Personlig vekst | Teknologi

Hvordan skal vi hilse pÄ hverandre etter pandemien?

Å hilse i den pandemiske mellomtilstanden er er blitt en affĂŠre med hĂžy risiko for pinlig avvisning. PĂ„ den lyse siden er det kanskje snart slutt pĂ„ Ă„ hilse med spisse albuer eller fothilsing som vipper deg av pinnen, bokstavlig talt.

hvordan hilse pÄ hverandre

Jeg er i villrede. Etter at den fysiske sosialiseringen sÄ vidt er i ferd med Ä gjenopptas etter pandemien, har et nytt dilemma oppstÄtt. Hvordan skal vi hilse pÄ hverandre?

Hvordan fremstÄ trygg og forutsigbar under hilseseremonien etter den keitete tilnÊrmingen vi har hatt den siste perioden.

Der jeg tidligere bare strakk ut hĂ„nden og hĂ„ndhilste, fĂžler jeg meg nĂ„ som en nyfĂždt kalv pĂ„ ustĂž bein. For ikke Ă„ snakke om alle dem som jeg klemte, av bĂ„de familie, kolleger og nĂŠre forretningsforbindelser. Lite er mer ydmykende enn nĂ„r du gĂ„r all-in for en klem, og den andre parten trekker seg demonstrativt unna.   

Lite koronavennlig hilsning

MÄten vi hilser pÄ hverandre er svÊrt ulik rundt omkring i verden. PÄ ABC Nyheter har de en fin oversikt over hilsemÄter i ulike land. Av de mindre koronavennlige nevnes:

  • Inuittene pĂ„ GrĂžnland hilser pĂ„ hverandre ved Ă„ presse bĂ„de nese og Ăžvre leppe mot hverandre.
  • I den afrikanske stammekulturen masai blir du faktisk ansett som uhĂžflig om du ikke spytter pĂ„ dine nye bekjentskaper!
  • Maoriene pĂ„ New Zealand hilser pĂ„ hverandre ved Ă„ trykke nesene sine mot hverandre fĂžr de deler sine dype Ă„ndedrag.
  •  SĂ„ har vi de ulike sĂžreuropeiske variantene, der man «kysser» hverandres kinn to eller tre ganger. Da jeg sist var i Spania, opplevde jeg at folk hadde gĂ„tt bort fra kyssing pĂ„ kinnene, i hvert fall midlertidig. NĂ„ var det avstand som gjaldt.

Å rekke tunge er greit

I fÞlge ABC Nyheter finnes det ogsÄ noen hilsemÄter som trolig har fungert helt i samsvar med avstandsrestriksjonene under pandemien:

  • I Japan er det vanlig Ă„ slĂ„ sammen sine egne hĂ„ndflater fĂžr man plasserer hendene foran seg og bĂžyer seg forsiktig overfor hverandre. BerĂžring anses nĂŠrmest som uhĂžflig.
  • Folk i Indonesia, spesielt beboerne pĂ„ Ăžya Java, skal lĂžfte hendene til omtrent hoftehĂžyde fĂžr den andre personen bĂžyer seg tilbake for Ă„ vise respekt.
  • I ferieparadiset Thailand plasserer man hendene sine sammen, som om man skal be, plasserer dem foran brystet og bĂžyer seg vagt. Jo hĂžyere posisjon pĂ„ hendene, dess mer respekt viser du den du hilser pĂ„.
  • Den tibetanske tradisjonen ved hilsing er rett og slett Ă„ geipe til hverandre ved Ă„ stikke ut tungen. Den for oss noe underlige tradisjonen, startet i sin tid opp for Ă„ vise andre at du ikke er en reinkarnasjon av djevelen, som visstnok skal ha en svart tunge.

Det vanligste er Ä respektere og forsÞke Ä tilpasse seg hilsemÄten der man befinner seg, kanskje med unntak av de mer kroppsnÊre variantene. Det kan ogsÄ vÊre at vi tilpasser oss i Norge nÄr vi fÄr gjester fra utlandet. Et generelt kompromiss vil vÊre Ä unngÄ at noen av partene opplever direkte ubehag.

Å vise respekt

I 2018 skulle jeg holde foredrag pÄ en lederkonferanse i Dubai for regjeringens Smart Dubai-organisasjon. Noen mÄneder i forkant skulle ledergruppen deres pÄ studiebesÞk til Norge og Danmark, og i den forbindelse ogsÄ besÞke oss i Miles pÄ vÄrt Oslo-kontor pÄ Bislett. Dyktige Innovation Lab i Stavanger var arrangÞr av studiereisen og ga oss verdifull innsikt pÄ forhÄnd.

Delegasjonen fra Dubai bestod av 6 menn og 4 kvinner, derav lederen Dr. Aisha Bin Bishr, som har doktorgrad innen teknologi og innovasjon. For Ä sikre at de skulle fÞle seg velkommen og fÄ en god opplevelse hos oss, spurte jeg arrangÞren om hvordan vi burde hilse pÄ dem nÄr de ankom kontoret vÄrt.

«Mennene kan du hĂ„ndhilse pĂ„ som vanlig, men kvinnene hĂ„ndhilser du pĂ„ KUN dersom de fĂžrst strekker frem hĂ„nden. GjĂžr de ikke det, presser du den ene hĂ„ndflaten mot eget hjerte og bukker lett.» Utfallet ble at jeg hĂ„ndhilste pĂ„ mennene og Ă©n av kvinnene, mens de resterende kvinnene ble bukket inn. Jeg opplevde denne tilpasningen som lite krevende, og som en fin mĂ„te Ă„ vise gjestfrihet og respekt pĂ„. For meg var det ikke viktig om hilsemĂ„ten var kulturelt, verdibasert eller religiĂžst betinget. 

Kronprinsens utstrakte hÄnd

Men det finnes andre som ikke hadde gjort sin research. Etter skyteangrepet mot moskeen i BÊrum i august 2019, besÞkte kronprinsen l-Noor Islamic Centre for Ä vise sin medfÞlelse. NRK.no skrev: «Mange bet seg merke i pressebildene, som viste at en ung kvinne ikke tok kronprinsens utstrakte hÄnd. I stedet hilste hun med hÄnden til hjertet og nikket til kronprinsen. De to andre kvinnene hilste ham pÄ lignende mÄte.»

 Episoden fremkalte en del politiske og kristenreligiĂžse utsagn av negativ karakter. Noen kritiserte kvinnene og kalte det til og med for snikislamisering (!). Uansett, pinligheten kunne lett vĂŠrt unngĂ„tt om det omfattende stĂžtteapparatet til vĂ„re kongelige hadde gjort jobben sin. Egentlig overraskende nĂ„r man vet hvor mange internasjonale besĂžk og relasjoner Kongehuset har hvert eneste Ă„r. Deres interkulturelle kompetanse burde vĂŠre blant de fremste.

Å hilse med spisse albuer

Tilbake til pandemien. Gjennom det siste halvannet Äret har mer eller mindre vellykkede og elegante hilsemÄter blitt testet. De fÞrste ukene prÞvde jeg meg pÄ «wuhan shake», der man vekselvis med hÞye og venstre fot berÞrer hverandres bein. Som en dobbel innsidepasning for Ä bruke fotballsprÄket. Denne hilsemÄten fikk imidlertid et kortvarig liv da stivbeinte nordmenn, uten sÞramerikansk salsa i blodet, stadig kom i ubalanse. Siden har hilsemÄten med spissede albuer overtatt, uten at dette ser sÊrlig mer elegant ut. Vi har derimot blitt rik pÄ unnskyldninger nÄr vÄre albuer bommer pÄ mÄlet. Den siste tiden har derfor mange av oss nÞyet oss med et kort nikk, et smil og en stilltiende, felles forstÄelse for situasjonen.

Mindre sykdom

OgsÄ etter pandemien bÞr kanskje vÄre tradisjonelle hilsemÄter revurderes. Helsefaglige eksperter har tatt til orde for at vi kanskje ikke skal gjeninnfÞre hÄndhilsing. Institutt for klinisk medisin ved UiO hevder at koronatiltakene har fÞrt til mindre influensa og dermed mindre hjertesykdom. Influensa er nemlig en velkjent utlÞsende faktor for hjertesykdom. Strenge koronatiltak kan ha bidratt til mindre influensa, og dermed fÊrre innleggelser.

Den 10. august skrev imidlertid VG at «Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent HÞie sier det ligger an til at vi kan klemme og danse og leve helt normalt igjen i lÞpet av neste mÄned, selv om corona-smitten Þker.» Til og med klemme altsÄ ...

Jeg, en klemmer

SÄ tilbake til mitt innledende spÞrsmÄl. Hvordan skal vi nÄ hilse? Selv har jeg ikke svaret, men jeg vil nok fremdeles strekke ut hÄnden. Det vil sikkert skje litt mer gradvis og sÞkende enn tidligere, nÊrmest slik at bevegelsen kan avsluttes med en hÄnd gjennom hÄret som i en bue, dersom den annen part ikke ser ut til Ä gjengjelde hilsenen. Med dette hÄper jeg Ä unngÄ ydmykelsen for begge parter.

NÄr det gjelder klemming, er nok retrettmulighetene mer begrenset. Jeg er imidlertid en uhelbredelig «klemmer», sÄ her mÄ jeg nok bÄde akseptere og forvente Ä gÄ pÄ noen smeller fremover. Er du derimot av samme sorten, kan du gjerne mÞte meg med Äpne armer, sÄ unngÄr vi alle misforstÄelser.

Mer som dette
AI deler arbeidsmarkedet i to

AI deler arbeidsmarkedet i to

AI skaper ikke ett nytt arbeidsmarked. Den splitter det gamle i to: De som bruker teknologien til Ă„ bli bedre mennesker, og de som bruker den til Ă„ bli mer effektive virksomheter. De fĂžrste er vinnerne.

One ring to rule them all . . .

One ring to rule them all . . .

Noen av oss bruker millioner pĂ„ Ă„ ikke dĂž. Andre — folk flest — lever til de dĂžr. Men teknologi og vitenskap kan gjĂžre at det blir lengre Ă„ vente enn forventet.

Hvor mye av livet opplever du – egentlig?

Hvor mye av livet opplever du – egentlig?

En venn mener universet opplever seg selv gjennom oss. Jeg er ikke sÄ sikker. Men etter en samtale med Luzilla slo det meg at spÞrsmÄlet kanskje er et annet: Hvor mye av livet vÄrt opplever vi egentlig selv?