«Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifter tel!»
Prøysen sa det så fint. Tydelige hendelser gir mulighet til å legge ting bak seg, og sette fokus på de blanke arkene.
Vi har alle hendelser i livet som markerer slike endringer. Det kan være skolevalg, menneskemøter, fødsler og dødsfall, jobbskifte, skilsmisser og annet som markerer en stopp og en start på tidslinjen.
Koronaen er en slik hendelse, og med en ekstraordinær kraft i seg, da den er et felles referansepunkt for store deler av verden.
En kraft i normalen
Når folk sier det skal bli godt å komme tilbake til normalen, så er det en kraft i det også. Det innebærer refleksjon om takknemlighet til det en hadde og et brudd med fokuset på misnøye med alt en ikke har.
Korona har forkortet mange menneskers liv, isolert sårbare eldre mennesker, bidratt til økonomisk ruin for mange og kanskje gjort oss alle mer utrygge på fremtiden. Negativt selvsagt, men det synliggjør også muligheter. Det var behov for en oppvåkning — vi måtte bare ristes litt for å våkne.
Påminnelse om verdier
Selv har jeg fått mer tid til å tenke nytt disse månedene. Jeg har kommet tettere på nye spennende mennesker, jeg har fått en påminnelse om de viktigste verdiene i livet, jeg har sett at jeg kan spare miljøet gjennom mindre fysiske møter og flere digitale treffpunkt.
Jeg har også fått en påminnelse om at intet vokser inn i den økonomiske himmelen.
Den lærdommen fikk jeg for såvidt under boligfallet fra 86-94, og senere i finanskrisen i 08/09, men det begynner å bli lenge siden. Kanskje var jeg igjen i ferd med å bli fartsblind.
Læring
En ting har jeg bestemt meg for å ta med meg som læring. Måten jeg ofte tenker og planlegger på er for tradisjonell. Fremtiden vil by på overraskelser jeg ikke kan planlegge.
Jeg må med andre ord trene på å både akseptere og kanskje til og med sette pris på «usikkerhet». Ordet er både skremmende og spennende. Det er verdien av spenning jeg må ha fokus på. Slett ikke lett, men sannsynligvis helt nødvendig.
