For tiden skrives det spaltekilometere med artikler og webinares i bytevis om å tilpasse oss hva som møter oss på «den andre siden». Post-covid! The next normal. Det har blitt alle moteords mor — den nye normalen!
For å forstå samtiden må man se på fortiden. Salige teologiprofessor Inge Lønning hevdet at den kollektive hukommelsen dessverre bare er fjorten dager.
Min skjønne farmor ble født i 1898 og gjennomlevde størstedelen av det tyvende århundre. Hun bodde i egen leilighet i mitt barndomshjem og for meg ble generasjonsbolig en gave. Veien var kort til hennes univers av historier. En svunnen fortid vi kunne snakke om i timevis.
Spanskesyken
Det var de dramatiske eller store hendelsene vi snakket mest om. Da de fikk elektrisk lys, om første verdenskrig, om da farfars arbeidsgiver som en av mange banker som gikk under på tyvetallet, om depresjonen, om da den lille familien måtte flytte til Arendal i 1929 for å hjelpe i familievirksomheten. Andre verdenskrig. Usikkerhet, redselen for å bli tatt av tyskerne. Frykten da tyskerne konfiskerte huset deres i 1944. Koreakrigen. Den kalde krigen. Vietnamkrigen. Cubakrisen skremte en hel verden. Frykten for atomkrig.
Det som gjorde sterkest inntrykk var hennes beskrivelse av pandemien i 1918-20. Spanskesyken kom til lille fredelige Norge og gjorde farmor redd, fordi unge (20-40) var mest utsatt. Bare i Norge døde femten tusen. Selv om hun brukte andre ord var remediet den gang som i dag – holde avstand.
Omveltninger
Da farmor var barn var ikke skolegang selvsagt, selv om Folkeskolen ble innført ti år før hun ble født. Ei heller høyere utdannelse, spesielt for kvinner. I dag har unge både en og to mastergrader. Og likevel får ikke alle jobb. Utdannelse har vært avgjørende for samfunnsutviklingen de siste hundre år.
Farmors eldste søster fikk stemmerett i 1913 og stemmerettsalder var 25 år. I dag er likestilling selvsagt for de fleste av oss. Man er på ingen måter i mål, spesielt ikke i andre deler av verden.
Forskning og utvikling ga over tid vaksiner som reduserte et utall risiki og utryddet enkelte sykdommer. Noen gjenoppstod. På noen tiår har Norge blitt verdensledende i kreftbehandling. Leger opererer i dag med roboter over fiberlinjer. Og vi har lenge kunnet klone mennesker.
Fra stabilitet til uforutsigbarhet
Fem tiår med kald krig ga demokratibevegelser i Øst-Europa momentum da Jernteppet falt, men fravær av demokratiske tradisjoner og rettsstaten har senere gitt grobunn for nasjonalistiske krefter. Rollene som supermakter er snudd opp-ned. Demokratiske valg blir trollet og manipulert av (u)synlige krefter med skjulte agendaer. Verden er uforutsigbar.
Da bilen for alvor kom til Norge på slutten av attenhundretallet gikk samtidig sporvognene i Kristiania fra hestekraft til elektrisk kraft. Farmors far var hovslager, men det var først på tyvetallet han «pensjonerte» seg. Det var ikke for mange biler, det var for få hester.
Jeg har et blekt minne om Tandberg og Jansen som kommenterte månelandingen i svart-hvitt i 1969. Førti år etter så vi rombilen rulle rundt på Mars i UHD. Din smarttelefon har flere millioner ganger mer datakraft enn Apollo 13.
På åttitallet lød dommedagsprofetien at vi ville «bli overflødige når maskinene tok over for alvor». I dag er IT global storindustri og har skapt millioner av arbeidsplasser.
De første bytes fløt gjennom internett på slutten av femtitallet, men nådde aldri farmors stue. Først på midten av nittitallet ble det tilgjengelig for Hvermannsen, med rare oppkoblingslyder. Den samme smarttelefonen er i dag telefon, stereo, TV, radio, kamera, klokke, kalender, postkasse, parkometer, avis, bank, kart, billett og mye annet. Mobilen og PC’en min kan skrive det jeg dikterer. Også kunstverden blir kullkastet når digitalkunst i dag selges i kryptovaluta.
Nettet har vært en stille revolusjon og teknologien som skal avløse 5G, er allerede utviklet.
Du er produktet
Nittitallets personverndebatt blir i dag pussig, all den tid jeg ukritisk krysser av for å «aksepterer betingelsene» og dermed gir noen tillatelse til å lagre og videreselge dine adferdsdata. De betaler deg ikke én krone. Du er råvaren og produktet.
De største IT-aktørene har eksistert få tiår, men er i dag noen av verdens største og mektigste selskaper (som også gir utfordringer). Veksten i antall unicorns (startups verdt over $1 mrd.) er eksponentiell, med dominans av teknologiselskaper. «Størst» gjelder ikke lenger, men raskest på å respondere på endring og raskest på innovasjon.
Velstand
Da farmor ble født var forventet levealder i Norge rundt femti år, åttito i dag og åttiseks i 2050. Hun ble enke i 1949, men selv med farfars livspolise måtte min far understøtte henne. På sekstitallet fikk hun enkepensjon, men økonomisk verdighet hun først da Folketrygden ble innført i 1967.
Tross velstandsøkning var farmor aldri oppe i et fly, ei heller kom hun til utlandet. Jeg fløy til London som tolvåring og mine barn hadde vært på flere kontinenter før de var ti år gamle.
Fra å være et fattig land på femtitallet gikk Norge til å bli et av verdens rikeste og beste land å bo i.
Fra vi fant olje tok det et kvart århundre før Oljefondet ble etablert og ytterligere et kvart århundre senere har fondet i skrivende stund en verdi på ufattelige NOK 10.625.214.954.448.
Ny normal hver gang
Fra farmor ble født og frem til i dag har vi opplevd en hyper-evolusjon. Lite merkbart fra dag til dag, men dramatiske endringer over tid. Særlig de siste fem tiår. Tidvis ble evolusjonen forstyrret av brå og dyptgripende dramatiske hendelser, som satte avtrykk i historiebøkene. Samfunnsutviklingen fikk samtidig et puff i en annen retning eller endret styringsfart. Og hverdagen kom tilbake hver gang, bare litt annerledes. Dess mer integrert vi ble globalt, dess raskere kom vi oss på bena hver gang noe skjedde.
Og så kom koronaen og forstyrret oss. Bråstopp. Den berører alle mennesker på kloden. Vi fikk smake på følelsen av frihetsberøvelse og at vi ikke er i kontroll. Nok en gang vil vi komme oss på bena.
Nye muligheter
Imidlertid kom ikke utfordringene vi står overfor i dag med eller av koronaen, men har vært her en god stund. Vi somler bare. Fremover dreier det seg ikke om hvordan vi organiserer hjemmekontor tre dager i uken på Teams, men det å drive innovasjon i en tid verden aldri har sett maken til. Den teknologiske revolusjonen snur opp ned på forretningsmodeller, kompetansekrav, samfunnet, vårt levevis og enkelte «tyngdelover».
Menneskene i organisasjonene vil måtte ha andre holdninger og evner enn hva vi i dag vektlegger. Vilje og evne til læring blir viktigere enn hva man kan i dag. Organisasjonsevne, fleksible organisasjonsformer og bærekraft vil bli konkurransefortrinn.
Å tilpasse seg vil ikke være (godt) nok fremover. Det blir for defensivt og den markedsdrevne overlever neppe lenge. Vi må være smartere og raskere enn konkurrentene våre. Kvintessensen er å se muligheten før den byr seg, og før konkurrentene gjør det. Da snakker vi ikke om en ny normal, men om nye muligheter.
