Har du noen gang opplevd at du etter å ha omtalt en kollega, kunde, samarbeidspartner eller konkurrent med begeistring, får et svar tilbake av typen: «Nå ja, det er ikke så bra heller, jeg har hørt at andre har helt andre erfaringer…»?
I slike situasjoner kan det være nyttig å ta et skritt tilbake og spørre seg selv: «Hva var det egentlig jeg opplevde nå?»
Årsakene til en avmålt respons kan være mange, og her er noen av dem:
En helt reell erfaring
Den andre sitter på sine egne erfaringer som forteller en helt annen historie, gjerne fra en annen situasjon og med andre rammer eller roller.
De fleste av oss har flere sider som vi spiller ut ulikt alt etter hvem vi har med å gjøre, og hvor vi selv befinner oss i eget liv.
Kan hende har de to møttes i en helt annen setting, der maktbalansen var annerledes enn den du har med vedkommende i dag.
Egen utrygghet eller sjalusi
Den vi snakker med, kan oppleve egen posisjon utfordret når vi trekker fram andres positive egenskaper, og se på den omtalte som en trussel, eller også som en representant for noe uoppnåelig.
For hvorfor har vi trukket fram opplevelser med denne personen som spesielt positive? Innebærer det at vi er i ferd med å gjøre noen justeringer på egne prioriteringer framover? Hva vil det i så fall bety for den som nettopp kom med sine motforestillinger?
Fra dette perspektivet blir det fort fristende å nyansere bildet med formål å få den vi snakker så varmt om, ned fra «pidestallen» og tilbake i mengden av helt ordinære mennesker.
Tredjepersonserfaring
Samtalepartneren vår kan ha hørt andre fortelle om sine frustrasjoner rundt den vi snakker om, og dermed fått et unyansert bilde av vedkommende, uten å tenke over at hun eller han bare sitter på en flik av sannheten, basert på historier andre har valgt å dele.
Som barn leste jeg alt jeg kom over i huset, uansett om lesestoffet var ment for meg eller ikke. En liten rubrikk i et ukeblad satte seg fast i hodet til en 12-åring, men først som voksen forsto jeg hvor sant det jeg leste, var:
«Mors råd til en nygift datter: Fortell meg aldri når du har kranglet med mannen din. Hvorfor? Fordi du kommer til å tilgi ham, men det gjør ikke jeg.»
Dette er et godt råd også i arbeidslivet. En person som i en gitt situasjon har behandlet en av «våre» dårlig, bruker lenger tid på å snu oss enn på å snu den som har blitt utsatt for behandlingen. De to har ofte hatt en mer balansert og sammensatt relasjon over tid, enn vi som tredjepart er klar over.
Er det jeg som er naiv?
En sjelden gang kan det være at vi selv er utrolig naive. Da kan advarselen om at vi kan ha møtt en ulv i fåreklær, være på sin plass.
I denne situasjonen skal vi være takknemlige for venner og kolleger som hjelper oss å pusse brillene våre, slik at vi ser hva som faktisk foregår. Med gode venners hjelp kan vi unngå å bli lurt av en person, som i møte med oss har sin helt personlige agenda .
Hvordan vet vi forskjellen?
Det enkleste analyseverktøyet her er å stille noen åpne oppfølgingsspørsmål:
- Kan du si litt mer om det du har hørt?
- Er det noe du selv har erfart, eller har du det fra andre?
- Hva tenker du om det du har hørt?
- Hvordan stemmer det med dine egne erfaringer?
- Hva tenker du at denne personen er god på?
- Kan det være noe vi ikke ser her?
Disse spørsmålene kan føre til en nyttig samtale der vi begge får tilført noen nye perspektiv når det gjelder samspillet mennesker imellom generelt, og synet på den som er tema for samtalen, spesielt.
Det kan også komme til en ekstra bonus i form av vi begge går ut av samtalen med økt selvinnsikt.
