Den kommunale økonomi settes for tiden på prøve. Ordføreropprøret den 22. januar i år i Larvik samlet representanter for 120 skattefattige kommuner. Mange av disse kommunene får ikke nok inntekter til å kunne levere hverken lovpålagte eller forventede tjenester. Spesielt utfordrende er økende antall unge med rapportert dårligere mental helse, økende utenforskap og uføregrad samt kostbare spesialtiltak for utsatte barn.
Eldrebølgen nevnes også. At eldre lever lenger er blitt en utfordring som følge av det store antall fødte barn etter andre verdenskrig og en sterk reduksjon av antall fødte barn de siste tiårene. De siste 20 årene har gjennomsnittsalderen økt med 5 år. Forholdstallet mellom eldre og unge er under rask endring.
Pensjonsreform
For å bøte på den økonomiske utfordringen på nasjonalt nivå er det forhandlet fram en pensjonsreform som øker gjennomsnittsalderen for når man gå av med pensjon. Dette betyr i praksis at eldre blir bedt om å fortsette som før og at yngre i dag må innstille seg på å arbeide lenger. Det handler om litt mer kvantitet uten at man egentlig ser på kvaliteter i arbeidsliv og samfunn.
Den økonomiske utfordringen er ikke den samme lokalt. I en kommune er økte pensjonsinntekter overføringer som leder til lokal velferd, forbruk og skatt. Utgiftene til lokal pleie- og helsetjeneste er også i hovedsak lønnsmidler som igjen bidrar til lokal økonomisk verdiskapning. Mange eldre pensjonister er langt ifra en utgiftspost i en kommune.
Ny kunnskap om tilrettelegging for hjemmeboende eldre samt ny teknologi vil tvinge fram nye måter å ta vare på eldres velvære og integritet uten innleggelse på sykehjem. Det vil være behov for mye arbeidskraft, ny kompetanse og en tilsvarende endrede forventninger hos eldre og pårørende. Dette er en krevende omstillingsprosess for mange. Utfordringen innbyr også til å stille spørsmålet om hvordan friske eldre kan være en del av løsningen.
Selvpåført alderisme
Mange eldre har en arbeidsevne som gjør det mulig å bidra. Det sies ofte at dagens 60-åringer har en helse som man før så hos 50-åringer. Eldres opplevde livskvalitet øker helt opp til slutten av 70-årene og reduseres først når helsen setter begrensninger i livsutfoldelsen. Imidlertid har den offentlige samtale et sterkt fokus på eldre som et problem og kostnad. Dette kan lett bli oppfatninger som eldre tar til seg og fører til tilbaketrekking og negativt selvbilde. Selvpåført alderisme kalles denne form for aldersdiskriminering.
Vi finner også ofte en holdning hos pensjonister om at de nå etter et langt arbeidsliv fortjener å nyte sitt otium på egne premisser. Men, det er tid for å utfordre denne holdningen. Vi mener at det er tid og anledning for eldre å bidra og ta ansvar i samfunnet. Her trengs en holdningsendring både hos eldre og alle andre i samfunnet. Vi trenger eldre som byr på seg selv som en del av løsningen.
4 områder for verdiskaping
Hva skal til for at eldre kan bli mer verdiskapende i en kommune?
Eldre kan bli mer verdiskapende på flere ulike områder. Nå er det viktig at vi arbeider med alle disse områdene for å skape et mer livsbejaende samfunn for eldre og samtidig bidra til et samfunn preget av livskvalitet for alle. Det er 4 områder som har et stort potensial. Det er komplekse problemstillinger med mange aktører. Nå må vi starte slik at vi ikke mister flere år med manglende kreativitet.
- 55+ i arbeidslivet: Eldre utsettes for aldersdiskriminering. Dette fører til dårlig utnyttelse av kompetanse og manglende opplevelse av anerkjennelse for de som er i arbeid. Det fører til store utfordringer for 55+ som sliter med å komme inn i et nytt arbeidsliv. Dette er et område som Senter for Seniorpolitikk er gode til å adressere. Næringslivet må gi dette området økt oppmerksomhet, bidra til holdningsskapende arbeid, økt kompetansebygging og endring av praksis.
- Eldres entreprenørskap som økonomisk verdiskapere: Eldre har en ressurs som kan benyttes som veileder, mentor, styremedlem og investor. Eldre etablerer nye selskaper som har bedre suksessrate. Eldre kan også være en betalt fleksibel arbeidsressurs som f.eks. gjennom selskap som Seniorene AS. I dag er det mange regler knyttet til pensjon og trygd som i praksis fører til at eldre ikke byr seg fram til inntektsgivende arbeid da det kan få negative konsekvenser på trygd og pensjon. Eldre sitter med en betydelig kompetanse som kan anvendes for andre grupper som for tiden er i krise. Et veldig relevant spørsmål er «Hva skal til for at aktive eldre kan bidra til å få unge ut av utenforskap og inn i arbeidslivet?
- Eldre som forbrukere. Eldres økonomiske bidrag i et lokalsamfunn er gjennom pensjonsgivende inntekt som går til skatt og forbruk. Hva skal til for at flere eldre bruker midler i et lokalsamfunn? Hva gjør næringslivet lokalt for å legge til rette for eldres forbrukspreferanser? Eldres økning i utenlandske flyreiser er ikke et slikt lokalt bidrag. Investeringer i boliger og tid anvendt i klima-attraktive ferieland, er heller ikke noe som bidrar til forbruk og økonomisk vekst lokalt. Hvordan gjøre lokalsamfunnet attraktivt hele året for eldre med stor økonomisk deltagelse, er en problemstilling som må adresseres av både nærings- og kulturlivet. Eldre bør være spesielt bevisste og ansvarlig at denne type økonomiske vekst ikke bidrar til å forsterke klima-krisen. Der har etterkrigsbarna allerede gjort nok skade for fremtidige generasjoner. Nå er det mer ønskelig at vi går på konserter, vedlikeholder hus, er aktive i sosiale relasjoner og klipper håret til hverandre.
- Eldre som verdiskapere i samfunnet. Det skapes store verdier i et samfunn utenfor den økonomiske rapporteringen som ligger til grunn for det mye omtalt brutto nasjonalprodukt. Frivillig sektor og familiær støtte på tvers av generasjoner er eksempler på det. Eldre som selv sørger for å ha et godt og livsbejaende liv, er også verdiskapende. Tross alt, økonomisk verdiskapning er et middel, samfunnets målsetting et mest mulig godt liv for mennesker i den tid vi har fått tildelt her på jorden. Verdien av eldre som ansvarlige verdiskapere for seg selv og andre er en viktig og betydelig del av samfunnets verdiskapning utover den økonomiske verdiskapningen.
Eldrebølgen: En positiv utfordring
Det er nevnt 4 områder som på ulike måter kan forandre kvaliteten for alle i et lokalsamfunn. Felles for de fire områdene er samfunnets holdninger til eldre, inkludert de eldre selv. Det handler om en bred forståelse av verdiskapning. Og det handler om å møte eldrebølgen som en positiv utfordring og ikke bare en mulig kommunal kollaps.
Vi vil vinne mye ved å spørre oss hva lokalsamfunnet taper ved å fokusere på det negative ved at vi har lykkes med å leve lenger. Det finnes et alternativt perspektiv: Å se på økt levealder som en mulighet for en livsbejaende verdiskapende aktivitet for eldre til nytte for alle.
