«Den eneste konstanten er endring.» «Aldri har ting endret seg så raskt som nå, og aldri senere vil ting endre seg så sakte som nå.» «Endring er bra for deg, og for oss. Vær så god, gå først du.»
Klisjéene og ironiene knyttet til endring er mange. «Change is good. You go first!», sa en evig vitsetegning. «The only constant is change!», stod det så kjekt på powerpointene til de innleide endringsagentene. «BOHICA! … Bend Over, Here It Comes Again!», mumlet du sarkastisk mellom sammenbitte lepper.
Så kom viruset, og endret alt.
Og deretter ble det stille.
Isolasjon. Stagnasjon.
Desperasjon?
Det deilige ordet
Nesten et år inn i koronaens tid sitter titusenvis av arbeidstakere alene på hjemmekontoret. Glemt er tidligere tiders uendelige endringstretthet. Det eneste de drømmer om nå er nettopp dette utskjelte, deilige lille ordet: endring.
Finnes det en bedre tid å drive endringsledelse enn nå?
Vi lever i en VUKA-verden, en verden av volatilitet, usikkerhet, kompleksitet og ambiguitet, ble vi fortalt for noen år siden, da nye forretningsmodeller drevet fram av nettet var skumle greier som skulle snu opp ned på alt.
Så kom viruset, og snudde opp ned på alt.
Alle de nye måtene VUKA-folket fortalte oss vi skulle jobbe på tok vi i bruk over natten.
Vi trengte ingen endringsagenter.
Men vi trenger dem nå.
Spørsmål. Ikke svar
Dog har jeg en mistanke om at endringsledelse ikke er hva det en gang var.
Hvordan driver man endringsledelse i en pandemi? En tid hvor alt ble så annerledes at alt, inkludert endring, stoppet opp?
Jeg har ikke svarene, bare spørsmålene, men jeg har et håp om at noen av dere som blir med på dagens nettmøte kan gjøre meg og andre litt klokere.
Ses der?
God tirsdag.
