En gang på siste halvdel av 80-tallet, mens jeg var fersk journalist i Computerworld, dro jeg ut til Sandvika for å høre en keynote på Software-konferansen, den tids største IT-arrangement. (Det var den gang IT fremdeles var «EDB»).
Etter keynoten gikk jeg backstage for å se om jeg fikk et spontant intervju med taleren. Ut fra scenen og inn på bakrommet kom en ung mann, noen få år eldre enn meg. Han var tynn, med store briller som dekket halve ansiktet, og når han snakket var det med en uvanlig høy «pitch» i stemmen.
Jeg strakk ut hånden og presenterte meg.
«Hello mr. Gates», startet jeg. «Would you have a few minutes for a few questions?»
Det hadde Bill Gates. Vi fikk en fin prat. Jeg fikk forsiden av Computerworld.
På samme sted
Vi var omtrent på samme sted i livet den gang, Bill og jeg. Tidlig i karrieren, med alle muligheter foran oss.
Selv hadde jeg stor tro på meg selv, men var ikke helt sikker på hvordan det skulle gå med ham.
Få år senere, i juni 1995, var Bill på forsiden av Time Magazine.
«Master of the Universe» var tittelen.
Jeg noterte meg det, der jeg fremdeles satt og skrev mine artikler.
Etter bølgen
Noen år senere skrev jeg en kommentarartikkel for digi.no i anledning lanseringen av efaktura. Tittelen var «Bankkunder? Skru dem for alt de er verdt». Jeg hadde glemt artikkelen helt inntil Per Harald (Pelle) Strøm fra Nets (fusjonert med Bankenes Betalingssentral, om du husker den) tok kontakt med meg og minnet meg på hva jeg hadde skrevet.
Jeg leste artikkelen på nytt, og konstaterte at jeg nok ikke hadde hatt stor tro på løsningen. Jeg mintes at jeg strengt tatt heller ikke hadde hatt så stor tro på bankenes omstillingsevne i en tid hvor det ble stadig tydeligere at nye, kjappe utfordrere ville spise av det fete kjøttet deres som en grådig flokk pirayaer som går løs på en syk hval.
Da efaktura ble lansert i 2001 slikket verden fremdeles sine sår etter dotcom-boblen. Det var for sent å ri bølgen, selv om forretningsidéen som sådan var en like håpløst vill drøm som et hvilket som helst dotcom-eventyr.
Men jeg er ikke sikker på om det hadde eksistert i dag om det var blitt unnfanget på opptur, snarere enn på nedtur.
Det er 20 år siden lanseringen og artikkelen. Det Pelle ville var å invitere meg til en samtale på scenen på markeringen av jubileet. Den samtalen ble gjennomført i går, i et arrangement i regi av Nets nye eier, Mastercard, som for to år siden la 2,85 milliarder euro på bordet for å kjøpe deler av selskapet, efaktura inkludert, i det som vel er det største salget av norsk teknologi til utlandet så langt.
Jeg noterer meg det, her jeg fremdeles sitter og skriver mine artikler.
Amaras lov
Bill Gates skal, med utgangspunkt i «Amaras lov», en gang ha sagt at «vi overvurderer endringene som vil skje i løpet av de neste to årene, men undervurderer endringene som vil skje de neste ti».
At bankene har greid seg gjennom siste 20 årene, og faktisk styrket seg, var ikke helt åpenbart sett fra et ståsted rett etter årtusenskiftet. De utallige angrepene på forretningsmodellene har gjort næringen mer smidig og motstandsdyktig. Det samme kan vi konstatere har skjedd i andre industrier som det nesten var umulig å se hadde livets rett på midten av 90-tallet og begynnelsen av 00-tallet. Mediebransjen er en av dem.
Uten det perspektivet på årene som har gått, ville jeg i dag, her jeg sitter og skriver mine artikler, lett gått i fellen å spå bankene nedenom og hjem innen de neste to årene (eller maks ti, for å hensynta Amaras lov). Stadig større deregulering av tjenester, fremvekst av kryptovaluta og konkurranse fra aktører som Apple, Google og Paypal er bare noen få av skyene i horisonten.
Men da ville jeg vel bare sitte her om ti år og skrive mine artikler, mens jeg noterer meg i sideblikket at nei, det gikk ikke akkurat slik jeg trodde.
Krisens oppside
Hvor vil jeg med dette?
Det har noe med både spådommer og kriser å gjøre. Krisen som fulgte etter dotcom-sprekken var en tragedie på kort sikt, men en fødselshjelper for en ny fremtid på lang sikt. Uten den hadde vi antagelig ikke hatt produkter og tjenester vi i dag tar som en selvfølge. Gjennom tiårene jobbet de kriserammede som fremdeles stod på beina seg opp og frem og la grunnlaget for samfunnet vi har i dag.
Teknologien la også grunnlaget som har gjort det enklere for samfunnet å takle den nyeste krisen, Covid-19. Bare tenk deg en pandemi i en tid med oppringt internett med maksfart på 2.400 bps.
Covid-19-krisen kommer også til å gjødsle fremtidens suksesser, og markerer, tror jeg (nå spår jeg igjen) et paradigmeskifte for hvordan vi behandler planeten vi bor på. Vi er på vei til å være på rett vei nå. Det går bra.
Så følg med. Ny etterpåklokskapsrapport kommer en tirsdag morgen i 2041, sånn omtrent.
God tirsdag.
