Syklist i Oslo:

En lek med døden

tirsdag 25. april 2006

Sykling i Oslo er blitt enklere. Her er et tidsbilde fra 2006.

Jeg inntar fartsvidunderet. Forventningene er spent til bristepunktet. Spenningen er til å ta og føle på. I det maskineriet begynner å rulle, kjenner jeg det knaker i leddene. Farten øker raskt.

Jeg er omgitt av stål og metall på alle kanter. I øyekrokene noterer jeg meg kjølig hvor kort avstand det faktisk er mellom liv og død.

Mitt liv.

Og min død.

Men snart svikter sideblikket. Det går fortere og fortere. Nå må det fokuseres 100 prosent på det som ligger foran. Adrenalinet pumper ut sin sitrende skjelvende spenning i hver minste avkrok av kroppen.

Nei! Dette er rått! Hjelp! Her kommer en utvendig loop! Jeg vil aaaaaaaav .... au!

San Andreas

Nei, dette er ikke en test av det nye speed-monsteret på Tusenfryd.

Jeg speeder nemlig gratis.

Jeg er syklist i Oslo.

I stedet for loopene på speed-monsteret, møter jeg Oslo-gatene kast-i-kast formidlet av en nesten usynlig forsenkning som skrår over veibanen, som en lokal San Andreas-forkastning i jordskorpa.

San Andreas sender meg sidelengs retning fronten av 37-bussen. Ikke så høyt til værs og like raskt som på Tusenfryd, men til gjengjeld sykler jeg uten sikkerhetsbelte.

(Heldigvis, så mange ganger jeg har vært nødt til å evakuere sykkelen i fart i det en sykkelblind bilist finner det for godt å krysse sykkelvei og fortau uten å vurdere muligheten for syklister og fotgjengere på stedet.)

For nå har snøen gått fra Oslo, og jeg har funnet fram min kjære offroader.

(Her i hovedstaden i gamle, steinrike Norge nytter ikke noe annet enn offroadere. Skal du sykle på smale dekk, må du ut i distrikts-Norge, hvor de asfalterer veiene sine iblant.)

Siste sortering

Syklister er absolutt siste sortering i Oslo-trafikken. Sykkelstier, i den grad de finnes, er muligens asfaltert et sted under all singelen som de strødde i veibanen for bilene i vinter.

(Nå som singelen ikke trengs for bilene lenger, er det jo det naturligste i verden å sope det ut i sykkelstiene ved siden av.)

Under singelen er hullene i asfalten mange og livsfarlige.

Erfaringen har lært oss at det noen tror er en trygg ferdselsåre for tohjulte i virkeligheten er en utspekulert syklistfelle.

Ja, ofte (men slett ikke alltid) er sykkelveien bilfri. Til gjengjeld finner de som lager veier og slikt det gjerne for godt å terminere sykkelstiene på måfå, eller grave store, umerkede hull i dem, eller dekke dem med snøen og grapset de måker bort fra den hellige bilveien.

Jeg er ikke alene om å klage på dette.

Statsminister Jens Stoltenberg er enig med meg.

(Han lovte at det skulle bli orden på de håpløse sykkelveiene i Oslo da han søkte stillingen som statsminister i høst).

Jens påpeker i Aftenposten: «Flere steder slutter en sykkelsti midt i et farlig veikryss. Mange steder er det ikke ordentlige sykkelveier, det er bare malt en hvit stripe på veien slik at parkerte biler ofte står i veien, det blir jo bare helt feil.»

Farlig grønt lys

Det er ikke så ofte jeg er enig med Jens, men den uttalelsen kan jeg jammen stille meg bak.

Etter en lang og farefull og halsbrekkende karriére som syklist i denne byen er jeg et (fremdeles) (bank i bordet) levende vitnemål om at her snakker Jens sant.

Syklister er hatobjekt nummer én både for bilister og fotgjengere.

Bilistene misunner oss fordi vi kommer raskere frem enn dem, og hater oss fordi vi snirkler oss mellom bilene og passerer krysset på rødt lys.

Det de ikke har forstått er at såfremt det er klar bane, så er det tryggere å sykle på rødt lys enn på grønt. Når du sitter der på en meter sykkelsti malt opp med glade hvite striper ved siden av kjørebanen, og alle bilene, trailerne og bussene og - verst av alt - trikken - får grønt lys, så er det siste stedet du ønsker å være midt i blant dem.

(Det er antagelig de samme menneskene som lager sykkelstier som har programmert de såkalte «grønne bølgene» i trafikklysene. De er grønne dersom du kjører bil og gasser på sånn at du kjører 5-10 km raskere enn fartsgrensen. Det vet erfarne bilister, og gir full pinne når lyset blir grønt. Hvis ikke blir neste lys rødt akkurat i det de kommer. Dette gjør det ikke mindre farlig å sykle på grønt.)

En lek med døden

Men desperate bilister er en ting. De digre to-leddete bussene er verre. Møter du en av dem, så forhold deg til den som du ville forholdt deg til en Tyrannosaurus Rex:

Skygg banen.

For står det en buss på bussholdeplassen og du sykler forbi den, kan du vedde på at etter å ha passert 20 meter buss, blinker den ut til venstre og kjører, helt uten hensyn til hva som måtte befinne seg ved dens side.

Men verst av alt er trikken. Trikkeførere som ikke kan kjøre rundt feilparkerte biler og sånn, men må holde seg på skinner, de er nok ofte svært sinte og gretne når dagen går mot slutten.

Aggresjonen tar de kanskje ut på andre trafikanter, og syklister er nok også her en favoritt.

Derfor er enkelte veier som deler trasé med trikken en lek med døden.

Sykler du for eksempel over rundkjøringen ved Bislett og videre oppover Theresesgate er du fanget i en kilometerlang trikkefelle.

Det er trikkeskinner i hver retning, og du har kanskje 50-60 cm klaring mellom trikkeskinnen og en fortauskant som er 20-30 centimeter høy.

«På vei opp Theresesgate ... blir minnene om den gang du løp okseløpet i Pamplona en fjern og koselig drøm»

Når du strever deg oppover bakken og med et hugg av angst i brystet hører den karakteristiske summingen av trikken et stykke bak deg, blir minnene om den gang du løp okseløpet i Pamplona en fjern og koselig drøm.

Gi meg heller 10.000 okser enn én trikk på vei til Riskhospitalet.

Det finnes bare én løsning: Sykle alt hva remmer og tøy kan holde.

Bare pass på å ikke komme for nære de superglatte trikkeskinnene, eller hullene frosten har lagd rundt dem i løpet av vinteren.

Trikkens nådeløse jakt på syklister i Theresesgate er en av grunnene til at det å sykle på rødt her i Oslo simpelthen er en overlevelsesstrategi.

Her er rødt lyst betydelig tryggere enn alternativet.


(Opprinnelig publisert i Startsiden Neste Klikk)

Mer som dette

Zoro

Konseptet «hund»

Vi har knekt atomets gåte. Vi har kartlagt genomet, temmet elektrisiteten, bygget globale nettverk av informasjon. Nå går vi her ...
Ibsenmuseet

Ibsenmuseet

Guidekurset besøkte Ibsen-museet 29. oktober 2025, og ble guidet rundt av den fenomenale Bergljot Geist. Her er et sammendrag, bilder ...
Skimuseet og den fascinerende norske skihistorien

Skimuseet og den fascinerende norske skihistorien

Under Holmenkollen, der snøen ofte ligger litt hvitere og historiene litt tykkere, finner du Skimuseet. Her står en Snøhetta-fasade inspirert ...
Motivasjon, in­spira­sjon ─ og det sa...s hjemme­kontoret!

Motivasjon, in­spira­sjon ─ og det sa…s hjemme­kontoret!...

Seks måneder etter korona er dugnadsånd erstattet med frustrasjon på grensen til aggresjon. Hva gjør vi nå? ...

De siste sakene

Høyesterett avklarer innsynsrettens rekkevidde

Høyesterett avklarer innsynsrettens rekkevidde

Etter konsultasjonen ble det sendt en bekymringsmelding. Foreldrene ville vite hvem som hadde signert journalen. Det er deres rett, har ...
One ring to rule them all . . .

One ring to rule them all . . .

Noen av oss bruker millioner på å ikke dø. Andre — folk flest — lever til de dør. Men teknologi ...
Hvor mye av livet opplever du - egentlig?

Hvor mye av livet opplever du – egentlig?

En venn mener universet opplever seg selv gjennom oss. Jeg er ikke så sikker. Men etter en samtale med Luzilla ...
Mer enn 50 danske kommuner får refs for bruk av Googles produkter

Mer enn 50 danske kommuner får refs for bruk av Googles produkte...

51 kommuner får stryk for bruk av Google. California vurderer varslingssystem. Amazon registrerte ulovlig om ansatte i Italia. WhatsApp vant ...
Er vi i ferd med å vinne krigen mot kreft?

Er vi i ferd med å vinne krigen mot kreft?

Kreft er fortsatt en av de vanligste dødsårsakene globalt. Men risikoen for å dø av kreft har falt markant de ...
Den nye, proaktive søvnteknologien skal få deg til å sove godt, enten du vil eller ikke

Den nye, proaktive søvnteknologien skal få deg til å sove godt, ...

Søvnteknologien står ved et veiskille. Til nå har teknologien nøyd seg med å observere oss. Nå forsøker den å gripe ...
Våre ulike virkeligheter

Våre ulike virkeligheter

To mennesker kan oppleve samme virkelighet – og faktisk se noe helt forskjellig. Bokstavelig. Dette hinter om hvor lite vi ...
Munnen som oversett systemisk risikofaktor

Munnen som oversett systemisk risikofaktor

I en podcast fra longevity.tech utforskes koblingen mellom oral helse og generell livslengde, og det tradisjonelle skillet mellom tannpleie og ...

Pin It on Pinterest

Share This