En flyktning fra Europas siste diktatur irriterer svensk nyhetsmonopolist med å vise hvordan demokrati og ytringsfrihet fungerer i Internett-alderen.
Det svenske nyhetsbyrået TT har fått en sint hviterusser å hanskes med. For Dmitri (31) har tatt rollen som «den femte statsmakt» i forhold til utenriksdekningen i svenskenes parallell til NTB.
Dmitri Vasserman demonstrerer helt alene hvordan en blogg kan gjøre en forskjell i nyhetsdekningen til mektige nyhetsorganisasjoner.
På sin blogg TT-kritik følger Dmitri det TT skriver med argusøyne, og påpeker det på sin blogg dersom nyhetsbyrået gjør feil, eller bruker partiske og ladete ord og uttrykk.
Politisk asyl
Dmitri kom fra Hviterussland til Sverige i 1996. Han studerte matematikk i hjemlandet, samtidig som han jobbet som distribusjonsansvarlig for to opposisjonelle aviser. Han var også aktiv i den venstresionistiske ungdomsorganisasjonen ha-Shomer ha-Tzair, som er nært knyttet til den israelske fredsbevegelsen.
Til slutt måtte han forlate landet, og søkte politisk asyl i Sverige.
– Da jeg kom til Sverige var tanken min å oppgi alt politisk arbeid, både når det gjelder Hviterussland og israelpolitikk, forteller han til Neste Klikk.
– Jeg ville slutte å kjempe, og heller satse på min familie og karriére. Men i og med begynnelsen på terrorbølgen i oktober 2000 raste min verden sammen.
Skuffelsen var knyttet til utviklingen i Midt-Østen:
– Dels innså jeg at alle mine premisser i forhold til den israelske fredsbevegelsen var falske, og jeg var rede til å støtte palestinerne i deres streben etter nasjonal selvstendighet ved siden av Israel, men det viste seg at PLO ville bygge en stat i stedet for Israel, på hele det jødiske landet.
– Dels ble det klart for meg hvor mye irrasjonelt hat mot det lille jødiske landet det fins på venstresiden i Sverige. Israelhatet var limet som holdt sammen ulike venstrefraksjoner som ellers ikke ville hatt så mye å være enig om.
Hatet kom ikke fra det tomme intet, det ble dyrket fram med øredøvende propaganda som ble fremstilt som nyheter.
Da forstod jeg at jeg heller ikke kan leve i Sverige uten å engasjere meg.
Ulike virkeligheter
TT som tema har opptatt Dmitri siden 2001, da han mente å ha oppdaget vesentlige forskjeller mellom TTs og internasjonale mediers nyhetsutvalg og faktapresentasjon fra Midt-Østen.
– Ordvalget i TT-telegrammene var merkelig: terrorister som slaktet sivile ble kalt for «aktivister» eller «motstandsmenn», kildekritikken var ubetydelig hva gjaldt palestinske kilder, mens israelske kilder ble gjengitt med tvilsomme undertoner, sa Vasserman i et intervju med nettmagasinet Captus.
Han viser blant annet til en artikkel med bisetningen som beskrev en typisk selvmordsbomber som «en forpint leirbeboer fra Gaza eller Vestbredden som gjorde slutt på sitt av Israel ødelagte liv gjennom et siste trassig fyrverkeri».
Dmitri begynte sin overvåkning av TTs redaksjonelle sidesprang ved å sende epost til redaksjonen hver gang de skrev på en kritikkverdig måte. Senere startet han bloggen sin.
TTs reaksjon har vært varierende, fra å innrømme sine feil, til å drive indirekte påtrykk.
– I oktober 2002 viste en bekjent meg et brev fra TT som ble sendt til hans arbeidsgiver omtrent samtidig som min nærmeste sjef plutselig ba meg om ikke å bruke selskapets epost tiil offentlig virksomhet, sier Dmitri.
Ekstremist?
Brevet var skrevet av daværende utenrikssjef Jan Winter. Winter brukte blant annet ordlyden «ingår i en grupp företrädelsevis judar som envetet propagerar för Sharonregeringens politik gentemot palestinier»».
– Senere i brevet antydet han at min bekjent var på vei til å utvikle seg til en ekstremist, forteller Dmitri.
«<...>s brev är väl inte kränkande men vår erfarenhet av hur dessa skribenter brukar utveckla sig, så kanske samankopplingen med <...>s brevadress inte är så lämplig.»
– Jeg og min bekjente er langt ifra ekstremister, sier Dmitri. – Jeg bare syns nyhetsrapporteringen skal gå riktig for seg.
Nå om dagen er TT-strategien å tie ham ihjel.
– Lenge var de interessert i en dialog, men den nåværende redaksjonsledelsen har valgt å ignorere bloggen min i stedet, sier Dmitri til Neste Klikk.
Lærer Skandinavia demokrati
Dmitris selvbestaltede rolle som en som overvåker journalistene og avslører bristende kvalitet og kildekritikk er ikke uvanlig i bloggsfæren, men i vårt demokratiske Skandinavia er han på mange måter en pionér.
Mediekritikk er riktignok ikke uvanlig, men dette er mer som enkeltstående poster som tar for seg konkrete artikler. Rendyrkede blogger som henger seg på en bestemt redaksjon på denne måten finner vi ikke.
Det er kanskje ikke fordi det ikke er nødvendig, men mer fordi vi ikke engasjerer oss i manglende journalistisk kvalitet og partiskhet. Kanskje vi er blitt så vant til det at vi ikke gidder?
Verken vårt hjemlige nyhetsbyrå NTB, eller mektige medier som VG, Aftenposten, NRK og TV2 ville hatt vondt av å bli fulgt med litt mer kritisk blikk fra bloggere.
Må det en rømling fra Europas siste diktatur til for å vise oss hvordan det gjøres?
