Det koster å snakke norsk på jobben

tirsdag 24. april 2012

Du kan åpenbart bli drosjesjåfør i Oslo uten å kunne et ord norsk eller kunne et eneste gatenavn. Men IT-konsulenter som ikke snakker norsk vil vi ikke ha. I hvert fall ikke i det offentlige.

Tidligere i vinter tok jeg taxi for å rekke en avtale på Grev Wedels Plass.

– Grev Wedels Plass, sa jeg. Men sjåføren var ikke fra Oslo eller Norge, og adressen var helt ukjent.
– Steen & Strøm, prøvde jeg. Det hjalp ikke mye.
– Akershus Festning, You know Akershus Festning, the Castle?
– No……
– Just drive…..

Og vi kom fram, faktisk nesten helt til døra, med litt peking og dirigering. Det meste lar seg gjøre hvis man er innstilt på å få det til.

Det er nesten forunderlig å se at innvandrere har erobret en næring med jobber som krever ekstremt mye publikumskontakt og lokalkunnskap. Mange av Oslos taxisjåfører kjenner verken norsk språk eller gatekartet i Oslo spesielt godt, men de klarer seg. Det er sikkert ikke lett bestandig, men de får det til.

Da er det verre med it-næringen. Her slipper ikke utlendinger til i samme grad.

– Det offentlige vil jo bare ha norskspråklige konsulenter, var det en leder som nylig uttalte til Computerworld.

Hvorfor er det slik? En erfaren systemutvikler med mastergrad fra Polen, som snakker godt engelsk, bør vel ha like gode forutsetninger for å skape verdi i it-bransjen i Oslo som en asiatisk taxisjåfør har for å finne fram i sentrum. Eller? Jo, det tror jeg sikkert. De fleste nordmenn som jobber med it snakker selv brukbart engelsk, så de vil kommunisere greit med en polsk kollega.

Så hvorfor er det likevel slik at ”det offentlige bare vil ha norskspråklige konsulenter”? For en økonom er det naturlig å tenke at det er markedet som regulerer dette. Så lenge det er tilstrekkelig tilgang på norskspråklige it-eksperter, så tar man de først. Kanskje det ikke er så stor mangel på it-kompetanse og ingeniører som det en kan få inntrykk av i media? Hvis offentlige prosjekteiere hadde opplevd en prekær ressursmangel, ville de trolig akseptert engelskspråklige kollegaer.

En annen forklaring er muligens at ”det offentlige har penger nok”. Det koster vesentlig mer å leie inn norske ressurser enn engelskspråklige, men den kostnaden er man villig til å ta. Det har vi tross alt råd til. Og konsulentprisene er jo ikke spesielt høye i Norge.

Flere private selskaper har åpnet opp for engelskspråklige ressurser. Det er neppe fordi lokalt ansatte i disse selskapene snakker bedre engelsk enn ansatte i offentlig virksomhet i Norge. Når de private har åpnet for engelskspråklige, så er det for å spare penger. Utenlandske konkurrenter kommer på banen, og økt konkurranse gir enda lavere kostnader.

Så mens det offentlige støvsuger markedet for norskspråklige it-eksperter, tar private bedrifter i mot engelskspråklige konkurrenter og benytter anledningen til å kutte kostnadene ytterligere.

Vel, kanskje vi som skriver og snakker norsk skal være glade for at noen i bransjen fortsatt hegner om oss. Det kan være tøft nok likevel. Vi får kose oss litt, så lenge vi kan.


Ukens Tirsdag morgen er skrevet av gjesteskribent Rolf Nævra, som driver et rekrutteringsbyrå med fokus på IT-eksperter. Er du interessert i å være gjesteskribent i Tirsdag morgen? Send meg dine tanker.

Mer som dette

Zoro

Konseptet «hund»

Vi har knekt atomets gåte. Vi har kartlagt genomet, temmet elektrisiteten, bygget globale nettverk av informasjon. Nå går vi her ...
Ibsenmuseet

Ibsenmuseet

Guidekurset besøkte Ibsen-museet 29. oktober 2025, og ble guidet rundt av den fenomenale Bergljot Geist. Her er et sammendrag, bilder ...
Skimuseet og den fascinerende norske skihistorien

Skimuseet og den fascinerende norske skihistorien

Under Holmenkollen, der snøen ofte ligger litt hvitere og historiene litt tykkere, finner du Skimuseet. Her står en Snøhetta-fasade inspirert ...
Motivasjon, in­spira­sjon ─ og det sa...s hjemme­kontoret!

Motivasjon, in­spira­sjon ─ og det sa…s hjemme­kontoret!...

Seks måneder etter korona er dugnadsånd erstattet med frustrasjon på grensen til aggresjon. Hva gjør vi nå? ...

De siste sakene

Høyesterett avklarer innsynsrettens rekkevidde

Høyesterett avklarer innsynsrettens rekkevidde

Etter konsultasjonen ble det sendt en bekymringsmelding. Foreldrene ville vite hvem som hadde signert journalen. Det er deres rett, har ...
One ring to rule them all . . .

One ring to rule them all . . .

Noen av oss bruker millioner på å ikke dø. Andre — folk flest — lever til de dør. Men teknologi ...
Hvor mye av livet opplever du - egentlig?

Hvor mye av livet opplever du – egentlig?

En venn mener universet opplever seg selv gjennom oss. Jeg er ikke så sikker. Men etter en samtale med Luzilla ...
Mer enn 50 danske kommuner får refs for bruk av Googles produkter

Mer enn 50 danske kommuner får refs for bruk av Googles produkte...

51 kommuner får stryk for bruk av Google. California vurderer varslingssystem. Amazon registrerte ulovlig om ansatte i Italia. WhatsApp vant ...
Er vi i ferd med å vinne krigen mot kreft?

Er vi i ferd med å vinne krigen mot kreft?

Kreft er fortsatt en av de vanligste dødsårsakene globalt. Men risikoen for å dø av kreft har falt markant de ...
Den nye, proaktive søvnteknologien skal få deg til å sove godt, enten du vil eller ikke

Den nye, proaktive søvnteknologien skal få deg til å sove godt, ...

Søvnteknologien står ved et veiskille. Til nå har teknologien nøyd seg med å observere oss. Nå forsøker den å gripe ...
Våre ulike virkeligheter

Våre ulike virkeligheter

To mennesker kan oppleve samme virkelighet – og faktisk se noe helt forskjellig. Bokstavelig. Dette hinter om hvor lite vi ...
Munnen som oversett systemisk risikofaktor

Munnen som oversett systemisk risikofaktor

I en podcast fra longevity.tech utforskes koblingen mellom oral helse og generell livslengde, og det tradisjonelle skillet mellom tannpleie og ...

Pin It on Pinterest

Share This