Det er mer enn 20 år siden jeg startet min utdanning som coach. Gjennom disse årene har coaching-profesjonens omdømme endret seg. Den gangen så folk litt rart på deg når du sa du drev med coaching. Bransjen hadde et litt frynsete omdømme, og det var ikke helt uberettiget. Coach er ingen beskyttet tittel. Du vet ikke helt om det du kjøper er snekret sammen hjemme på kjøkkenet, eller er fundert i anerkjente og utprøvde metoder og teknikker.
Den gangen var dessuten det å gå til en coach noe som bare et fåtall kunder så positivt på. Alt for mange hadde den oppfatningen at hvis du går til en coach, er det fordi det er noe galt med deg, noe som må fikses.
Belastende
Dette har heldigvis bedret seg gjennom årene. I dag snakker kunder ofte med stolthet om at de har en coach, og de fleste forstår at en coach er mer i slekt med en personlig trener som hjelper deg å utvikle potensialet ditt enn en terapeut som prøver å reparere deg.
Men hva som er coaching og hva som er noe helt annet, men har fått merkelappen «coaching», er fremdeles uklart for mange.
Dette til tross, har etterspørselen etter coaching vokst jevnt og trutt. Globalt har det vært en vekst på rundt 50 prosent i omsetning fra 2022 til 2024, og antallet coacher på verdensbasis anslås i dag å være nesten 125.000.
Dette gjør at behovet for å definere standarder for coaching har blitt påtrengende. For fem år siden tok derfor tre coaching-organisasjoner – Den norske coach-forening (DNCF), International Coach Federation (ICF) og European Mentoring and Coaching Council (EMCC) – initiativ til å skape en norsk standard for coaching.
Arbeidet er nå avsluttet, og denne uken presenterer Standard Norge fire standarder for coaching som bygger på hverandre. I komiteen har det sittet representanter for mange ulike coaching-retninger, alt fra weekend-kursistene til de som tilbyr studier på fag- eller høyskolenivå. Selv har jeg sittet som komitéleder gjennom hele perioden.
De nye standardene vil, når de tas i bruk, styrke tilliten til profesjonen, og bidra til at kunder kan skille «coacher» fra coacher.
De fire standardene
Den første standarden er NS 11251:2023 – Kompetansestandarden. Den setter klare krav til kompetanse, noe som sikrer at coacher besitter både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter for å gjennomføre coachingprosesser på en ansvarlig og effektiv måte. Standarden dekker alt fra relasjonskompetanse og kommunikasjonsevner til kunnskap om relevante lover og etiske retningslinjer.
Med dette sikrer man at coachene er godt rustet til å navigere i et felt som ofte overlapper med rådgivning, mentoring og terapi – og samtidig holder seg innenfor coachingens rammer.
Standarden spesifiserer også krav til utdanning og praksis fordelt på ulike kompetanseområder. Dette omfatter alt fra aktiv lytting til juridisk kompetanse og selvinnsikt. I tillegg kreves faglig veiledning og dokumentasjon.
De andre tre standardene bygger videre på kompetansestandarden, og sier noe om:
- Utdanning (NS 11254:2024), som stiller krav til utdanningsinstitusjoner som tilbyr coachutdanning. Dette sikrer at skolene følger et spesifikt rammeverk, med fokus på kvalitet i læringsinnhold, læringsmål og ferdighetstrening. Det stilles krav til både lærere og veiledere, samt til eksaminering og dokumentasjon av studentenes ferdigheter.
- Leveranse (NS 11253:2023), som stiller krav til leverandører av coaching-tjenester, altså ikke nødvendigvis coachen(e) selv, men organisasjonene som står som leverandører. Standarden deler leveranseprosessen i tre faser: behovsanalyse, gjennomføring og oppfølging, samt avslutning og evaluering. Standarden skiller mellom coaching og andre fagfelt, som terapi og rådgivning, og bidrar til å etablere coaching som en selvstendig profesjon. Standarden legger også vekt på etiske krav og konfidensialitet.
- Sertifisering (NS 11252:2024), som stiller krav til organisasjoner som skal sertifisere at en coach har den kompetansen som kreves. En slik organisasjon skal være nøytral og uavhengig av skolene som utdanner coacher.
Økt legitimitet
Med disse fire standardene får coachingbransjen et solid rammeverk som sikrer kvalitet, profesjonalitet og forutsigbarhet. Kompetansestandarden danner fundamentet, og sammen med sertifiserings-, leveranse- og skolestandarden skaper den et helhetlig system som styrker bransjens legitimitet. For coachene betyr dette økt tillit og status som profesjonelle utøvere. For kundene gir det trygghet i at de mottar en tjeneste som møter høye krav til kvalitet og etikk.
Gjennom standardisering modnes coachingmarkedet, og vi beveger oss nærmere målet om et fullt profesjonalisert fagfelt – der både coacher og kunder kan føle seg trygge på at tjenesten holder høy kvalitet og følger klare, strukturerte rammer.
Vil du vite mer om standardene, meld deg på Standard Norges frokostmøte her.
God tirsdag.