«Jeg pleide å ta knebøy mens jeg pusset tennene og lytte til selvutviklingsbøker mens jeg jogget», fortalte hun meg. «Å spise uten å gjøre noe nyttig samtidig føltes som sløsing, og selv tiden jeg brukte på å sove tidsoptimaliserte jeg. Alt for å legge størst mulig nytte inn i hvert minutt av dagen.»
«En krone spart er en krone tjent», sier et gammelt uttrykk. Noen av de jeg jobber med som coach har oversatt dette til «en time spart er en time tjent».
Men livet er ikke en høyrentekonto som gir høyere livskvalitet en gang i fremtiden hvis du bare ofrer noe i dag. Tiden du sparte i dag kommer ikke tilbake med renter i morgen.
Livet er ferskvare. Det du ikke bruker kommer ikke tilbake.
Tidsoptimaliseringsmaskiner
Jeg har selv noen av tendensene til mine tidsoptimaliserende kunder. Hvis jeg ikke tar meg på tak, blir et måltid lett en oppgave jeg skal løse på kortest mulig tid. En tur med deltidshunden fylles med podcaster og lydbøker – gjerne med tema om hvordan være mer tilstede i øyeblikket.
Vi blir tidsoptimaliseringsmaskiner som løper gjennom livet for å komme raskest mulig i mål.
Men livet er ferskvare. Det har ikke noe mål utover å leves.
Lidelse og død
Disse refleksjonene er en gjenganger i mitt liv, og kanskje ditt, men blir trigget på nytt av den uendelige strømmen av dårlige nyheter fra verden rundt oss. Lidelse, konflikt og død. Tusenvis drepes i krigshandlinger. Millioner av mennesker er på flukt. Naturkatastrofer river bort samfunn.
Hvert enkelt liv som blir revet bort tilhører et menneske som deg og meg. Hvert enkelt liv var en serie øyeblikk som aldri kommer tilbake.
Også de livene som gikk tapt var ferskvare.
Lysglimtene
Og verdens elendighet kan minne oss om at ingenting kan tas for gitt. Hvis du utsetter drømmene dine, ordene du skulle ha sagt til en venn, de endringene du vet må til; hvis du utsetter alt dette til i morgen, kan det være for sent.
Når vi er som mest overveldet av all smerten i verden skal vi lete etter lysglimtene. De er der. Mennesker som finner sammen i kriser, fremmede som hjelper hverandre, små handlinger av godhet som kanskje ikke når overskriftene, men som betyr alt for dem det gjelder. Disse historiene viser oss at håpet lever, og at vi alle har kraften til å gjøre en positiv forskjell.
Livet er ferskvare. Hvert øyeblikk kan utgjøre en forskjell.
Spis. I dag.
Dette er ikke en oppfordring til å ignorere verdens utfordringer eller late som om alt er perfekt. Det er en oppfordring til å møte livet med åpenhet, takknemlighet og en vilje til å gjøre det beste ut av den tiden vi har fått.
Så for ditt optimaliserings-gen: Det å leve mens du kan er det mest optimale. Det handler om å være tilstede i øyeblikket, kjenne på takknemligheten over de små tingene: solen som varmer ansiktet, latteren fra en venn, smaken av et godt måltid. Disse øyeblikkene er flyktige, men utgjør veven i livet.
Livet er ferskvare.
Og det er forbanna skjørt.
Du har fått det. Bruk det. Spis det. I dag.
God tirsdag.