En liten stim ungfisk svømmer i havet og snakker om hva de skal gjøre i helgen. En eldre fisk svømmer forbi, nikker vennlig til dem, og bemerker «deilig vann i dag, ikke sant?» Ungfiskene smiler usikkert til den eldre, og svømmer videre. Når den eldre er ute av hørevidde, snur en av dem seg mot de andre og sier «Vann? Hva mente han med det?»

I relasjonscoaching snakker vi noen ganger om å normalisere ting. Hvis noen sier at «vi sliter med kommunikasjon», påpeker teamcoachen at «det er helt normalt». Det blir en bekreftelse på at det ikke er noe galt med oss, vi puster lettet ut, og åpner opp for kreativitet og utforskning av hva det faktisk er mulig å gjøre med situasjonen.

For normalt

Men det kan bli for normalt. Behagelig normalt. Spesielt for de som nyter godt av at normaliteten ikke tar slutt.

For fiskene i eksempelet over er vann så normalt at de ikke engang forstår at det er en integrert og uatskillelig del av deres liv. De er blitt så vant til det at de ikke legger merke til det.

8. mars

Hvorfor er dette relevant for 8. mars og likestilling?

Norge anses som et av verdens mest likestilte land, på tredje plass etter Island og Finland, ifølge World Economic Forum.

Men kvinner møter fremdeles utfordringer i Norge – på arbeidsplassen, i politikken, i hjemmet og i samfunnet generelt.

Slått av Island og Rwanda

Et eksempel er lønn. Her ligger vi under verdensgjennomsnittet. Globalt tjener kvinner 84 prosent av hva menn tjener. I Norge er tallet rett under 84 prosent, 83,6 for å være nøyaktig.

Island og Rwanda topper denne listen i positiv forstand, med henholdsvis 11,2 og 11,4 prosent forskjell (WEF 2021).

Alt som gjenstår

Vi har også en lang vei å gå på andre områder. Kvinnedagen dreier seg om alt som gjenstår.

Denne dagen går derfor ikke ut på dato før vi har fått en «ny normal» i vår kultur, våre holdninger og vår daglige virkelighet.

Denne dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er som vann og luft – noe vi tar som en selvfølge.

God tirsdag.