– Hvordan lærer du studentene kreativitet, spurte min venn Martin meg. Vi satt på vår stamkafé og diskuterte jobben min som lærer i markedsføring på Høyskolen Kristiania.
– Det finnes jo noen verktøy, sa jeg vagt, men han slo seg ikke til ro med svaret.
– Gi meg et eksempel, fortsatte han.
– Varför inte tvärtom, sa jeg.
– Hva mener du? sa Martin forvirret – og hvorfor prøver du å snakke svensk?
Varfor inte tvert om
Dette verktøyet laget jeg selv for mange år siden. Jeg kjøpte og drev et selskap i Sverige, men jeg fikk ikke noe fart på det og slet med å holde hodet over vann.
Veien videre var usikker. Burde jeg bite tenna sammen og bevare troen – eller først som sist innse at dette ville jeg aldri lykkes med?
Stockholm er en flott by og på min vandring i gatene kom jeg over en kunstutstilling som het «Varför inte tvärtom». Jeg kikket opp mot himmelen og tenkte «Om du finnes, så er det kanskje et tegn du vil gi meg».
Utstillingen husker jeg ikke så mye av, men budskapet «Varför inte tvärtom» traff meg. Det var nettopp det jeg måtte tenke. Jeg måtte frigjøre meg fra oppgåtte spor og tenke nytt. Vi mennesker er jo skrudd sammen slik at vår late hjerne lett velger tradisjonelle spor som gjør det mulig å gå på autopilot. For å bryte med dette måtte jeg stille meg spørsmålet: Selv om det jeg driver med høres fornuftig ut – hvordan ville det vært om jeg gjorde det motsatte?
Slike spørsmål kan ikke bare stilles, de må jobbes med. En må gå inn i «sannhetene» og være villig til å bryte med sine egne forutinntatte holdninger.
Folk trekker mot det sikre
Jeg fortalte Martin alt dette og han nikket. Jeg er litt usikker på om han var fornøyd med svaret, men han var i alle fall høflig og nikket anerkjennende.
I forrige uke hørte jeg en sak på nyhetene som fikk meg til å reflektere over mitt eget verktøy. Det dreide seg om at gründervirksomheter opplever stagnasjon i disse tider. Folk trekker mot sikre jobber. Ikke så rart med all usikkerheten som rår når det gjelder renter, inflasjon og strømpriser. Noen politikere i faste jobber uttalte seg om dette, og snakket om hva de kunne gjøre for å stimulere gründere. Det var mange forslag, mer eller mindre gode. Er ikke sikker på om jeg husker hva de sa, heller.
Men jeg tenkte: «Varför inte tvärtom»?
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster. Hva om vi tenker motsatt? Hva om vil heller tenker at gründerens største motivasjon er å se at ideen fungerer. Kanskje vil de heller leve et vanlig familieliv med regningene betalt, en partner som kjenner på økonomisk trygghet, og en arbeidsdag som gir mulighet til å følge datteren på fotballtrening. Slikt er jo ikke forenlig med gründerlivet i tradisjonell tenkning, men nå er vi jo på «varför inte tvärtom».
LES OGSÅ: Penger trumfer idé
Gründere på fastlønn?
Hva om gründeren får en vanlig lønn, ingen stor økonomisk gevinst om prosjektet blir en suksess, men likevel holder på entusiasmen fordi gleden av å se ideen fly er det viktigste? Hva om staten ansetter gründere på fastlønn og eier alle aksjene i selskapet?
Kanskje kommer det kloke hoder inn i gründervirksomhet som vi aldri ellers ville sett. Kanskje ville gründere, som må gi seg halvveis på grunn av dårlig økonomi, hatt is i magen om det var slik.
Jeg sitter ikke på sannheten. Jeg sitter i sengen med en kaffekopp servert av min kjære (ja, jeg er heldig) og tenker «varför inte tvärtom»