Så du skal på julemiddag med onkel Kurt i år igjen? Eller kanskje svigerdatteren du aldri kan forstå deg på? Og allerede kjenner du på frustrasjonen og irritasjonen over verken å forstå eller bli forstått. Det finnes hjelp! Grunnregler utarbeidet for organisasjonslivet, kan også brukes privat.

De fire grunnreglene for å håndtere uenighet er både attraktive og anvendbare fordi de fanger opp en personlig opplevelse og omdanner den til en læringsprosess. Den personlige opplevelsen handler om å kjenne på uenigheter, ulike standpunkter, forskjellige antagelser og ikke minst det å gå i forsvar.

Grunnreglene kom jeg over i et arbeid jeg har gjort for FN om implementering av verdier i praksis. Jeg har blitt kjent med en rekke veiledere for ledere og ansatte, og i en av disse kom jeg over de fire grunnreglene som kan være nyttige når vi diskuterer komplekse problemstillinger, og deltakerne har forskjellige oppfatninger.

Når du går i forsvar

Regel nummer 1: Når du opplever at du går i forsvar, reflekter over deg selv og hvorfor du reagerer som du gjør.

Opplevelsen av å gå i forsvar er lett å kjenne igjen, både i en selv og hos andre. Dessverre fører det ofte til en fastlåst situasjon det er vanskelig å komme ut av. Kanskje handler det om ting som er viktig i et eget liv. Kanskje handler det om ikke å ville tape en diskusjon. Eller kanskje handler det om en usikkerhet på hva som kan komme til å skje hvis vi skulle skifte standpunkt.

Uansett – når vi går i forsvar, gir det en anledning til å lære noe om oss selv. Reaksjonen kan være basert på både bevisste og ubevisste holdninger og verdier. Kanskje representerer den verdier vi gjerne vil slåss for. Da er det ok å være bevisst dette.

Kanskje er det ubevisste holdninger som blokkerer personlig vekst og sosial fleksibilitet? Da er det uheldig for alle parter.

Når du gjør deg antagelser

Regel nummer 2: Når du gjør deg antagelser, spør for å sjekke ut hva den andre egentlig mener.

Ingen kan ta imot andres informasjon uten at det blir forstått i lys av hva vi har lært tidligere. Alt nytt forstås på en plattform bygd opp av vår egen historie. Når vi da gjør en antagelse om hva andre sier, kan det være at den andre har en helt annen referanseramme for det som sies og det som gjøres. Dette kan vi ikke finne ut av uten å stille spørsmål som gjør det mulig for den andre å utdype, konkretisere og illustrere.

Gjennom spørsmålene oppnår vi en større trygghet på en felles forståelse. Det er dessverre slik at vi aldri kan forstå ting på samme måte som andre, da vi alle har forskjellige erfaringer og forutsetninger for å forstå dagens situasjon. Men gjennom gode dialoger kan vi redusere misforståelser og direkte feil.

Når ditt standpunkt avviker fra andre

Regel nummer 3: Når du tar et standpunkt som avviker fra andre, spør hva som har gjort at den andre har kommet fram til sin vurdering og sitt standpunkt.

Når andre har andre oppfatninger, skyldes det som regel at de har en annen historie, lever i en annen kontekst og har andre tanker om fremtiden. Det vi ikke forstår når vi vurderer utenfra, som observatør, kan mest sannsynlig forstås når man ser det innenfra, som aktør.

Når vi vurdere andre utenfra, sammenligner vi den andre med andre. Når vi skal forstå oss selv, gjør vi det i lys av vårt eget levde liv. Det er to helt ulike referansepunkter. Skal du forstå en annen, be vedkommende å fortelle om hvordan det ser ut fra hans eller hennes ståsted.

Når dere er uenige – hva kan du lære?

Regel nummer 4: Når du er uenig, benytt da anledningen til å forstå andres erfaringer og perspektiver.

Det å oppleve at andre tenker forskjellig fra oss selv, kan virke truende. Har vi selv tatt feil? Er vi uenig på en måte som kan skape konflikter og negative konsekvenser for oss? Det er naturlig å oppleve usikkerhet i denne situasjonen. Usikkerheten kan lede til at vi trekker oss tilbake for å beskytte oss selv.

Alternativt kan vi se dette som en spennende mulighet for ny læring der vi byr på oss selv med oppfølgende og undrende spørsmål for å forstå den andre. Ved å bli møtt med en positiv nysgjerrig holdning vil den andre ofte lettere kunne fortelle om sin bakgrunn, sitt standpunkt og hvordan han eller hun ser dette i en sammenheng. Gjennom en positiv nysgjerrighet fremmer vi også den andres trygghet på læring og endring. Mest sannsynlig vil det vokse fram en bedre forståelse og bedre løsninger i slike dialoger.

De fire reglene starter med en subjektiv opplevelse i møte med andre som tenker og sier ting som er annerledes enn hva du tenker eller forventer. Det er når vi har denne opplevelsen at det er viktig å gå inn i det usikre som vil innebære å lære noe nytt om andre og om oss selv. Mest sannsynlig vil vi tenke annerledes om oss selv etterpå. Dette handler om å være underveis. At det er forskjeller mellom hva vi tenkte i går, i dag og i morgen.

De fire grunnreglene er hentet fra www.hsdinstitute.org

Veilederne for lederdialoger i FN finner du her: https://www.un.org/en/ethics/ethics-training/leadership-dialogue.shtml