tilt | Signert | Bjørn Z. | De 7 faktorene som skaper arbeidslyst

De 7 faktorene som skaper arbeidslyst

torsdag 1. desember 2022 @ 07:00

I sum handler dette om det gode liv, tilfredshet, glede og motivasjon.
Av Bjørn Z. Ekelund

Jeg vokste opp med en far som hver gang han var på apoteket stilte spørsmålet til damen bak disken; «Har dere piller mot arbeidslyst?»

Hans humoristiske innslag i hverdagen var noe av det som bidro til at det var høyt under taket på hans arbeidsplass. Nå har jeg for første gang møtt arbeidslyst-begrepet anvendt seriøst. Det skjer i en rapport fra arbeidstakerorganisasjonen KRIFA, en organisasjon hvis visjon er «å skape opplevd god arbeidslyst hos den enkelte, i alle faser av arbeidslivet.».

KRIFA – en spennende arbeidstakerorganisasjon

KRIFA er etablert i Danmark i 1898 og har i dag 190.000 medlemmer, men bare 2000 i Norge. Organisasjonen har arbeidet systematisk med arbeidslyst-begrepet i mange år. Dette var interessant for meg, ikke fordi min far brukte begrepet i humoristiske øyeblikk, men fordi jeg skrev min hovedoppgave i psykologi i 1983 om hvordan man kunne måle «psykologisk livskvalitet» og hvordan dette hang sammen med nære relasjoner, arbeidsliv og samfunnsdeltagelse.

Hva er psykologisk livskvalitet?

Psykologisk livskvalitet rommet begreper som lykke, tilfredshet og mening. I mitt dypdykk forsto jeg at «happiness» i engelsk språk kunne oversettes med «lykke». Men, «lykke» i USA var mye mer grunnleggende og varig. I Norge var «lykke» en kortvarig og flyktig følelse. Hos oss brukte vi begrepet «glede». Jeg fant ikke et tilsvarende ord med en slik indre dybde i engelsk språk. En viktig lærdom for meg var at ord som skulle avspeile den positive følelsen hadde ulik betydning i ulike kulturer. Dette gjorde meg enda mer interessert i hvordan KRIFA satte ord på arbeidslyst.

Den norske KRIFA-organisasjonen, med organisasjonsutvikler Christian Otto Ruge i spissen, har sammen med SMB Norge gitt Respons Analyse oppdraget med å finne ut hva som er viktigst for å fremme arbeidslyst. Over 1900 personer har svart på undersøkelsen.

Jeg vil fremme to hovedelementer fra rapporten. Det ene handler om hvordan man i dette arbeidet har tydeliggjort og definert arbeidslyst. Det andre handler om hva som skaper arbeidslyst og rangeringen av disse faktorene. Dette er spesielt relevant for oss som arbeider for å skape en moderne arbeidsplass der personlig utvikling og dannelse bidrar til økt produktivitet og innovasjon i virksomheter.

Hva er arbeidslyst?

I KRIFA-undersøkelsen defineres arbeidslyst med 6 spørsmål som lyder slik: 

  • Føler du glede ved arbeidet ditt?
  • Føler du deg motivert til å gå på jobb?
  • Er arbeidsplassen din, generelt sett, et godt sted å jobbe?
  • Hadde du en bra dag på jobben forrige arbeidsdag?
  • Ser du frem til neste gang du skal på jobb?
  • Er du i det store og det hele fornøyd med jobben din?

I sum handler dette om det gode liv, tilfredshet, glede og motivasjon. Spørsmålene er enkle, tydelige og lette å forstå, og de dekker bredden av psykologisk livskvalitet i arbeidslivet. Dette vekker tillit hos meg som tror at god empirisk forskning kan bringe oss framover. Min arbeidslyst synes å være trigget. Jeg arbeider meg videre i rapporten for egen maskin.

I sum handler dette om det gode liv, tilfredshet, glede og motivasjon.

Faktorer som skaper arbeidslyst

Det andre elementet i rapporten som er av mer praktisk art, handler om hva og i hvilken grad ulike komponenter i arbeidslivet skaper arbeidslyst. Her er det fremhevet 7 ulike faktorer. De 7 faktorene beskrives slik:

  • Mening:
    • Opplevelsen av å bruke arbeidslivet på noe meningsfylt, et dypere formål.
  • Mestring:
    • Følelsen av å kunne beherske situasjonen, at man strekker til og er kompetent.
  • Balanse:
    • Mellom oppgaver og tid nok til å løse dem, og balansen mellom jobb og fritid.
  • Kolleger:
    • Våre anerkjennende relasjoner til kolleger på arbeidsplassen.
  • Resultater:
    • Måloppnåelse alene og sammen med andre.
  • Ledelse:
    • En leder som vi har tillit til, og som har gode faglige og sosiale ferdigheter.
  • Medbestemmelse:
    • Å kunne bestemme selv hvordan, når og med hvem vi skal løse oppgavene våre.

Kort fortalt fanger disse 7 komponentene sentrale elementer fra motivasjons- og sosialpsykologi samt sentral forskning innenfor ledelsesfaget. Men, innunder disse dimensjonene ligger det også et menneskesyn der mennesket per definisjon er skapende, fellesskapssøkende og målrettet. Arbeidet er en naturlig aktivitet. Det er ikke noe man primært gjør for å oppnå noe annet (skaffe midler til å leve et godt liv).

Innunder disse dimensjonene ligger det også et menneskesyn der mennesket per definisjon er skapende, fellesskapssøkende og målrettet.

Her gjenfinner jeg KRIFA sin visjon som har et sterkt fokus på mennesket. Jeg kjenner også igjen de elementer i skandinavisk arbeidsliv som gjør at vi i internasjonale sammenhenger har gode kort på hånden når vi forteller entusiastisk og stolt om vårt humanistisk orienterte arbeidsliv. Jeg ser også en forståelse av medarbeidere som er i tråd med hva som er viktig i moderne, innovative og tillitsbaserte organisasjoner.

Hvordan rangeres de 7 faktorene?

Forskerne ved Respons Analyse har identifisert i hvilken grad de ulike 7 faktorene bidrar til arbeidslysten. Resultatet blir fremstilt gjennom denne talende illustrasjonen:

Illustrasjon fra rapporten God arbeidslyst. Indeksrapport 2022.

Mening

Mening er faktisk den faktoren som har aller størst effekt på arbeidslysten blant norske arbeidstakere i vår studie. Dette resultatet bringer meg tilbake til samtaler jeg hadde under arbeidet med psykologisk livskvalitet der mening ble lansert som et alternativ til lykke og tilfredshet. Argumentene den gang var at det er viktig at mennesker har en positiv opplevelse av sammenheng, en sammenheng der man hørte til og bidrar til noe større enn en selv. Mening handler også om formål og hensikt. Dagens unge stiller seg disse spørsmålene, både til seg selv og til de organisasjonene de vurderer å arbeide for. De unge tilter kravene til arbeidsgiver i retning av en mer overordnet hensikt. Ofte med spørsmål om sosialt og klimarelatert bærekraft.

Mestring

Mestring er rangert som nummer to. Allerede på 60-tallet lanserte psykologien det å oppleve seg kompetent som en viktig motivasjonsfaktor. Senere ble det innlemmet inn som et viktig element i det å håndtere stress. Enda senere ble det en del av den positive FLYT-opplevelsen. Spesielt viktig i denne tradisjonen er fokuset på den psykologiske opplevelse av kontroll med utfordrende oppgaver.

Kollegial anerkjennelse

Kollegial anerkjennelse er nummer tre. Dette avspeiler hvor viktig sosiale relasjoner er på arbeidsplassen. Min oppfatning er at dette er viktigere i arbeidslivet i Skandinavia enn i mange andre land. Fellesskapet i teamet som utgjøres av kolleger på samme nivå, er en av de viktigste identitetsfremmende arenaer. Derfor er anerkjennelse av kolleger sentralt for oss. Manglende anerkjennelse leder til frykt for formell og uformell eksklusjon. Og, vi mennesker er ikke skapt for å være alene. Vi skaper oss selv i dialog og samhandling med andre.

Balanse

Nummer fire handler om balanse i livet. Dette gjelder både i forhold til tildelte oppgaver og tid og kompetanse til å utføre oppgavene på en tilfredsstillende måte. Og, det gjelder i forholdet mellom dedikasjon til arbeid versus tid til familie og privat liv. I sammenheng med moderne organisasjoner der delegasjon og frihet fremmer arbeidslyst, så handler dette i økende grad om medarbeidernes egen evne til å begrense tidsbruk og engasjement til arbeidet. Grenseløse arbeidsplasser der medbrakt PC kan brukes for å arbeide uavhengig av tid og sted, gjør at selvdisiplin blir sentralt for varig motivasjon i forhold til organisasjonen man arbeider for.

Medbestemmelse

Medbestemmelse er den femte viktigste faktoren. I Skandinavia ble adgangen til å delta og ha innflytelse når beslutninger som angår den enkelte fastsatt som et grunnleggende menneskelig behov på 70-tallet. I starten handlet dette om formelle samtaler mellom partene i arbeidslivet. Etter hvert har det blitt en integrert del av gode relasjoner mellom ledere og medarbeidere. I moderne organisasjoner ligger kunnskapen, les produksjonsmidlene, i medarbeideres hode. Derfor kan man ikke lykkes i moderne organisasjoner uten at medarbeidere bruker sitt intellekt på en motivert måte.

Resultatoppnåelse

Resultatoppnåelse er den nest siste faktoren. Hvis man oppnår mål i løpet av hverdagen blir man mer motivert og mer positiv overfor arbeidsplassen, kollegene og lederne. Dette er helt i tråd med målsetting som en motivasjonsfremmende faktor. Det ligger som et sentralt grunnlag i all målstyring i organisasjoner. Men, for den enkelte medarbeiders arbeidslyst er det oppnåelse av mål som en selv kan forholde seg til, som er sentralt.  

Ledelse

Nederst på rangstigen kommer ledelse. Dette står i kontrast til mye internasjonal forskning som peker på relasjonen til nærmeste leder som en av de mest sentrale faktorer for lojalitet og tilfredshet på arbeidsplassen. Kanskje er dette et uttrykk for en skandinavisk anti-autoritær holdning. Kanskje er det uttrykk for at vi ikke tilskriver ledere ansvar for de resultater vi selv skaper når vi har etablert mening, opplever mestring, får anerkjennelse av kolleger, blir inkludert i beslutninger og opplever å lykkes med gode resultater. Kanskje er det fordi at nordmenn flest er godt fornøyd med sine ledere og derfor dukker det ikke opp som en viktig faktor som beskriver forskjeller mellom respondentene i denne analysen. Uansett er det en viktig påminning om involvering av den enkelte medarbeider i den sosiale organiseringen av arbeidet. Og, at ledere er de som gjennom en tilrettelegging av en slik prosess kan utgjøre en sentral forskjell.

Gode spørsmål for lokale svar

I denne rapporten legges det et rammeverk med ulike områder som bør være i fokus på enhver arbeidsplass der man ønsker å styrke arbeidslysten. Forfatterne av rapporten fremhever at selv om de har identifisert en rekke faktorer som er viktig for arbeidslyst i sitt empiriske materiale, så er det de riktige spørsmålene og de lokale svarene på hver arbeidsplass som er sentrale: Hvordan kan vi – på arbeidsplassen vår – oppnå en større følelse av mening i arbeidet? Hvordan sikrer vi – hos oss – best mulige rammer for en balanse mellom en spennende karriere og et givende familieliv? Hvordan kan vi sammen, med økt fokus på god arbeidslyst, skape bedre arbeidsplasser i Norge?

Denne rapporten føyer seg inn i en rekke ulike forskningstradisjoner om hva som skaper et godt arbeidsliv. Fokus på forskning som et grunnlag for å fremme synspunkter passer godt inn i dagens evidensbaserte endringskultur. I denne rapporten er det spesielt defineringen av arbeidslyst og de gode veiledende resultatene av analysene som er det jeg er mest imponert over. I tillegg til dette er det spennende med en arbeidstakerorganisasjon som tydelig setter menneskelige verdier utover lønn som sentralt. Rapporten er skrevet på en lettfattelig måte og med grafiske illustrasjoner som i seg selv skaper lyst til å lese videre. Har du lyst – har du lov.

Rapporten kan du selv laste ned og lese i detalj her.

Fant ikke noen innlegg.

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Coaching-teknikker for prosjektledere

Coachende prosjektledelse

En coach-veteran avslører nyttige teknikker spesielt tilrettelagt for deg som leder prosjekter.

Dette kurset gir deg grunnleggende coaching-verktøy som er anvendelige i mange situasjoner. I kurset lærer du gjennom teori og øvelser som gir deg håndfast kroppslig læring. Kurset er et samarbeid mellom tilt.work og Computerworld Academy.


IdéCafé

IdéCafé med Nils Petter Nordskar

Lurer du også på hva tilt.work egentlig er? Du er ikke alene. 9. april får vi hjelp av selveste Nils Petter Nordskar – og kanskje deg? – til å finne oss sjæl.

Idéen bak IdéCafé er gratis innspill og idéer til småselskaper som ikke kan bruke store ressurser på profesjonelle i reklame og markedsføring.

Foruten praten mellom Nordskar og tilts Paal Leveraas, er deltakernes innspill hjertelig velkomne, og svært viktige. Mange har fulgt tilt.work og dets utspring – Tirsdag morgen – lenge. Nå har du sjansen til å bli med å forme vår fremtid.


Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?
Darwin, dating og dommedag

Darwin, dating og dommedag

|
Det går en rød tråd fra Simen Velle til armageddon. Men det er ikke kvinnekampen som har skylda. Ei heller datingappene. Det er Darwin.
Snyltekapitalismen

Snyltekapitalismen

|
De har sugd seg inn i verdiskapningen i det meste som foregår på planeten. Nå begynner de å spise av velferdssamfunnets grunnmur også.
vektorgrafikk eldre i aktivitet

Farvel til alderismen. Eldre som livsbejaende, verdiskapende borgere

|
Den offentlige samtalen har et sterkt fokus på eldre som et problem og en kostnad. Skal vi snu samtalen til å handle om eldre som en livsbejaende ressurs, må det en holdningsendring til – også hos eldre.
Du skal få din lønn i vaffeljernet

Du skal få din lønn i vaffeljernet

|
Den ultimate lederutfordringen: Det eneste du kan tilby av motivasjon er vafler. Tusenvis står i det hver dag.
Kvinne holde en presentasjon foran et publikum.

Kunsten å skape engasjement i møter og på kurs

|
VIVA er en huskeregel for den som vil skape engasjerende kurs som huskes.
Utsikten fra elfenbenstårnet

Utsikten fra elfenbenstårnet

|
Å se det store bildet er bra, men hvis det er det eneste vi ser, mister vi kontakten med virkeligheten.
Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

Nøkkelen til vekst: Lærdommer fra åkeren til kontoret

|
Visdommen jeg arvet fra min kjære bestefar, en visdom som strekker seg langt utover åkrene og inn i livets mange aspekter, er en uvurderlig guide i forståelsen av likhetene mellom lederskap og bondekunnskap.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.