Flere av oss er født med en nevrodivers hjerne. En hjerne som fungerer litt annerledes enn det som oppfattes som normalt, til forskjell fra mennesker med nevrotypiske hjerner (nevrotypisk biologi).

Å ha en hjerne som er koblet litt annerledes, en nevrodivers hjerne, gir seg utslag i en rekke forskjellige tilstander. Noen tilstander er livsendrende, mens andre er milde og lett håndterbare – til og med helt umerkbare for andre. I det nevrologiske mangfold finner vi tilstander og syndromer som Downs, autisme, hyperaktivitet, dysleksi, dyspraksi, stamming og fargeblindhet – for å nevne noen av de medfødte tilstandene. I tillegg har vi tilstander som erverves, slik som PTSD.

Men merkelappene er ikke det viktige her. Fokuset bør ligger på hvordan vi aksepterer og setter pris på det nevrologiske mangfoldet og mennesker med nevrodiverse hjerner.

LES OGSÅ: Hvordan koble om hjernen for bedre relasjoner?

Nevrologisk mangfold og den vanskelige sosiale arena

Det er gjerne ved skolestart vi oppdager at mennesker med hjerner som er koblet litt annerledes skiller seg ut. Vi oppdager at det er vanskelig å passe inn, det er vanskelig å bli akseptert i samfunnet rundt. Det er ikke så rart når vi tenker på at samfunnet er tilpasset og designet rundt noen spesifikke adferdsnormer og karakteristikker som vi definerer som normale.

I våre tidlige år blir vi alle indoktrinert med et normsett, og all oppførsel utenfor disse normene anses som annerledes/unormalt – og derfor som dårlig oppførsel. I tillegg har vi iboende fordommer og sosiale systemer som støtter denne oppfatningen. Det er lett å se på nevrodiverse mennesker som merkelige, inkompetente, sære eller rett og slett som upassende.

Nevrodivers geni – noen forbilder

Til tross for utfordringer med å passe inn i samfunnet, er det mange nevrodiverse personer som har vunnet respekt for kreativ og original tenkning. Vi kan takke nevrodiverse personer for nye og disruptive teknologier og industrier, for endringer i våre kollektive tankesett, for nye kunstformer og for mange oppfinnelser vi omgir oss med, og setter pris på, i hverdagen.

Her er noen av de kjente geniene som eksperter mener har nevrodiverse trekk. (Noen av dem levde før en diagnose fantes):

• Vitenskap: Einstein, Darwin, Newton, Tesla and Turing
• Forfattere:  Hans Christian Andersen, James Joyce and Emily Dickinson
• Artister: Mozart, Michelangelo, Stanley Kubrick, Andy Warhol and Tim Burton
• Skuespillere: Daryl Hannah and Dan Ackroyd

Et nyttig verktøy for å sette pris på det nevrologiske mangfoldet i samfunnet er å tenke på sære personligheter som ennå uoppdagede genier. I stedet for å være dømmende, kan vi velge å tenke på de nevroloigiske forskjellene som en gave som både gir oss unike perspektiver og som bringer kreative og innovative ideer til verden.

Samtidig er det umulig å forutse hvem som vil finne opp hva. At et menneske er nevrodivers er ingen garanti for at briljante ideer vil trille ut som perler på en snor. Vi gjør oss selv og verden den beste tjenesten ved å betrakte alle som hele mennesker med en rekke muligheter og talenter. Talenter som vil føre til noe nytt og annerledes for verden. (Og la oss innse det først som sist: Verden kunne virkelig trenge noe nytt og annerledes nå!)

Med andre ord: Det vi trenger å jobbe med er vår evne til å sette pris på og å akseptere annerledeshet. Hvordan kan vi øve opp disse ferdighetene?

Hvordan trener vi aksept?

Å akseptere er en psykologisk prosess hvor vi anerkjenner sannheten – inkludert våre egne perspektiver og vurderinger – for så å velge å la det være som det er. Vi aksepterer ting som de er, i stedet for å prøve å endre dem eller kjempe mot dem. Det er lettere sagt enn gjort, så hvordan starter vi en slik prosess?

Første skritt for å akseptere er å være nysgjerrig. Vær nysgjerrig på den andre personen og også på deg selv. Vær klar over at din bedømmelse av andre, og merkelappen «annerledes», kommer fra ditt ståsted og din verdensanskuelse. Denne verdensanskuelsen er igjen noe du er sosialisert inn i.

Spørsmål du kan stille når du skal øve opp aksept

• Hva er det med denne «annerledes» personen eller hens oppførsel som gjør at du føler deg ukomfortabel?
• Hva kan du gjøre for å klare å se annerledesheten som unike gaver heller enn som uttrykk for noe upassende eller dysfunksjonelt?
• Kan du klare å fokusere på personens styrker heller enn den oppførselen du synes er upassende?
• Hva trigger nysgjerrigheten din?
• Hva om du visste at personen foran deg var et ennå uoppdaget geni?

Hvordan trene opp takknemlighet?

Å akseptere er et viktig første skritt. Når du har klart å overvinne egne fordommer og lært å se på annereledesheten som unike gaver en person har, er du klar for neste skritt. Det er å sette pris på, og være takknemlig over, disse unike særtrekkene.  

Men hvordan kan du øve opp takknemlighet? Du må fortsette å se forbi din egen irritasjon. Du må fortsette å fokusere på de positive forskjellene en nevrodivers person bringer til teamet ditt. Eksempler på positive forskjeller:

• Nevrodiverse personer er gjerne mye flinkere enn deg på noen felt – hvilke felt er det?
• Hvilke talenter og ferdigheter har personen?
• Hvordan kan denne personens unike verdensanskuelse bringe noe nytt på bordet for teamet?
• Bygg opp en begeistring for mulighetene en nevrodivers person åpner.

Elementene over er alle små skritt du kan ta for å endre din oppfatning. Slik vil du få et mer tolerant, aksepterende og takknemlig tankesett. Lykke til!