tilt | Litt klokere på ... | Nevrovitenskap | Slik takler du nevrologisk mangfold i team

Slik takler du nevrologisk mangfold i team

torsdag 29. september 2022 @ 07:00

Vi kan lære oss å akseptere og sette pris på det nevrologiske mangfoldet og mennesker med nevrodiverse hjerner.
Av Lori Shook og Frode Svensen

Flere av oss er født med en nevrodivers hjerne. En hjerne som fungerer litt annerledes enn det som oppfattes som normalt, til forskjell fra mennesker med nevrotypiske hjerner (nevrotypisk biologi).

Å ha en hjerne som er koblet litt annerledes, en nevrodivers hjerne, gir seg utslag i en rekke forskjellige tilstander. Noen tilstander er livsendrende, mens andre er milde og lett håndterbare – til og med helt umerkbare for andre. I det nevrologiske mangfold finner vi tilstander og syndromer som Downs, autisme, hyperaktivitet, dysleksi, dyspraksi, stamming og fargeblindhet – for å nevne noen av de medfødte tilstandene. I tillegg har vi tilstander som erverves, slik som PTSD.

Men merkelappene er ikke det viktige her. Fokuset bør ligger på hvordan vi aksepterer og setter pris på det nevrologiske mangfoldet og mennesker med nevrodiverse hjerner.

LES OGSÅ: Hvordan koble om hjernen for bedre relasjoner?

Nevrologisk mangfold og den vanskelige sosiale arena

Det er gjerne ved skolestart vi oppdager at mennesker med hjerner som er koblet litt annerledes skiller seg ut. Vi oppdager at det er vanskelig å passe inn, det er vanskelig å bli akseptert i samfunnet rundt. Det er ikke så rart når vi tenker på at samfunnet er tilpasset og designet rundt noen spesifikke adferdsnormer og karakteristikker som vi definerer som normale.

I våre tidlige år blir vi alle indoktrinert med et normsett, og all oppførsel utenfor disse normene anses som annerledes/unormalt – og derfor som dårlig oppførsel. I tillegg har vi iboende fordommer og sosiale systemer som støtter denne oppfatningen. Det er lett å se på nevrodiverse mennesker som merkelige, inkompetente, sære eller rett og slett som upassende.

Nevrodivers geni – noen forbilder

Til tross for utfordringer med å passe inn i samfunnet, er det mange nevrodiverse personer som har vunnet respekt for kreativ og original tenkning. Vi kan takke nevrodiverse personer for nye og disruptive teknologier og industrier, for endringer i våre kollektive tankesett, for nye kunstformer og for mange oppfinnelser vi omgir oss med, og setter pris på, i hverdagen.

Her er noen av de kjente geniene som eksperter mener har nevrodiverse trekk. (Noen av dem levde før en diagnose fantes):

  • Vitenskap: Einstein, Darwin, Newton, Tesla and Turing
  • Forfattere:  Hans Christian Andersen, James Joyce and Emily Dickinson
  • Artister: Mozart, Michelangelo, Stanley Kubrick, Andy Warhol and Tim Burton
  • Skuespillere: Daryl Hannah and Dan Ackroyd
Fra øverst til venstre: Andy Warhol, Charles Darwin, Albert Einstein, Isaac Newton, Nikolai Tesla og Michelangelo.

Et nyttig verktøy for å sette pris på det nevrologiske mangfoldet i samfunnet er å tenke på sære personligheter som ennå uoppdagede genier. I stedet for å være dømmende, kan vi velge å tenke på de nevroloigiske forskjellene som en gave som både gir oss unike perspektiver og som bringer kreative og innovative ideer til verden.

Samtidig er det umulig å forutse hvem som vil finne opp hva. At et menneske er nevrodivers er ingen garanti for at briljante ideer vil trille ut som perler på en snor. Vi gjør oss selv og verden den beste tjenesten ved å betrakte alle som hele mennesker med en rekke muligheter og talenter. Talenter som vil føre til noe nytt og annerledes for verden. (Og la oss innse det først som sist: Verden kunne virkelig trenge noe nytt og annerledes nå!)

Med andre ord: Det vi trenger å jobbe med er vår evne til å sette pris på og å akseptere annerledeshet. Hvordan kan vi øve opp disse ferdighetene?

Hvordan trener vi aksept?

Å akseptere er en psykologisk prosess hvor vi anerkjenner sannheten – inkludert våre egne perspektiver og vurderinger – for så å velge å la det være som det er. Vi aksepterer ting som de er, i stedet for å prøve å endre dem eller kjempe mot dem. Det er lettere sagt enn gjort, så hvordan starter vi en slik prosess?

Første skritt for å akseptere er å være nysgjerrig. Vær nysgjerrig på den andre personen og også på deg selv. Vær klar over at din bedømmelse av andre, og merkelappen «annerledes», kommer fra ditt ståsted og din verdensanskuelse. Denne verdensanskuelsen er igjen noe du er sosialisert inn i.

Spørsmål du kan stille når du skal øve opp aksept

  • Hva er det med denne «annerledes» personen eller hens oppførsel som gjør at du føler deg ukomfortabel?
  • Hva kan du gjøre for å klare å se annerledesheten som unike gaver heller enn som uttrykk for noe upassende eller dysfunksjonelt?
  • Kan du klare å fokusere på personens styrker heller enn den oppførselen du synes er upassende?
  • Hva trigger nysgjerrigheten din?
  • Hva om du visste at personen foran deg var et ennå uoppdaget geni?

Hvordan trene opp takknemlighet?

Å akseptere er et viktig første skritt. Når du har klart å overvinne egne fordommer og lært å se på annereledesheten som unike gaver en person har, er du klar for neste skritt. Det er å sette pris på, og være takknemlig over, disse unike særtrekkene.  

Men hvordan kan du øve opp takknemlighet? Du må fortsette å se forbi din egen irritasjon. Du må fortsette å fokusere på de positive forskjellene en nevrodivers person bringer til teamet ditt. Eksempler på positive forskjeller:

  • Nevrodiverse personer er gjerne mye flinkere enn deg på noen felt – hvilke felt er det?
  • Hvilke talenter og ferdigheter har personen?
  • Hvordan kan denne personens unike verdensanskuelse bringe noe nytt på bordet for teamet?
  • Bygg opp en begeistring for mulighetene en nevrodivers person åpner.

Elementene over er alle små skritt du kan ta for å endre din oppfatning. Slik vil du få et mer tolerant, aksepterende og takknemlig tankesett. Lykke til!

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.
Return on Involvement

Motiverende samspill øker din ROI – Return on Involvement

|
Det skal så lite til for at en medarbeider opplever å bli sett, mens effekten ofte er stor.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.