«Jeg hater politikk,» sa han. «Jeg hater å drive politisk spill på jobben.» «Så dumt,» svarte jeg. «Som leder på ditt nivå er det strengt tatt diskvalifiserende. Kanskje du skal finne deg en annen jobb?»
Jeg oppsøkes i blant av faglig sterke mennesker som føler at karrieren har møtt veggen. Lenge har det gått på skinner. Men nå bremser det ned. Stopper opp. Går baklengs.
De oppdager at beslutninger de burde vært involvert i tas over hodene deres. Ansvarsområder blir overført til andre. Nye stillinger utlyses uten at de er blitt konferert, til tross for at noen av kulepunktene i stillingsbeskrivelsene minner mistenkelig om jobbeskrivelsen de selv har.
De forstår det ikke. Det bare skjer. Så bøyer de nakken i taushet og jobber enda hardere.
«What got you here won’t get you there», titulerte Marshall Goldsmith en klassiker i ledelseslitteraturen, og antyder at det kan være små ting, noe med dine væremåte eller noen litt odde vaner du har, ting du ikke er klar over, som skaper det usynlige glasstaket du plutselig stanger hodet i.
Det kan være dét.
Men det kan også være fordi du hater politikk.
Det muliges kunst
Den alminnelige oppfatningen om politikeres moral og rettskaffenhet er for tiden på et historisk lavmål. Politikk assosieres med noe småsnuskete, nesten uhederlig, hvor manipulering, baksnakking og selvpromotering er hovedingrediensene.
Det er synd. For «politikk» er verken bra eller dårlig. Det er nøytralt. Like lite som det bor ondskap i en hammer bor det ondskap i et politisk verktøy. Men det er betydelig forskjell på å bygge et hus og slå hull i hodet på naboen.
Merriam-Webster definerer politikk som «det totale komplekset av relasjoner mellom mennesker i et samfunn». Skalert ned til jobben din, blir dine politiske evner hvordan du manøvrerer og påvirker nettet av relasjoner du befinner deg i og er omgitt av, på kontoret, ved kaffemaskinen, på møter og i konferanser, eller via epost og sosiale medier.
Du får en fet lønn for å skape resultater. Når du har kommet deg litt opp over karrierestigen vil du oppdage at du ikke greier å skape de samme resultatene med de samme verktøyene. Spillebrettet har endret seg. Monopolbrettet har fått en egen «Bygdøy Allé» hvor den eneste valutaen som gjelder er politikk.
Manipulering og påvirkning
Det sagt, bruk politikk som et verktøy for å levere resultater du kan stå for med rett rygg. Som en rettskaffen, verdidrevet person vet du når manipulering og påvirkning brukes rett og når det brukes uredelig.
Ta en titt på han som akkurat suste forbi deg på karrierestigen. Det kan hende han er en lurendreier som snakker folk rundt. Men det kan også hende at han gjennom flere har bygd nettverk internt og eksternt, har anstrengt seg for å behandle folk på rettferdig måte og snakke med alle på samme nivå. Det kan hende han er en som ser deg rett i øynene, gir deg et fast håndtrykk (eller albu nå for tiden), og synes å være mer interessert i deg enn seg selv. Kanskje han er en av de sjeldne som lytter på en sånn måte at du føler deg som den viktigste personen i verden noen minutter.
Men det kan altså også hende han er president i Amerikas forente stater.
Politikk er et verktøy. Et verktøy kan brukes som våpen. Du trenger ikke bæretillatelse på politiske våpen.
Så bær det med omsorg og varsomhet.
God tirsdag.
Første gang publisert 20. oktober 2020. Republisert 31. mai 2022.