tilt | Signert | Øi-eblikk | Hvor mye skal vi blottlegge oss?

Hvor mye skal vi blottlegge oss?

torsdag 26. mai 2022 @ 07:05

Bør vi øse ut våre små og store hemmeligheter med mål om at vi på den måten får åpenhet tilbake? Nei, sier Atle Øi.
Av Atle ØiFoto: S. Hermann & F. Richter, Pixabay

Jeg har en tannkjøttsykdom som skaper mye trøbbel for meg, kunne en kamerat av meg fortelle. Vi satt rundt bordet på en fest for gamle studiekamerater. En annen kamerat lyste opp og sa «har du også det?». Jeg måtte smile – det er jo litt snodig å bli oppglødd av andres ulykke.

Temaet kom på banen da jeg selv hadde fortalt at jeg hadde hatt en rotfylling tidligere på dagen og måtte ta det rolig med både mat og alkohol. Selv var jeg litt deppa over tannlegeregningen jeg akkurat hadde betalt. Rotfylling og krone på tann er ikke billig, og det finnes definitivt morsommere måter å bruke penger på.

Brått var jeg den heldigste av oss tre på dette området, men vi var alle trøstet med at vi ikke var alene om å ha problemer.

Åpenhet gir perspektiv

Det bringer meg inn på poenget med denne artikkelen. Ved å åpne oss mot omverdenen oppnår vi at andre åpner seg for oss. Ting blir satt i perspektiv når en ser at også andre har sine ting å slite med. Ekstra fornøyde blir vi hvis de sliter med noe av det samme som oss. Det er ofte bedre å diskutere et skrantende ekteskap med en venn som er skilt enn med en venn som tilsynelatende lever med den perfekte partner.

Bør vi da blottlegge oss og øse ut våre små og store hemmeligheter med mål om at vi får åpenhet tilbake?

Svaret er nok nei. Omgivelsene dine vil deg ikke alltid vel. Jo høyere i hierarkiet du setter deg mål om å nå, jo færre plasser er tilgjengelig. Verden er brutal, og du må nok innse at du er din egen lykkes smed. Ordet «dumsnill» stammer jo fra den naive rausheten hvor den som gir ikke nødvendigvis får noe særlig tilbake.

Åpenhet som straffer seg

Mange vil rynke på nesten av det jeg skriver. I vår tid, og i vår del av verden er «den sanne lære» at delingskulturen baker kaken større og at et mindre stykke av en stor kake er bedre enn å få hele den bittelille kaken.

LES OGSÅ: «Jeg har bulemi», «Jeg er redd for sex».

For noen år siden holdt jeg en workshop for en salgsavdeling jeg ledet. Jeg var «nyfrelst» på ideen om at man måtte våge å by på sine hemmeligheter og svake sider med mål om å skape en åpenhet som ville føre til større samhold og raushet i gruppa.

Som den gode sjef jeg var (humoristisk skrevet) gikk jeg foran og fortalte om en svak side jeg ikke var spesielt stolt av. Dette skulle jeg senere angre på. Der og da fungerte det greit i workshoppen. Selgerne åpnet seg mer enn normalt og oppdaget at de ikke var alene om å stri med sine ting.

Jeg angret imidlertid da det viste seg at det i en senere strid med en markant selger i gruppen skulle føre til at hun stadig brukte mitt eget utsagn mot meg. Hun var heller ikke redd for å bruke det bak min rygg, der hun sa «han sier jo selv at …»

Jeg ble med det påminnet om en sannhet vi ofte glemmer. Det vil være folk i dine omgivelser som ser på deg som et hinder for egen fremgang. Noen av disse har skarpe albuer og er villig til å benytte seg av alle midler, også de umoralske, for å nå sitt mål.

Hemmeligheten ligger i balanse

Den kjedelige sannhet ligger i mitt favorittord – balanse. Vi må våge å by på oss selv, men vi må også vokte våre ord. Å blottlegge oss i alle situasjoner er ikke smart. Vi låser døren om natten, vi låner ikke bort mye penger til fremmede, vi vokter vår plass i køen. Balansepunktet finner man mellom ytterpunktene. Du skal være raus, men ikke dumsnill. Vågal, men ikke gæren. Ambisiøs, men ikke urealistisk.

Jeg tror samfunnet har gått i riktig retning. Det er ikke lenger svakhet å blottlegge sårbarhet, men det er heller ikke smart å spille med åpne kort i et pokerlag. Vi trenger å se at vi ikke står alene i det å stri med ulike problemer. Superheltene er ikke superhelter, bare gode skuespillere, og du er ikke veik om du viser følelser. Vi må likevel ikke gå i fella der vi går fra det ene ytterpunktet til det andre. Du vil ikke være «dumsnill». Balanse er ordet du skal ta med deg fra denne artikkelen.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

2 Comments

  1. Annar Asheim

    Takk for din kloke i den godt skrevet artikkel. Du minner oss bl.a om hvor viktig følgende uttrykket er: Alt med måte.
    Det gjelder også faguttrykket psykologisk trygghet.

    Reply
  2. Børge

    Takk for inspirasjon ! balansegang helt på kornet mellom handlekraft og omsorg som også kan vises og være tillitskapende gjennom åpenhet.

    Reply

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.