Den norske stat utbetaler strømstøtte, kontantstøtte, koronastøtte og subsidierer økte gjødsel- og strømpriser til bøndene – kan vi ikke like godt dele ut en grunninntekt til alle og bli ferdig med kostbare spesialordninger?

«Hvis alle norske borgere fikk utbetalt 240.000 i årlig sosial grunninntekt og byråkrater ble omskolert til å produsere verdier, framfor å heve 3 X grunninntekt for å utrede og rapportere, ville framtiden bli atskillig mer spennende.» Sitatet over, fra medtilter Per Olav Apalnes, satte tonen for vårt Litt klokere-møte om borgerlønn som var 24. mai.

Borgerlønn, eller universal basic income (grunninntekt), defineres som en garantert inntekt til alle innbyggerne i et samfunn, uten behovsprøving. I begrepet ligger det at inntekten er høy nok til at den som mottar den kan leve et liv i verdighet og med muligheter til å delta i samfunnet. Slik skiller borgerlønn seg fra forskjellige støtteordninger, som barnetrygd, strømstøtte, kontantstøtte og koronastøtte, som ikke har til formål at de skal dekke totale levekostnader.

Når robotene tar over

I de senere år har debatten om borgerlønn blir aktualisert av en stadig økende bekymring over hva automatisering vil gjøre med arbeidslivet. Frykten er at automatisering vil føre til massearbeidsledighet og en forsterkning av den økonomiske skjevheten i samfunnet.

Tesla-gründer og mangemillardær Elon Musk er en av dem som hevder at borgerlønn blir en naturlig konsekvens av automatisering. Musk anser denne utviklingen som en fordel for samfunnet, og også som en mulighet vi må gripe:
– Folk vil ha tid til å gjøre andre, mer komplekse og interessante, ting. Og folk vil definitivt få mer fritid, sa han i et intervju med CNBC.

I en tale tilbake til september 2018, tok FNs generalsekretær Antonio Guterres til orde for å innføre grunninntekt som et svar på teknologisk utvikling og endringene i arbeidsmarkedet.

– Regjeringer verden over må vurdere å innføre sterkere sikkerhetsnett for sin befolkning, og til syvende og sist også borgerlønn (universal basic income).

En menneskerett?

I artikkel 25 i FNs menneskerettigheter heter det:

1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

For noen leses dette som et løfte om borgerlønn, mens andre leser det som en støtte for en sterk velferdsstat med behovsprøvede ordninger.

Pilotprosjekter

Flere land har gjort forsøk med borgerlønn, selv om det ikke finnes noen eksempler hvor borgerlønn har blitt innført for hele samfunnet. Mincome-prosjektet i Canada løp fra 1974 – 1978. Bekymringen fra politiske motstandere var at dersom man innførte en garantert årlig inntekt, ville folk slutte å arbeide og familiestørrelsene ville øke. I 2009 gikk dr Evelyn Forget gjennom dokumentasjonen etter eksperimentet, og den viste at den totale arbeidstiden gikk ned 1 prosent for menn, 3 prosent for gifte kvinner og 5 prosent for ugifte kvinner. Dokumentasjonen viste også at fødselstallene falt. Forges mest oppsiktsvekkende funn var derimot at antall sykehusinnleggelser gikk ned med 8,5 prosent i perioden. (Rutger Bregman, Utopia for realister s. 35) Mincome-prosjektet ble lagt ned etter et regjeringsskifte i 1978.

I India startet Self Emplyed Women’s Association (SEWA) et pilotprosjekt fra 2011-2013 i 20 landsbyer med til sammen 6000 innbyggere. I forkant av eksperimentet uttrykte kritikerne er uro for at borgerlønnen ville føre til sløsing. Realitene var at en stor del av pengene gikk til å investere i bedre sanitærforhold. 60 prosent av Indias befolkning har ikke toalett, og det å søke mot utkanten av bebyggelse for å gjøre sitt fornødne utgjør i seg selv en stor risiko for kvinner. Unge kvinner ble prioritert i programmet. Det førte til at de fikk bedre ernæring, høyere vekst og bedre skolegang enn kontrollgruppen. (Kilde: «Har koronapakker og strømstøtte ført oss nærmere borgerlønn?», Podcast, Morgenbladet)

Vårt naboland Finland hadde et toårig pilotprosjekt fra 2017. Det ble avsluttet etter prøveperiodens slutt, og en rapport fra OECD viste at skattene måtte økes med 30 prosent for å finansiere allmenn borgerlønn.