tilt | Aktuelt | Borgerlønn som svar på økonomiske skjevheter

Borgerlønn som svar på økonomiske skjevheter

torsdag 19. mai 2022 @ 07:00

Når så mange pilotprosjekter viser at borgerlønn er bra for samfunnet, hvorfor setter vi ikke bare i gang?
Av Jeanette HøieFoto: Annie Spratt

Den norske stat utbetaler strømstøtte, kontantstøtte, koronastøtte og subsidierer økte gjødsel- og strømpriser til bøndene – kan vi ikke like godt dele ut en grunninntekt til alle og bli ferdig med kostbare spesialordninger?

«Hvis alle norske borgere fikk utbetalt 240.000 i årlig sosial grunninntekt og byråkrater ble omskolert til å produsere verdier, framfor å heve 3 X grunninntekt for å utrede og rapportere, ville framtiden bli atskillig mer spennende.» Sitatet over, fra medtilter Per Olav Apalnes, satte tonen for vårt Litt klokere-møte om borgerlønn som var 24. mai.

Borgerlønn, eller universal basic income (grunninntekt), defineres som en garantert inntekt til alle innbyggerne i et samfunn, uten behovsprøving. I begrepet ligger det at inntekten er høy nok til at den som mottar den kan leve et liv i verdighet og med muligheter til å delta i samfunnet. Slik skiller borgerlønn seg fra forskjellige støtteordninger, som barnetrygd, strømstøtte, kontantstøtte og koronastøtte, som ikke har til formål at de skal dekke totale levekostnader.

Når robotene tar over

I de senere år har debatten om borgerlønn blir aktualisert av en stadig økende bekymring over hva automatisering vil gjøre med arbeidslivet. Frykten er at automatisering vil føre til massearbeidsledighet og en forsterkning av den økonomiske skjevheten i samfunnet.

Tesla-gründer og mangemillardær Elon Musk er en av dem som hevder at borgerlønn blir en naturlig konsekvens av automatisering. Musk anser denne utviklingen som en fordel for samfunnet, og også som en mulighet vi må gripe:
– Folk vil ha tid til å gjøre andre, mer komplekse og interessante, ting. Og folk vil definitivt få mer fritid, sa han i et intervju med CNBC.

I en tale tilbake til september 2018, tok FNs generalsekretær Antonio Guterres til orde for å innføre grunninntekt som et svar på teknologisk utvikling og endringene i arbeidsmarkedet.

– Regjeringer verden over må vurdere å innføre sterkere sikkerhetsnett for sin befolkning, og til syvende og sist også borgerlønn (universal basic income).

En menneskerett?

I artikkel 25 i FNs menneskerettigheter heter det:

1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

For noen leses dette som et løfte om borgerlønn, mens andre leser det som en støtte for en sterk velferdsstat med behovsprøvede ordninger.

Pilotprosjekter

Flere land har gjort forsøk med borgerlønn, selv om det ikke finnes noen eksempler hvor borgerlønn har blitt innført for hele samfunnet. Mincome-prosjektet i Canada løp fra 1974 – 1978. Bekymringen fra politiske motstandere var at dersom man innførte en garantert årlig inntekt, ville folk slutte å arbeide og familiestørrelsene ville øke. I 2009 gikk dr Evelyn Forget gjennom dokumentasjonen etter eksperimentet, og den viste at den totale arbeidstiden gikk ned 1 prosent for menn, 3 prosent for gifte kvinner og 5 prosent for ugifte kvinner. Dokumentasjonen viste også at fødselstallene falt. Forges mest oppsiktsvekkende funn var derimot at antall sykehusinnleggelser gikk ned med 8,5 prosent i perioden. (Rutger Bregman, Utopia for realister s. 35) Mincome-prosjektet ble lagt ned etter et regjeringsskifte i 1978.

I India startet Self Emplyed Women’s Association (SEWA) et pilotprosjekt fra 2011-2013 i 20 landsbyer med til sammen 6000 innbyggere. I forkant av eksperimentet uttrykte kritikerne er uro for at borgerlønnen ville føre til sløsing. Realitene var at en stor del av pengene gikk til å investere i bedre sanitærforhold. 60 prosent av Indias befolkning har ikke toalett, og det å søke mot utkanten av bebyggelse for å gjøre sitt fornødne utgjør i seg selv en stor risiko for kvinner. Unge kvinner ble prioritert i programmet. Det førte til at de fikk bedre ernæring, høyere vekst og bedre skolegang enn kontrollgruppen. (Kilde: «Har koronapakker og strømstøtte ført oss nærmere borgerlønn?», Podcast, Morgenbladet)

Vårt naboland Finland hadde et toårig pilotprosjekt fra 2017. Det ble avsluttet etter prøveperiodens slutt, og en rapport fra OECD viste at skattene måtte økes med 30 prosent for å finansiere allmenn borgerlønn.

Forslag til fordypning

YouTube:Kalle Moene og Svein Egil Omdal om borgerlønn, fra KåKånomics, 2020

Podcast:Har koronapakker og strømstøtte ført oss nærmere borgerlønn? Morgenbladet, 2022

Bøker:

Bregman, Rutger (2017). Utopia for realister. Spartacus

Eliassen, I og Omdal S.E. (2019). Borgerlønn, ideen som endrer spillet. Res Publica.

Artikler:
Borgerlønn. Her er de beste argumentene for og mot. FriFagbevegelse (2019)

Nettsteder:

Basic Income Earth Network (BIEN)

Borgerlønn BIEN Norge

Grunninntekt – Frihet til å bidra

Fant ikke noen innlegg.

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Coaching-teknikker for prosjektledere

Coachende prosjektledelse

En coach-veteran avslører nyttige teknikker spesielt tilrettelagt for deg som leder prosjekter.

Dette kurset gir deg grunnleggende coaching-verktøy som er anvendelige i mange situasjoner. I kurset lærer du gjennom teori og øvelser som gir deg håndfast kroppslig læring. Kurset er et samarbeid mellom tilt.work og Computerworld Academy.


Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

2 Comments

  1. Atle Øi

    Bra artikkel som raskt gir et overblikk over fakta som er nødvendig å kjenne til for å kunne diskutere et slikt tema.

  2. Jeanette Høie

    Takk for fin tilbakemelding.

På forsiden nå

Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

|
Ukens Tirsdag morgen er skrevet spesielt til en stor gruppe mennesker jeg beundrer: soloprenørene. Dere andre: Les på eget ansvar.
Diagnose: Kan brukes til alt

Diagnose: Kan brukes til alt

|
Å kunne mer om det meste enn de fleste høres bra ut. Men i et ekspertdrevet arbeidsliv kan "multitalent" klinge mer som en diagnose.
Skal vi gni det inn, eller ikke?

Skal vi gni det inn, eller ikke?

|
De gangene jeg som barn kom over en liten rift på en tapetvegg eller i et klesplagg, var det utrolig fristende å pirke litt, og se om jeg kunne få løs en bit til, eller lage hullet litt større. Jeg hadde ikke noe ønske om å ødelegge, jeg ville bare se hva som skjedde.  
Født som leder?

Født som leder?

|
Blir man født som leder? Eller kan det læres? Jeg trodde ikke dette var et tema lenger. Jeg tok feil.
Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?
Darwin, dating og dommedag

Darwin, dating og dommedag

|
Det går en rød tråd fra Simen Velle til armageddon. Men det er ikke kvinnekampen som har skylda. Ei heller datingappene. Det er Darwin.
Snyltekapitalismen

Snyltekapitalismen

|
De har sugd seg inn i verdiskapningen i det meste som foregår på planeten. Nå begynner de å spise av velferdssamfunnets grunnmur også.
vektorgrafikk eldre i aktivitet

Farvel til alderismen. Eldre som livsbejaende, verdiskapende borgere

|
Den offentlige samtalen har et sterkt fokus på eldre som et problem og en kostnad. Skal vi snu samtalen til å handle om eldre som en livsbejaende ressurs, må det en holdningsendring til – også hos eldre.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.