tilt | Aktuelt | Borgerlønn som svar på økonomiske skjevheter

Borgerlønn som svar på økonomiske skjevheter

torsdag 19. mai 2022 @ 07:00

Når så mange pilotprosjekter viser at borgerlønn er bra for samfunnet, hvorfor setter vi ikke bare i gang?
Av Jeanette HøieFoto: Annie Spratt

Den norske stat utbetaler strømstøtte, kontantstøtte, koronastøtte og subsidierer økte gjødsel- og strømpriser til bøndene – kan vi ikke like godt dele ut en grunninntekt til alle og bli ferdig med kostbare spesialordninger?

«Hvis alle norske borgere fikk utbetalt 240.000 i årlig sosial grunninntekt og byråkrater ble omskolert til å produsere verdier, framfor å heve 3 X grunninntekt for å utrede og rapportere, ville framtiden bli atskillig mer spennende.» Sitatet over, fra medtilter Per Olav Apalnes, satte tonen for vårt Litt klokere-møte om borgerlønn som var 24. mai.

Borgerlønn, eller universal basic income (grunninntekt), defineres som en garantert inntekt til alle innbyggerne i et samfunn, uten behovsprøving. I begrepet ligger det at inntekten er høy nok til at den som mottar den kan leve et liv i verdighet og med muligheter til å delta i samfunnet. Slik skiller borgerlønn seg fra forskjellige støtteordninger, som barnetrygd, strømstøtte, kontantstøtte og koronastøtte, som ikke har til formål at de skal dekke totale levekostnader.

Når robotene tar over

I de senere år har debatten om borgerlønn blir aktualisert av en stadig økende bekymring over hva automatisering vil gjøre med arbeidslivet. Frykten er at automatisering vil føre til massearbeidsledighet og en forsterkning av den økonomiske skjevheten i samfunnet.

Tesla-gründer og mangemillardær Elon Musk er en av dem som hevder at borgerlønn blir en naturlig konsekvens av automatisering. Musk anser denne utviklingen som en fordel for samfunnet, og også som en mulighet vi må gripe:
– Folk vil ha tid til å gjøre andre, mer komplekse og interessante, ting. Og folk vil definitivt få mer fritid, sa han i et intervju med CNBC.

I en tale tilbake til september 2018, tok FNs generalsekretær Antonio Guterres til orde for å innføre grunninntekt som et svar på teknologisk utvikling og endringene i arbeidsmarkedet.

– Regjeringer verden over må vurdere å innføre sterkere sikkerhetsnett for sin befolkning, og til syvende og sist også borgerlønn (universal basic income).

En menneskerett?

I artikkel 25 i FNs menneskerettigheter heter det:

1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

For noen leses dette som et løfte om borgerlønn, mens andre leser det som en støtte for en sterk velferdsstat med behovsprøvede ordninger.

Pilotprosjekter

Flere land har gjort forsøk med borgerlønn, selv om det ikke finnes noen eksempler hvor borgerlønn har blitt innført for hele samfunnet. Mincome-prosjektet i Canada løp fra 1974 – 1978. Bekymringen fra politiske motstandere var at dersom man innførte en garantert årlig inntekt, ville folk slutte å arbeide og familiestørrelsene ville øke. I 2009 gikk dr Evelyn Forget gjennom dokumentasjonen etter eksperimentet, og den viste at den totale arbeidstiden gikk ned 1 prosent for menn, 3 prosent for gifte kvinner og 5 prosent for ugifte kvinner. Dokumentasjonen viste også at fødselstallene falt. Forges mest oppsiktsvekkende funn var derimot at antall sykehusinnleggelser gikk ned med 8,5 prosent i perioden. (Rutger Bregman, Utopia for realister s. 35) Mincome-prosjektet ble lagt ned etter et regjeringsskifte i 1978.

I India startet Self Emplyed Women’s Association (SEWA) et pilotprosjekt fra 2011-2013 i 20 landsbyer med til sammen 6000 innbyggere. I forkant av eksperimentet uttrykte kritikerne er uro for at borgerlønnen ville føre til sløsing. Realitene var at en stor del av pengene gikk til å investere i bedre sanitærforhold. 60 prosent av Indias befolkning har ikke toalett, og det å søke mot utkanten av bebyggelse for å gjøre sitt fornødne utgjør i seg selv en stor risiko for kvinner. Unge kvinner ble prioritert i programmet. Det førte til at de fikk bedre ernæring, høyere vekst og bedre skolegang enn kontrollgruppen. (Kilde: «Har koronapakker og strømstøtte ført oss nærmere borgerlønn?», Podcast, Morgenbladet)

Vårt naboland Finland hadde et toårig pilotprosjekt fra 2017. Det ble avsluttet etter prøveperiodens slutt, og en rapport fra OECD viste at skattene måtte økes med 30 prosent for å finansiere allmenn borgerlønn.

Forslag til fordypning

YouTube:Kalle Moene og Svein Egil Omdal om borgerlønn, fra KåKånomics, 2020

Podcast:Har koronapakker og strømstøtte ført oss nærmere borgerlønn? Morgenbladet, 2022

Bøker:

Bregman, Rutger (2017). Utopia for realister. Spartacus

Eliassen, I og Omdal S.E. (2019). Borgerlønn, ideen som endrer spillet. Res Publica.

Artikler:
Borgerlønn. Her er de beste argumentene for og mot. FriFagbevegelse (2019)

Nettsteder:

Basic Income Earth Network (BIEN)

Borgerlønn BIEN Norge

Grunninntekt – Frihet til å bidra

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

2 Comments

  1. Atle Øi

    Bra artikkel som raskt gir et overblikk over fakta som er nødvendig å kjenne til for å kunne diskutere et slikt tema.

    Reply
  2. Jeanette Høie

    Takk for fin tilbakemelding.

    Reply

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.