tilt | For deg som jobber i ... | Ledelse | Når er en omkamp på sin plass?

Når er en omkamp på sin plass?

onsdag 23. februar 2022 @ 07:00

Retten til å bli hørt er ikke det samme som retten til å få gjennomslag. Som leder er det ditt ansvar å danne deg et helhetlig beslutningsgrunnlag, og gå for det du tror på.
Av Hedvig RognerudFoto: Rudy and Peter Skitterians

Jeg sitter og kjenner på ordet «omkamp».

Et raskt søk på nettet viser at ordet oftest er brukt i idrettslige sammenhenger (Norsk Akademisk ordbok: «ny kamp etter en kamp som er endt uavgjort eller hvor konkurransereglene er blitt brutt»), men også knyttet til politiske avgjørelser.

Kato Nykvist, politisk kommentator i Nationen skriver dette i en kronikk i januar 2020, der han spør om stadige omkamper er en trussel for demokratiet:

«Omkamp er ofte et litt negativt ladet begrep. Vi forbinder det med noen som har kjempet og tapt, men som ikke er villig til å erkjenne nederlaget. Vi har gjerne større sympati med dem som tar nederlaget med fatning, legger det bak seg, og går videre.»

Litt senere konkluderer han med: «Risikoen for omkamp er omvendt proporsjonal med vedtakets politiske legitimitet. ….   ….Vedtak uten faglig støtte og med svak politisk forankring står naturlig nok lagelig til hogg når den politiske situasjonen endrer seg.»

Idrettens og politikkens frontfigurer er viktige rollemodeller for resten av samfunnet, arbeidslivet inkludert. Når retorikken hardner til og omkampene øker i antall, smitter tonen raskt over på flere arenaer. Hva skjer i arbeidslivet når beslutninger tatt av ledelsen stadig utfordres, og grupper av ansatte maner til omkamp om alt fra ny organisering til prioriteringer og fokusområder i egen jobb?

Når er omkamp på sin plass, og når er den direkte ødeleggende?

De fleste ledere opplever det utfordrende å bli møtt med setningen «Jeg er ikke enig, så jeg vil ikke». Og det finnes heller ikke ett fasitsvar på hvordan det er lurt å møte denne holdningen hos en ansatt.

Mitt beste råd er å starte med å lytte. Hva er h*n ikke enig i, og hvorfor er dette så viktig at vedkommende velger å nekte? Hva eller hvem er det viktig for denne personen å ivareta?

I denne fasen er det mulig å avdekke misforståelser, feilinformasjon eller at bakgrunnen for beslutningen som er tatt, ikke er tilstrekkelig kommunisert.

Det kan også komme fram elementer eller konsekvenser av beslutningen som du/dere har oversett eller ikke visst om.

En ung leder fortalte meg for noen år siden at hun hadde foreslått en ny arbeidsturnus der ansatte gikk over fra arbeid hver fjerde til hver tredje helg, for å øke omsetningen i en butikk med stram økonomi. En massiv motstand viste seg å bunne i at flere ansatte var enslige forsørgere med barn hver andre uke, og ikke ville få den nye turnusen til å gå opp. Da satte de seg ned i fellesskap og fant andre og mer fleksible løsninger som kunne bidra til å styrke økonomien i selskapet.

Utsatt for ledelse?

Historien over handler om en gjensidig tillit til den gode viljen. Noen ganger er ikke denne tilliten til stede, og ansatte varsler omkamp på refleks.

Da er situasjonen en helt annen. Enkelte har med seg seksåringens grunnholdning «Du bestemmer ikke over meg» inn i arbeidslivet, mens andre har mistet tillit til ledere generelt, eller til din dømmekraft som leder, ett eller annet sted på vegen, og ser med skepsis på alt som kommer fra den kanten.  

De aksepterer rett og slett ikke å bli utsatt for ledelse. Arbeidsgivers viktigste arbeidsverktøy er fortsatt å lytte for å forstå, men også å kommunisere tydelig hvordan spillereglene i arbeidslivet fungerer, herunder hva som er en naturlig del av din styringsrett og -plikt, og hva medvirkningsrett og -plikt innebærer i praksis.

Som leder vil du alltid ha et ansvar for ikke å bære ved til bålet, men å kommunisere ryddig og saklig hvilke rammer som gjelder for virksomheten og for den enkelte ansatte, og hvilket verdigrunnlag dette er tuftet på. Manglende vilje til å forholde seg til disse rammene, kan få konsekvenser for den det gjelder.

Hvordan forebygge omkamp?

Jeg tenker at Kato Nykvist er inne på noe vesentlig når han skriver at vedtak uten faglig støtte og med svak politisk forankring står lagelig til hogg. 

Lojalitet til beslutning øker gjerne med opplevelsen av å ha blitt hørt med sine innspill i tidlig fase. Jeg tror på viktigheten av å rigge beslutningsprosesser i en åpnefase og en lukkefase.

I åpnefasen handler det om å søke informasjon, be om råd og innspill fra flere, og skape gode arenaer på arbeidsplassen der det oppleves naturlig å komme med disse innspillene og diskutere fordeler og ulemper ved ulike alternativer. (ja, dette fordrer en stor grad av psykologisk trygghet i arbeidsmiljøet, men det får bli en annen artikkel.)  

Samtidig er det viktig å presise at retten til å bli hørt, ikke er det samme som retten til å få gjennomslag. Det er ditt ansvar som leder å samle innspillene og øvrig informasjon du har tilgang på, danne deg et helhetlig beslutningsgrunnlag, og gå for det du tror på.

Beslutningene tas i lukkefasen og formidles og begrunnes der det er naturlig, inkludert svar på spørsmål som kommer opp. Derfra vil det for alle involverte handle om lojalitet til beslutning.

Vi kan være enige eller uenige, men når beslutningen først er tatt, har vi som ansatte en plikt til å jobbe for den, og bidra aktivt til et best mulig resultat.

Det er ikke lenger tid for omkamp, men for gjennomføring.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.