Av Paal Leveraas og Hedvig Rognerud

Hedvig og Paal var på kurs i tvillingledelse i helgen (arrangert av tilt.work). Der lærte vi om mer enn hvordan vi smelter sammen to ledere til en. Vi fikk ekstremt gode verktøy for å skape gode læringsopplevelser, spesielt med tanke på fasilitering av prosesser. 

Dette er noe av det mest inspirerende og lærerike vi begge har deltatt på. Så inspirert ble vi at vi bestemte oss for ikke bare å lede sammen, men også å skrive sammen. Denne artikkelen er derfor samskrevet synkront i Google Docs. 

Fra tvillingledelse til tvillingskriving, med andre ord.

Det skal handle om motivasjon og selvledelse. Hvorfor? Fordi vi tenker at nå, tidlig i februar, begynner nyttårsforsettene å blekne. (Visstnok er den gjengse utløpsdatoen for et nyttårsforsett den 21. januar.) Så la oss gjenopplive de gode intensjonene og se på hva som skal til for å fylle resten av året med godt lederskap, både av oss selv og de eventuelle andre vi har lederansvar for, og utforske tips og tricks for å holde motivasjonen oppe.

Vi følger opp dette med et «Litt klokere» ettermiddagsmøte tirsdag 8. februar. Les mer og meld deg på her. 

Lavaslim

Alt, selve ursuppa på jorden, startet med slim. Og merkelig nok starter også denne historien med slim. Det er mykt og føyelig og kan både formes og strekkes. Likevel endrer det ikke konsistens, og selv fleksibiliteten har sin yttergrense.

I vår pandemi- og restriksjonsberørte yrkeshverdag har vi våre egne private slimbokser, ofte kalt Outlook. Yttergrensene er som hos slimet, tydelige, men innenfor der strekkes kalenderen i alle ender, den krymper og forandrer seg, og vokser ut igjen.

Det var ikke slik vi planla det på nyttårsaften, var det vel?

Vi strever med å motivere og lede oss selv.

Hva kan vi, som to erfarne coacher, bidra med?

Motivasjon

Motivasjon kommer av det latinske ordet movere – sette i bevegelse. Skal du sette deg selv i bevegelse er det en fordel å vite hvor du skal – at du har en retning, men – og kanskje aller viktigst – at det er et sted du virkelig vil til.

Mange coacher bruker NLP (nevrolingvistisk programmering), en klassisk teknikk i coaching som ble «oppfunnet» av Richard Bandler.

I denne sammenheng snakker vi spesifikt om et verktøy som hjelper deg å “fargelegge” bildet av hvor du vil slik at det framstår både attraktivt og tydelig. 

Fargene bidrar til å visualisere målet, eller annen forsterkning av den tilstanden vi kommer i når vi har nådd dit motivasjonen drar oss, for eksempel en følelse av glede og stolthet, eller lyden av heiarop. 

La oss ta et eksempel: Du skal motivere deg selv til å nå målet om å slutte med snus. Da kan “fargene” i målbildet være alt fra følelsen av frisk smak i munnen, til frihetsfølelsen når du ikke lenger må strekke deg etter snusboksen i ulike situasjoner. Kanskje du også kan se for deg en fornøyd kjæreste?

Noe større enn deg selv

Den sterkeste drivkraften er mening, eller på engelsk: «purpose». Du må ha en grunn – helst en som er større enn deg selv — og prosjektet ditt må også være dypt forankret i dine egne verdier. Viktor Frankl, en holocaust-overlever, skrev en berømt bok om sine opplevelser med tittelen «Man’s search for meaning». Bokens grunnleggende premiss er at  «den som har et ‘hvorfor’ å leve kan utholde et hvilket som helst ‘hvordan’».

Det kan høres overdådig ut i tilfellet snus. Men selv snus kan skaleres opp til noe større og mer meningsfylt, for eksempel at jeg skal leve lenge fordi mine barn (og kanskje en dag barnebarn) skal ha meg der for dem. Å ville det nok er et av de viktigste kriteriene for å endre en vane, fordi oppsiden med dette valget er større enn belastningen i tidlig fase. 

Anker

I coaching-sammenheng, og spesielt NLP, bruker man uttrykket «anker». I snustilfellet kan du ankre inn en tilstand av mestring, frisk pust og et langt liv gjennom å koble dette til en spesiell handling, en fast rutine, en bevegelse eller et uttrykk, noe som minner deg om at dette valget er noe du virkelig vil gå for. 

Men ting tar tid. I begynnelsen av pandemien sirkulerte det innlegg på sosiale medier som fremholdt at det å endre en vane tar 66 dager. Tallet i seg selv kan være uvesentlig, men det budskapet illustrerer, er at etablering av en ny vane krever gjentakende praktisering av ny, ønsket vane, helt til dette nye oppleves som det naturlige valget, og handlingen skjer naturlig, eller til og med ubevisst.  

Vaner

I den utmerkede boken «The Power of Habit» av Charles Duhigg snakker han om vanens tre komponenter: trigger, handling, belønning. Ved å bytte ut handlingen – for eksempel å ta en snus — og beholde triggeren og belønningen, “hacker” du vanen din slik at du ikke trenger å slutte, bare endre innholdet.

Skal du slutte å snuse og heller foreta en annen handling, er det viktig først å forstå triggeren og belønningen. For noen vil triggeren være en kombinasjon av fysiologiske og kontekstuelle signaler, mens belønningen er en følelse av velvære (nikotin), ofte supplert av en følelse av trygghet (snusen i munnen). Den fysiske handlingen kan erstattes med et nikotinplaster, mens den kontekstuelle kanskje kan erstattes med noe så enkelt som et eple eller en tannpirker.

Arbeidsvaner

Å overføre dette til selvledelse, “slimhåndtering” og motivasjon virker kanskje ikke helt åpenbart, men det kommer tilbake til at det meste av det vi gjør eller ikke gjør, er meislet inn i vanens tre komponenter. Når du åpner den mailen, er det en trigger og en belønning. Når du svarer ja uten å sette det inn i en større sammenheng er det en trigger og en belønning.

Og skal du endre vanen, er det noe du virkelig må ville. Da er det smart å sette det inn i en større kontekst, gjerne en som er større enn deg selv.

God tirsdag.

Denne artikkelen ble synkronskrevet på Google Docs av Hedvig Rognerud og Paal Leveraas. Vi følger opp temaet på vårt “Litt klokere” nettmøte tirsdag 8. februar kl. 15.00. Håper du tar med deg dine gode og dårlige vaner og kommer.