🔖 HR | Ledelse

Problemet med styrkebasert ledelse

av | 12. januar 2022 @ 07:00

styrkebasert ledelse
Foto: Dubier Mauricio Castaño Silva, Pixabay
Parolen «kartlegg dine styrker og bygg videre på egenskaper du allerede er god på» er lettsolgt. Latskap er lett å like.

«Ingen fortjener ros for sin godhet om han ikke også har styrke til å være slem; alle andre former for godhet er som oftest bare latskap eller manglende viljestyrke

Francois de La Rochefoucauld

Sukk hjerte, men brist ikke

Jeg sitter ved kjøkkenbordet til Annar Aasheim. Snakker om trender i lederopplæring. Annar har drevet med ledertrening lengre enn noen andre jeg vet om. Vært i USA før vietnamkrigen, hjulpet Lego og andre store og små organisasjoner som virkelig har lykkes. Ikke bare blaff, men over lengre tidsrom. Annar er som den syvende far i huset. Han henger definitivt ikke i hornet, men er minst like klok. Jeg stoler på Annar.

Jeg deler mitt hjertesukk over styrkebasert ledelse. Trenden som de siste årene har blåst konfetti og karameller gjennom korridorene i de fleste norske organisasjoner. Fordommene mine er sterke, for mye søtsaker gjør meg kvalm. Jeg forbinder det med krampaktig smilende menn i fotformsko som alltid nikker og forstår, eller ampre damer med lilla skjerf og sterk parfyme. Jeg vet. Det er slemt. Det er fælt av meg.

Der det bare er solskinn, blir det ørken

Parolen «kartlegg dine styrker og bygg videre på egenskaper du allerede er god på» er lettsolgt. Latskap er lett å like, spesielt når du kan ligge i sofaen, overlate husarbeidet til andre. Noen øyeblikk fester seg sterkere enn andre. Ett av mine var da jeg for noen år siden intervjuet Sigrun Vågeng og hun sa «der det bare er solskinn blir det ørken». Fra da av har jeg vurdert ensidig styrkebasert fokus som ufullstendig, til og med som destruktivt for en arbeidskultur. Der svakheter skal ignoreres, feies under teppet. Himmelen skal lovprises, helvete aldri nevnes. Trosbekjennelsen er at det er blasfemi å kikke på det onde, sine skyggesider. Organisasjoner eksisterer for at andre skal lyse opp vårt mørke, kompensere for våre mangler, være lykkelige familier. Fasade før ærlighet.

Evidensbasert søndagsskole

Min skepsis skyldes barndommen på Vestlandet med en far som var kommunelege og psykiater. Han nevnte ofte at «selv beinbrudd er psykosomatisk». Min søndagsskolelærer fortalte oss småtasser, i fullt alvor, at om vi bannet ville djevelen selv komme på tungen. Hjemme gikk jeg rett opp på badekrakken for å se meg i speilet. Strakk ut tungen og kikket på den. Skrek ut «fy faen, fy faen, fy faen!». Stakk ut tungen igjen og kikket lenge og nøye. Ingen djevel konstaterte jeg skuffet. «Test selv, stol ikke blindt på andre», var ryggraden i min oppdragelse. Etter den dagen sliter jeg fremdeles med arrogante autoriteter.


Minste motstands vei har flest gatelys

Minste motstands vei har alltid flest gatelys, virker forlokkende og frister mer enn dunkle grusveier. Mange rekker opp hånda når noen spør om de vil «gi slipp på problemenes bagasje, bare dans naken (byttes ofte ut med «ekte» eller «autentisk») gjennom dine utfordringer». En av landets mest kjente forfatterinner innen styrkebasert tilnærming til ledelse løftet blikket og hvisket til meg: «jeg skulle ønske jeg ikke skrev den første boka, den ble fryktelig misforstått».

Øvelse: «For mye av det gode»

«Se her», oppfordrer Annar meg og river meg ut av tankespinnet. Han rydder bort kaffekoppene våre og legger frem en lang liste med styrker. Uff, tenker jeg, nå skal han også overbevise meg om denne religionen. Jeg fikk flashbacks tilbake til bedehus på Vestlandet. Tvilere er som honning for fluer. Ikke rart folk flest holder sin tro og uenighet for seg selv, det blir jo bare mas.

«Se på denne listen med styrker. Se nøye. Det er fire grupper med fem styrker i hver. Tenk etter og sett ett, bare ett, kryss ved siden av én styrke for hver gruppe», instruerte Annar.

Her er listen, gjør det samme:

«Hva så Annar, dette vet jeg jo», sa jeg når jeg hadde plassert mine fire kryss. «Selvfølgelig», fortsatte Annar, «poenget mitt er å la deg kikke nærmere på dine styrker. Hva skjer når du bruker dem for mye eller for ofte, har de et overslag? Kan det være slik at dine styrker faktisk kan bli til svakheter?».

For noe reinspikka tull, tenkte jeg først. Men, når Annar la en ny liste med «overslaget» ved siden av mine «styrker» fikk jeg en støkk. Alle mine styrker, strukket for langt, var mine gjenkjennelige svakheter. Jeg så på dem og hørte bruddstykker av hva folk har sagt til meg når jeg har gjort dem irritert eller forbannet. Det traff meg midt i magen!

Under er «styrkene» kombinert med noen «overslag». Kjenner du deg igjen? Fortvil om du ikke gjør det. Bare halvparten, de dyktige ledere, ser en sammenheng.

Fersk forskning

Robert E. Kaplan og Rob Kaiser tok et dypdykk i omfanget av «styrker-blir-til-svakheter»-hypotesen. De kombinerte en 360° metode med en smart vurderingsskala. Når de samlet inn vurderinger fra ledere, kolleger og underordnede byttet de ut den antikverte femdelte svarskalaen (du vet, den med fra «svært uenig» til «svært enig» som alltid forutsetter at «mer er bedre») med en skala med spennvidde fra «for lite» via «riktig mengde» til «for mye». På denne måten kunne respondenter indikere om de opplevde at lederen beskjedent viste frem sine sterke sider, overforbrukte dem eller om de opplevde, som fornøyde Gullhår i eventyret, at grøten ble servert akkurat passe temperert.

Tradisjonelt har vi, som de høflige søndagsskolebarna vi er, tatt for god fisk at styrker er noe vi maksimerer hele veien til himmelriket. Pga. generelle og plumpe måleverktøy* har vi gitt applaus, bløtkake og bonus til ledere som viser frem slike plott som på den linære figuren under (ikke rart de fortsetter å bestille dem):

* OBS – Medarbeiderundersøkelser med alt. 1 – 5, en advarsel

Medarbeiderundersøkelser som bruker femdelt svarskala og som forutsetter at resultatet alltid skal maksimeres bør trigge blendende røde lys og øredøvende sirener. Når leverandører påstår at fem er beste verdi, men at snittverdien «helst bør ligge litt under» kjøper du katta i sekken.

Da sier du ikke «la oss prøve», da roper du «få penga tilbake!». For dette garanterer feilaktige og i praksis ubrukelige resultater. På sitt beste fremskaffer det dyrekjøpte samtaletemaer med et sveisent foredrag og tørre baguetter. Vanligvis skaper det kloremerker, kattejammer og fresing gjennom hele organisasjonen.

Bare søndagsskolelærere som lever av blind tro, autoritet og kollekt, misfornøyde medarbeidere som elsker å være anonyme nettroll og forsmådde tillitsvalgte evner å se deg rett inn i øynene uten å blunke og mene at slike undersøkelser er nyttige, troverdige og danner grunnlag for fornuftige utviklingstiltak.

Dødehavsrullene som endret Bibelen

Her er forskningsbomben som burde legges inn i salmeboken til styrkebasert ledelse-menigheten. Kaiser og Kaplan fant at sammenhengen mellom leders atferd og resultatet (produktivitet, effektivitet og engasjement) var kurvelinært. I alle tilfeller var resultatet lavere for ledere med «for lite», resultatkurvetoppen besto av ledere som hadde «akkurat passe», og ledere som ble «for mye» fikk overslag med tilhørende resultatkrakk. Styrker har destruktive overslag, for mye er like ille som for lite!

Hele 55 % av lederne ble vurdert av sine kolleger til å fremvise «for mye» innen en eller flere styrkedimensjoner. Det mest skremmende: 47 prosent av lederne som overforbrukte sine styrker sa seg uenige i vurderingen! «Too much»-folka er attpåtil blindebukker! Du er den typen leder andre opplever deg til å være. Punktum.

5 prosent av lederne var «for mye» innen en eller flere styrkedimensjoner. 47 prosent av disse sa seg uenige i vurderingen.

For tiden er det populært å snakke om at overdrevet måling og kontroll demotiverer, sannsynligvis er moderat kontroll midt i blinken. Langt sjeldnere hører vi om for mye autonomi som fører til apati. Vis meg dine styrker og jeg skal vise deg overslaget. Er dere mestringsorientert? bare vent, i kjølvannet kommer sykefraværet. Er dere spesiellt opptatt av sosial tilhørighet? når du minst venter det oppstår et mytteri. Noen har også navngitt demokratiets overslag: «Donald Trump». Det er fryktelig vrient å forstå at for mye av noe bra kan bli katastrofe.

Lær deg å justere ditt ledervolum

Kaplan og Kaiser fant at «jo høyere tre, desto lengre skygge». Ledere hadde fem ganger høyere sannsynlighet for å overdrive atferd knyttet til sine naturlige styrker enn områder de var dårligere på.

Se tilbake på «styrkene» du plukket ut i øvelsen over og funder litt på dine «overslag». Tenk tilbake på krevende ledersituasjoner du har opplevd, skyldes det «for lite» eller «for mye» av noe?

Evnen til å justere dine styrker og svakheter som en volumkontroll krever sosial sensitivitet, trikset er å være sansevåken nok til å kunne justere voluminnstillingen tilpasset situasjonen. Gjør den enkle øvelsen over sammen med ledergruppen din, overslaget gir selvinnsikt.

Artikler av Erik Slinning (alle)

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Alle artikler

hybrid hverdag

Sosialisering i den hybride hverdag

|
Den hybride hverdag krever at ledere og HR-ansvarlige klarer å skape en felles kultur for læring og at ansatte er villige til å reflektere over sine egne verdisett.
Det er en usikker tid. Men det er den tiden vi har

Det er en usikker tid. Men det er den tiden vi har

|
Jeg er egentlig en ganske ubekymret fyr. Men nå, ved inngangen til 2022, kjenner jeg at vi trenger mer enn et lyst sinn. Hva tenker du?
sinna på jobb

Hva gjør vi med sinnamenneskene i organisasjonen?

|
Å føle det vi føler, er en rett. Å eksponere følelsene ufiltrert er ingen rett.
samarbeid på tvers

Knus siloene og åpne øynene for andres perspektiver

|
Til syvende og sist handler samarbeid på tvers av fag om å verdsette det som er på utsiden av ens egen lille verden.
12-ukersåret

12-ukersåret

|
Nyttårsforsetter er avlegs. Her er en metode som faktisk fungerer. Og den gir deg fire nyttårsaftener i året.
trendene i 2022

Dette er trendene som vil prege 2022

|
Det hybride arbeidsliv, endemi, 4-dagersuke, klimaskvis og evig omstokk av medarbeidere. Og blir 2022 året du kan leie en introvert?
ekkokammer

På vei ut av ekkokammeret

|
Denne boken gir en presis og relevant guide til kritisk tenkning.
eldre som mangfoldsressurs

Eldre som en mangfoldsressurs

|
Eldre arbeidstakere er mer produktive. De har erfaringskompetanse, mindre sykefravær og bedre evne til å fokusere.
det ufullendte maleri

Skjønnheten ved det ufullendte

|
Drømmen om de gode spørsmålene kan beskrives som en søken etter skjønnheten i det ufullendte.

Litt klokere hver tirsdag?

Få en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks. 

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. tilt.works ukebrev Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, og nå også med en oppsummering av de siste sakene en annen dag i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

%d bloggere liker dette: