8 punkter som fremmer samarbeid på tvers av fagdisipliner

Knus siloene og åpne øynene for andres perspektiver

av | 5. januar 2022 @ 07:00

samarbeid på tvers
Til syvende og sist handler samarbeid på tvers av fag om å verdsette det som er på utsiden av ens egen lille verden.

Samarbeid på tvers av ulike faglige tradisjoner har vært et av feltene jeg har jobbet mye med som organisasjonspsykolog. Hva er sentrale grep for å fremme bedre samarbeid på tvers av fag? Her er mine 8 viktigste læringspunkter.

Faglige tradisjoner

På universitetet ble jeg kjent med paradigme-begrepet. Dette handler om hvordan ulike vitenskapelige tradisjoner hadde noen unike verdier, de definerte sine egne begreper som igjen definerte hvilken informasjon som var viktigst. Metodene var tilpasset dette virkelighetsuniverset. Forandringer skjedde på innsiden av de ulike vitenskapstradisjonene. Det var lite dialog på tvers av de ulike vitenskapstradisjonene. I vitenskapen fremmer man sin egen karriere ved å fordype seg enda mer i det som er ens eget spesialområde. I praksisfeltet blir man tvunget til å spille på lag da løsninger fordrer bidrag fra ulike fagtradisjoner. Kjennskap til andre vitenskapstradisjoner, med sin egen logikk, er derfor noe som vil gjøre det lettere å lykkes i et slikt samarbeid.

Ulike siloer i organisasjonen

Etter hvert som jeg fikk noen år med erfaring, ble det stadig mer tydelig for meg hvordan ulike avdelinger i en organisasjon hadde ulike nærhet til ulike oppgaver. Og, mennesker som arbeider sammen om de samme arbeidsoppgavene får etter hvert en felles oppfatning om hvordan ting bør forstås og bør være. Dette fører til det som ofte kalles siloer i organisasjonen, og som på fagspråket kalles «epistemiske kulturer». Dette ligger ofte bak utsagn som «det er slik vi forstår og gjør ting her».

Store forskjeller ser vi ofte mellom de som behandler kunder, de som holder orden på økonomien og de som driver utviklingsarbeid. Ofte har personer i de ulike miljø også ulike utdanninger slik at de «paradigmatiske» forskjellene beskrevet over bidrar til en forsterkning av felles forståelse på innsiden av siloen. At enhver funksjon er viktig i helheten er en nyttig lærdom, selv om en organisasjon har en bestemt type faglighet som kjerne. Begrepene kjernefunksjoner og støttefunksjoner er noe som lett fører til at noen faggrupper opplever seg mer viktig enn andre. I en organisasjon er det helhetlige samspillet viktig uansett rang og status.

Likeverd og makt i godt samspill

Likeverdighet er noe som fremmer godt samarbeid. Men i organisasjoner er likeverdighetsopplevelsen ofte midlertidig. Opplevelsen er til stede når vi har gode dialoger og lytter til hverandres perspektiv for å lytte fram en god løsning sammen. I organisasjoners valg så vil det noen ganger være noen som har større myndighet enn andre. Og egne foretrukne løsninger er ikke alltid forenlig med politiske styringsprinsipper eller langsiktig lønnsomhet. Det å akseptere at eget fagperspektiv noen ganger ikke blir prioritert, er en naturlig konsekvens av flerfagligheten. Det å kunne akseptere maktutøvelse og samtidig være en konkret konstruktiv bidragsyter, er en utfordring for noen hver. Dette er noe enhver må lære seg å leve med.

Stolthet og profesjonell identitet

Da jeg begynte å arbeide som nyutdannet psykolog var jeg stolt av mitt fag og de verdivalg jeg hadde tatt som ledet til dette yrkesvalget. Menneskets utvikling og frihet sto i sentrum for hva jeg ønsket å bidra med. I helsevesenet opplevde jeg representanter for andre profesjoner med en tilsvarende stolthet, men på annet grunnlag.

For noen er profesjonell identitet en sentral del av personers selvbilde. Faglige konflikter kan da lett bli konflikter der personlige holdninger og verdier blir utfordret. I slike sammenhenger er det viktig å kommunisere med respekt både i forhold til personens verdier og det unike faglige bidrag samtidig. Får man til en god dialog mellom dedikerte mennesker preget av velvilje og respekt er det lettere å få til gode og krevende problemløsninger.

I arbeidslivet ellers opplevde jeg etter hvert mange som ikke nødvendigvis hadde den samme prinsipielle holdning til viktige verdier i egen profesjon. En del andre profesjoner var ganske så pragmatiske. Hos disse personene fant jeg en fleksibilitet og letthet i omgang med ulike faglig perspektiver. Det tok meg noen år før jeg lærte å se på dette som en positiv og kreativ holdning til samarbeid og problemløsning. Det tok mange år før jeg lærte å ikke å ta meg selv så veldig alvorlig.

Teamarbeid

Flerfaglig samarbeid handler noen ganger om å overlate til de som har best kompetanse å utvikle gode svar og ta beslutninger. Dette fordrer tillit til personer fra andre fagtradisjoner. Ikke bare handler det om tillit til personer, men også en tillit basert på lojalitet til mål, beslutninger og det man har blitt enig om med hensyn til rolle-samspillet. Godt teamarbeid er et eksempel på en slik arbeidsdeling. I team søker man en praksis der oppgaver fordeles etter kompetanse og der alle er opptatt av å spille hverandre gode.

Kritisk tenkning

Når vi er stolte av vårt fag, arbeider i siloer og har ansvar for kun deler av helheten, er det lett å bli blind for andre perspektiver. Det gjør det vanskelig å se kritisk på eget ståsted og bidrag. I så måte er den letteste veien til kritisk tenkning å be om andres perspektiv. Og ikke bare be om det, men også lytte godt til andres perspektiv. Dette er spesielt givende når de andre ser ting utenfra og med en annen type faglighet. Det å søke andres synspunkter, stille åpne spørsmål, beholde et åpent sinn og ta på alvor andres synspunkter, er en krevende personlig ferdighet. En slik holdning er en viktig suksessfaktor for integrasjon av nye og annerledes perspektiver.

Ulike kommunikasjonskulturer og sannhetskriterier

I en del vitenskaplige og profesjonelle tradisjoner er det overordnete spørsmålet om noe er sant eller ikke-sant. I andre tradisjoner handler det om hva som fungerer best. Enighet og samhold er det sentrale i viktige avgjørelser i organisasjoner.

Det å kunne føre gode dialoger på tvers av ulike kriterier for hva som er viktig og bra, bidrar til å kunne forstå hverandre. Gode dialoger på tvers bidrar til å skape en felles forståelse av et sakskompleks. Det er ofte en god start for å diskutere argumenters relevans og presisjon. I kjølvannet av slik samtaler er det lettere å ta debatter med basis i verdier og mulige konsekvenser. Det å beherske gode dialoger, sannhetssøkende diskusjoner og klargjørende debatter er kommunikasjonskompetanse som gjør at både prosesser og resultater blir bedre.

Ingen person er akkurat typisk for en profesjon

Når vi har kjennskap til andre profesjoner, deres verdier, praksis og bidrag, er det viktig å ikke glemme at enhver person er unik. Den generelle kunnskapen vi har, bidrar til et bedre utgangspunkt for å forstå en annen. Men glem ikke at enhver person er unik. Dette samsvarer også med hva folk tenker om seg selv. I møte med det enkelte menneske er det smart å forholde seg til at den andre opplever seg selv som unik, og ikke bare som en typisk representant for en profesjon. Folk liker ikke å tenke på seg selv som akkurat normal, typisk eller gjennomsnittlig.

Det å kunne se den andres unikhet er noe som ofte fører til at den andre opplever anerkjennelse. For den andre vil det ofte oppleves som å bli sett med hele seg selv. Dette bidrar til å skape psykologisk trygghet slik at folk tør å bidra med unike perspektiv i forlengelse av egen kompetanse.

Epilog

I sum handler dette om ulike måter å forstå, beskrive og verdsette sin egen og andres praksis. Gode kommunikasjonsferdigheter bidrar til å integrere både perspektiver og personer slik at oppgaver kan fordeles ut ifra de beste forutsetninger. Sentralt er evnen til å kunne se og verdsette hva som er på utsiden av sin egen lille verden. Og min erfaring er at en slik praksis er berikende og gjør livet mer verdt å leve.

Lykke til!

Bjørn Z. Ekelund
Følg Bjørn
Artikler av Bjørn Z. Ekelund (alle)

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Alle artikler

HR funksjon elelr magiker?

Hva jobber du egentlig med?

|
Fortell meg hva din tittel er og jeg skal si deg hva du gjør. Eller…?
hybrid hverdag

Sosialisering i den hybride hverdag

|
Den hybride hverdag krever at ledere og HR-ansvarlige klarer å skape en felles kultur for læring og at ansatte er villige til å reflektere over sine egne verdisett.
styrkebasert ledelse

Problemet med styrkebasert ledelse

|
Parolen «kartlegg dine styrker og bygg videre på egenskaper du allerede er god på» er lettsolgt. Latskap er lett å like.
Det er en usikker tid. Men det er den tiden vi har

Det er en usikker tid. Men det er den tiden vi har

|
Jeg er egentlig en ganske ubekymret fyr. Men nå, ved inngangen til 2022, kjenner jeg at vi trenger mer enn et lyst sinn. Hva tenker du?
sinna på jobb

Hva gjør vi med sinnamenneskene i organisasjonen?

|
Å føle det vi føler, er en rett. Å eksponere følelsene ufiltrert er ingen rett.
12-ukersåret

12-ukersåret

|
Nyttårsforsetter er avlegs. Her er en metode som faktisk fungerer. Og den gir deg fire nyttårsaftener i året.
trendene i 2022

Dette er trendene som vil prege 2022

|
Det hybride arbeidsliv, endemi, 4-dagersuke, klimaskvis og evig omstokk av medarbeidere. Og blir 2022 året du kan leie en introvert?
ekkokammer

På vei ut av ekkokammeret

|
Denne boken gir en presis og relevant guide til kritisk tenkning.
eldre som mangfoldsressurs

Eldre som en mangfoldsressurs

|
Eldre arbeidstakere er mer produktive. De har erfaringskompetanse, mindre sykefravær og bedre evne til å fokusere.

Litt klokere hver tirsdag?

Få en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks. 

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. tilt.works ukebrev Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, og nå også med en oppsummering av de siste sakene en annen dag i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

%d bloggere liker dette: