Glem 12-månedersåret. Innfør heller

12-ukersåret

I en verden av usikkerhet trenger vi kortere tidshorisonter
Foto: Paal Leveraas

4. januar 2022 @ 06:30

Nyttårsforsetter er avlegs. Her er en metode som faktisk fungerer. Og den gir deg fire nyttårsaftener i året.

Vi står ved starten av et nytt år. Hvis du er som meg, har du allerede drømt opp ting for dette året, og satt deg noen hårete mål. Hvis du er som meg, er drømmene og målene snart bare et fjernt minne dyttet bort av virkeligheten.

I år har jeg en ny plan: Den heter 12-ukersåret.

Begynnelser og avslutninger

Det er noe både vemodig og energigivende ved et nytt år. En bok lukkes. 2021 settes i hylla. 2022 er blanke ark og fargestifter.

Begynnelser og avslutninger, fødsel og død, ansettelser og oppsigelser, latter og gråt, bryllup og skilsmisser, det er selve tilværelsens rytme.

Sjelden gjør vi avslutningen og den nye begynnelsen til en så kollektiv opplevelse som nyttårsfeiringen. Fyrverkeriet vi skyter opp nyttårsaften er ilden som fortærer det gamle og føder det nye. Vår kollektive fugl føniks.

Det er noe fint ved det. I asken av et nedbrent år kan det vokse fram vidunderlige nye år. Hvis du vet hva du vil, kan du få det til.

I asken av et nedbrent år kan det vokse fram vidunderlige nye år.

For store år

Virksomheter flest jobber ikke med nyttårsforsetter, men mål strategier og mål. Men de jobber fremdeles i et 12-månedersperspektiv.

Problemet er at det ordinære året er litt for stort. I år har jeg derfor bestemt meg for å dele året i fire, både for min profesjonelle og private hverdag. I stedet for å jobbe i et 12-månedersperspektiv, skal jeg jobbe i et 12-ukersperspektiv. I stedet for å sette meg mål for året 2022, setter jeg meg mål for hver av de fire periodene.

12 uker er langt mer oversiktlig og lett å ta inn enn 12 måneder. Hvis jeg skal forestille meg hva som skal være annerledes den 31. desember, er det alt for mange usikkerhetsfaktorer. Derfor definerer jeg heller hva som skal være annerledes den 27. mars, når den første perioden er over.

Jeg, vi, det

For hver periode lager jeg meg tre og bare tre hovedmål, – et mål i hvert av tre deler av livet. De tre delene gir jeg merkelappene «Jeg», «Vi» og «Det».

  • «Jeg» handler om å hva jeg ønsker for egen kropp, sjel og sinn.
  • «Vi» handler om ha jeg ønsker for mine nære relasjoner.
  • «Det» handler om hva jeg ønsker å oppnå i profesjonell sammenheng; strukturer, leveranser, kunder, partnere.

De tre områdene henger selvfølgelig tett sammen. Du kan tenke på det som tre hjul i maskineriet som er ditt liv, eller du kan se på det som et venn-diagram hvor overlappingsområdet er «the sweet spot».

Les også: Jakten på ikigai

Ukemål

Siden det er 12 uker, er det enkelt å brekke målene ned på ukebasis. Jeg vet hva jeg vil ha på plass den 27. mars, og da handler det bare om å legge en plan for hva jeg skal oppnå fra uke til uke. Den planen er allerede på plass for alle tre livsområder, og den vil bli evaluert ukentlig.

Det er mitt eneste nyttårsforsett.

Individuelt eller kollektivt

Metoden er nyttig for deg som individ. Men det er enkelt, og enda mer fornuftig å gjøre dette på teambasis eller, enda bedre, for hele virksomheten.

En slik metode demmer også opp «VUCA-effekten» — Volatility, Uncertainty, Complexity og Ambiguity. Vår verden egner seg ikke lenger for årsplaner – det er bare å se tilbake på de to siste årene for å få bekreftet det.

Logge av

For deg som er kjapp i hoderegning er det for lengst åpenbart at 12 uker fire ganger i året ikke går opp.

Det er fint, det er bonusen.

Det er 52 uker i året, og 12 ganger 4 er 48. Derfor legger jeg inn en friuke mellom hver 12-ukersperiode.

Det gir meg fire nyttårsaftener og en friuke mellom hvert «år».

I de friukene skal jeg logge av.

Du kan bruke dem til hva du vil.

God tirsdag.


PS. Inspirasjon og kildehenvisning: Inspirasjon til dette har jeg hentet fra boken «The 12 Week Year: Get More Done in 12 Weeks than Others Do in 12 Months». Du kan kjøpe hardcover-versjonenkindle-versjonen eller lydboka på Amazon. Selv leser jeg denne versjonen på Scribd.

PS2: Jeg vil gjerne ha reaksjoner og tilbakemeldinger på mine tirsdagsbrev. Send en mail og/eller del i dine sosiale nettverk.

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Relaterte saker

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

 

"*" indicates required fields

Navn*

Hva skjer?

Siste artikler

På forsiden nå

Susanns kritiske refleksjoner om et ledelsesfag i teorikrise

Susanns kritiske refleksjoner om et ledelsesfag i teorikrise

|
Jeg har startet på en bok jeg tror kan endre hvordan vi tenker og handler omkring ledelse. Her er mine førsteinntrykk fra boken, som er skrevet av Susann Gjerde.
En tid for å gi?

En tid for å gi?

|
I disse ulvetider, finnes det noe mer radikalt enn å gi? Gi, uten å kreve noe tilbake? Gi deg selv den største gaven i høst. Gi en tirsdag. 
Coaching virker. Men hvordan bevise det?

Coaching virker. Men hvordan bevise det?

|
Vi som driver med coaching og lederutvikling har en utfordring: Vi vet at det virker, men det er vanskelig å bevise det. 
bygg nettverk med elevator pitch

Bruk «The elevator pitch» når du bygger nettverk

|
Det er disse møtene mellom mennesker og den magien vi klarer å få til i interaksjon med andre, som gjør at vi skaper nye forretningsmuligheter
ta igjen

Du må jo ta igjen!

|
Innimellom treffer jeg mennesker som har akseptert rollen som den tapende part, nesten før slaget har begynt. Andre går i krigen på vegne av både seg selv og andre, uansett hvor stor makt motstanderen kan synes å sitte på.
Hjerner i relasjon

Hjerner i relasjon

|
Jeg har lært noen enkle, men effektive verktøy for å forstå hvorfor vi gjør som vi gjør.
ost er ost

Dette kan alle bedrifter lære av Jarlsberg-reklamen

|
Summen av de små, gjennomtenkte detaljene i både produksjons- og lagringsprosessen utgjør en viktig forskjell.
sosiale medier virkelighet

Når sosiale medier blir usosiale

|
Vi eier vår egen historie, men ikke vårt eget omdømme. Likevel kan vi påvirke omdømmet gjennom måten vi kommuniserer på, og hvordan vi eksponerer oss i de ulike kanalene vi har tilgang på.
Tornefull vei mot en standard for coaching

Tornefull vei mot en standard for coaching

|
Alle kan kalle seg coach, og «alle» har også tidvis kalt seg coach. For kundene er det ikke alltid lett å skille mellom astrologer, sjamaner, tryllekunstnere, numerologer, hva-universet-prøver-å-fortelle-deg-predikanter og coacher. Det blir snart lettere.