Vibeke Riiser-Larsen og Erik Tunstad har skrevet boken «Kritisk tenkning. En enkel guide til å bruke hodet godt.» Dette er en innføring som tar opp grunnleggende prinsipper for tenkning fra slik Arne Næss introduserte i sin ex-phil litteratur etter krigen til dagens debatt om ekkokamre og konspirasjonsteorier.
Det loves «en enkel guide». Og, selv om det hentes kunnskap fra ulike til dels komplekse fagtradisjoner, er dette en bok som er forbilledlig med tanke på faglig bredde og enkel formidling.
Feilslutninger
Boken starter med å introdusere psykologiske feilslutninger. Dette er et tema som blant annet handler om overgeneralisering, katastrofetenkning, å anta om fremtiden uten et godt grunnlag, feilaktig plassering av ansvar mm. Dette er gode og konkrete råd som kan hjelpe en selv og andre til å håndtere fakta på en mer ryddig måte. En sentral person i dette miljøet er nobelprisvinner Daniel Kahneman, som siteres fra en artikkel på følgende måte: «…den mest effektive måten å få bukt med mentale feilslutninger, er å bli gjort oppmerksom på dem fra de du har rundt deg.» Selv om det hjelper å tenke langsomt, er det begrenset hva man kan få til på innsiden av eget univers.
Deretter belyses de uheldige sider som dukker opp i diskusjoner der følelser, motiver og holdninger bidrar til å forstyrre gode dialoger. Vi er tross alt mennesker med lyster og engasjement som ofte kan lede til personlige konflikter og litt ugrei bruk av argumenter. Det å kunne kjenne seg selv, bli bevisst sine egne tendenser og begrensninger, vil bidra til å gjøre det lettere å kunne skille person og sak.
Bruk av statistikk er ofte benyttet i diskusjoner som konkluderende fakta-argumentasjon. Det å være oppmerksom på at det ikke alltid er årsakssammenhenger når ting skjer samtidig og at det som er normalt og gjennomsnittlig ofte kan være mindre interessant enn variasjonen. Og ikke minst at når det er stor variasjon vil det alltid være enkelte unike tilfeller som er helt tilfeldige. Statistikk kan både tildekke og opplyse.
Ekkokammeret
Relevant for ekkokammer er kapittelet om identitet og gruppedynamikk. Vi identifiserer oss ofte med folk som tenker som oss selv. Dette fører ofte til en begrenset nærhet til andre grupper med påfølgende negative og fordomsfulle vurderinger av andre. I en kompleks verden har vi et behov for å forenkle. Men skal vi utvikle et fellesskap der vi lærer av våre meningsmotstandere, må vi også være bevisst hvordan våre gode venner bør suppleres med respektfull dialog med annerledestenkende.
Den siste delen av boken går spesifikt på kildebruk og kildekritisk holdning. Her pekes det på at vitenskap har ulik kvalitet, og at i variasjonen av vitenskapelig konklusjoner, vil det ofte være mulig å finne konklusjoner som kan understøtte både den ene og andre konklusjonen. Kunnskap om hva som er god og dårlig vitenskap er en hjelp. Og, i mengden av falske nyheter vil dette være en god hjelp. Konspirasjonsteorier vil ofte understøttes av henvisninger og referanser, men som regel av dårlig kvalitet.
I den siste delen av boken gis det en enkel og nyttig guide til hvordan man konkret kan sjekke kvaliteten på den informasjonen som dukker opp i den gedigne mengden av informasjon som ligger tilgjengelig på verdensveven. Dette var nytt for meg. Her får man konkrete råd som gjør det lettere å avkle falske nyheter og konspirasjonsteorier. Med tanke på dagens behov for en mer kildekritisk holdning, er dette meget gode råd som kan forhindre at man går seg blind i den store mengden av lett tilgjengelig informasjon.
Algoritmene som bekreftelse
I dag er jo søkemotorenes forslag til hva du bør lese basert på lignende søk du har gjort tidligere, en form for kunstig intelligens som bidrar til en bekreftelse av det man selv tidligere har tenkt. I så måte er «bekreftelses-feilbeslutningen» blitt et fenomen som forvaltes av teknologiselskapene gjennom sine algoritmer, ikke bare en beslutningsfeilkilde av psykologisk art. De siste kapitlene her er med på å gjøre oss mer kritiske på det som vi møter på i vår samhandling med verdensvevens informasjonsstrøm. Boken er i så måte ekstra viktig i disse dager.
At vi står overfor store utfordringer som klimakrise og pandemi, der det er mange motkrefter og aktører som sprer desinformasjon, gjør det spesielt relevant å tilegne oss den brede og flerfaglige tilnærmingen som Vibeke Riiser-Larsen og Erik Tunstad viser til i sin bok. På et vis er det jo et moralsk ansvar å sørge for en redelighet og grundighet i behandling av informasjon når vi har så store utfordringer med potensielt store konsekvenser foran oss.
Les boken, den er en enkel, relevant og presis guide til å bruke hodet godt.