tilt | For deg som jobber i ... | HR | Sov litt på den, du …

Sov litt på den, du …

torsdag 16. desember 2021 @ 07:00

Det er fire grunnelementer i en helsestrategi. Mat, mosjon og mental helse er tre av dem.
Av Ola EbbesenFoto: Cdd20, Pixabay

Vet du hva vi mennesker, som de eneste levende vesener på jorden, ikke prioriterer? Tenk litt på det, så kommer jeg tilbake til svaret.

I over 15 år har jeg jobbet inn mot bedrifter for at setningen «våre medarbeidere er vår viktigste ressurs» ikke bare skal skape stolthet når den proklameres på årsfesten, men faktisk få mening og innhold. Og ovennevnte spørsmål er ett av flere jeg alltid har med meg.

Svaret er en av fire helt grunnleggende elementer som hjelper oss til å være blide, positive, ha overskudd og yte godt, både på jobb og på fritiden. De tre andre elementene er mat, mosjon og mental helse.

Er arbeidsgivere bevisste på at jobben faktisk er sosialt læringssted nr. 1 for de aller fleste, mener jeg de bør gripe den fantastiske muligheten (eller plikten, om du vil) de har til å påvirke sine ansattes hverdagsvalg på en god og positiv måte. Til glede for den enkelte, men også for bedriften selv. Ofte er det bare å ha en enkel og god helsestrategi på plass og etterleve den, så er mye gjort.

Ahh – svaret på spørsmålet, og det fjerde elementet? Joda, det er … : søvn!

En god helsestrategi har fire grunnelementer.

Vi sover stadig mindre

Søvn er like enkelt som det er komplisert. Men så er det altså slik at over 750 000 sliter med alvorlige søvnproblemer samt at hele 7 av 10 sier at de har søvnproblemer i perioder. Som om ikke det var nok, viser en undersøkelse blant ungdom at de sover to timer mindre i snitt pr natt enn for 30 år siden. (Les gjerne den setningen en gang til). Og du kan være helt sikker på at den samme utviklingen også gjelder for voksne. Når vi vet hvor viktig søvn er for restitusjon, hukommelse, læring og helse skjønner man at det faktisk er virkelig alvorlig. Ifølge NAF gir 18 timer uten søvn en trøtthet lik en promille på 0,5, og etter 24 timer på 1,0. Kanskje ikke så rart da at 90 prosent av alle arbeidsulykker er menneskeskapte?

Det finnes mye god teori og læring om søvn som man kan dypdykke i om man ønsker. For eksempel søvnens ulike faser, at vi  fra naturens side har en mekanisme som reduserer kroppstemperaturen når vi bør sove og det er noe som heter A- og B-mennesker av helt naturlige grunner.

Men her tenkte jeg bare å komme med et par selvopplevde, praktiske eksempler som forhåpentligvis kan få flere til å tenke seg litt om.

Alkohol = sovemedisin?

Nysgjerrig som jeg er, fikk jeg for noen år tilbake påmontert et avansert måleverktøy som (også her hopper jeg over teorien) i 72 timer målte om jeg var i søvn- og restitusjonsmodus, stressmodus, eller trente. Jeg dro opp til hytta en fredag sammen med min mor. Vi ankom nokså sent, men hadde et aftensmåltid med rødvin til. Jeg var i  seng ved midnatt. Med frisk fjelluft, ikke noe støy, litt mat og et par glass vin innabords, var det null problemer å sovne. Og jeg sov godt. Trodde jeg.

Analysen i ettertid viste imidlertid noe som overrasket meg. Riktignok var jeg avslappet og helt stressfri på bilturen opp og gjennom hele kvelden, og jeg sovnet raskt. MEN, etter en liten time gikk kroppen min over i stressmodus? Det var alkoholen som slo inn, selv om jeg ikke hadde drukket mye. Etter nok en snau time var kroppen tilbake i restitusjonsmodus. Nå skulle jeg heldigvis ikke på jobb neste dag, men jeg lærte unektelig en del av denne erfaringen. Og jeg skjønte også hvorfor man sover urolig om alkoholinntaket har vært en del friskere…

Min konklusjon: Svaret er nei, alkohol er ikke sovemedisin. Ja, alkohol gjør deg søvnig, men selv om du «sover», mister kropp og hode verdifull restitusjonstid.

SoMe = SoveMedisin?

Under gjennomgangen av analysen, fikk jeg også spørsmål om hva som skjedde søndag kveld? Ingenting, sa jeg. Men målingene viste at selv om jeg la meg ved midnatt og sovnet raskt var jeg, til tross for at jeg var klink edru, ikke i restitusjonsmodus før nærmere 1,5 time senere?

Svaret var at jeg etter å ha kommet fra hytta ved 22-tiden, satt meg ned for å spole gjennom et Formel 1 løp jeg ikke hadde fått sett live (ja, jeg har vært stor fan hele livet). Det ble ikke mye spoling, for løpet var svært severdig. Men dog? Var en sportssending nok til å «stjele» restitusjonstid? Hva da med alle som «bare» tar en siste oppdatering på sosiale medier rett før og/eller etter at de har gått til sengs for kvelden? Vi scroller nå i snitt 25m pr dag. Det blir 9.125m, høyere enn Mount Everest, i løpet av et år. Hjernen, som egentlig bør roes ned før vi legger oss, blir pepret med lys (joda, det hjelper litt å skru av det blå lyset som pigger oss opp), lyd og inntrykk. Så selv om vi teknisk sett sovner, sover ikke hodet vårt. Igjen taper vi  viktig restitusjonstid. TV, PC og ikke minst gaming faller selvsagt inn i samme kategori.

Min konklusjon: Svaret er nei. Selv om du kanskje føler at du blir trett av en siste hyggestund foran en skjerm, bør du prøve å holde deg unna en time til halvannen før leggetid.

Fysisk aktivitet = God sovemedisin?

La meg gi nok et eksempel. Jeg ble vist en tilsvarende analyse av en aksjemegler i 30-årene (anonymisert). Han var i fint og avslappet modus da han våknet 07.00, men med en gang han kom på jobb ved 08-tiden begynte han å stresse. (Kollegaen ved siden av kan ha akkurat den samme jobben, men ikke stresse. Slikt er individuelt). Liten dipp ved lunsjtider, på’n igjen, lang arbeidsdag med mer stress, og siden han sikkert var høy og mørk, leste DN aktiv og var på Strava, så måtte han jo ha en real intervalløkt! I seng nærmere midnatt, men kroppen kom ikke i restitusjonsmodus før nærmere kl. 03.00(!) for så å begynne på ny dag og ny runde i hamsterhjulet kl. 07.00. Med andre ord fikk han bare fire timers kvalitetssøvn, som selvsagt er altfor lite.

Hadde han vært klar over at jobben stresset ham, burde han selvsagt heller ha tatt en rolig tur/trening etter jobb for å «winde» ned før leggetid. Jeg har tidligere selv hatt innefotballtreninger med gutta sent på kvelden, og opplevd at teorien om «harahjerte» og dårlig innsovning stemmer, dog uten å helt skjønne hvorfor.

Min konklusjon: Svaret på spørsmålet er vel egentlig både ja og nei. Det er ingen tvil om at fysisk aktivitet er bra for både kropp og hode, og kan gi gjøre en passe sliten og dermed hjelpe til med å sovne. Men ikke tren hardt rett før leggetid.

Start deres egen «ekspedisjon»

Hvor mange på jobben tror du har kunnskap og et bevisst forhold til søvn, hva man bør  tenke på og hvor viktig den er for dem selv og dem de er glade i? Og hva tror du pandemien har gjort (og gjør) med folks forhold til søvn?

Selv er min erfaring at de fleste dessverre har søvn som en restepost når døgnet går mot slutten.

På de ekspedisjonene jeg har ledet over Grønland (øya altså, ikke bydelen i Oslo…) har søvn og restitusjon alltid hatt topp prioritet. Har det vært en tøff dag, eller vi forventer en tøff morgendag, stopper vi tidligere og slår camp nettopp for å sørge for nok hvile så vi er både mentalt og fysisk klare til neste dag. Målet er jo at ekspedisjonen skal trekke jevnest og best mulig de tre ukene vi bruker på de 600 km. Er det én som har en dårlig dag, sinkes hele ekspedisjonen. Det må vi prøve å unngå. På en arbeidsplass gjelder det også å få alle ansatte, eller «ekspedisjonsdeltakerne», til å trekke jevnest og best mulig. Men da snakker vi ikke om hverken 3 uker, 3 måneder eller 3 år…

I artikkelen har jeg gått inn på ett av de fire grunnelementene enhver arbeidsgiver bør ha på plass i sin helsestrategi.

Hva gjør dere hos dere? Hvordan prioriterer dere dette?  Send meg gjerne en mail eller ta kontakt. Jeg synes alltid det er  moro å høre hva andre gjør, og jeg deler gjerne mine erfaringer.

Sov godt 🙂

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

tilt.møteplasser

Siste artikler

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.
Return on Involvement

Motiverende samspill øker din ROI – Return on Involvement

|
Det skal så lite til for at en medarbeider opplever å bli sett, mens effekten ofte er stor.
ytringseffektivitet

Ytringsklima + lytteklima = ytringseffektivitet

|
Det å kunne uttrykke seg musikalsk, enten via et piano eller med en stemme, handler om å uttrykke noe på en slik måte at de som lytter kan få noe ut av det.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.