tilt | Signert | Bjørn Z. | Det er vanskelig å se rundt hjørnene!

Det er vanskelig å se rundt hjørnene!

onsdag 15. desember 2021 @ 07:00

Min sterke overbevisning om verdien av erfaringsbasert læring, gjorde at jeg ikke tok inn over meg at noen hadde andre preferanser for læring.
Av Bjørn Z. EkelundIllustrasjon: Mohamed Hassan, Pixabay

Det var få som planla en fremtid med pandemi som nært forestående. Når den kom, ga den oss god tid til å tenke annerledes om det som vi tok for gitt. Og, når man går rundt et hjørne, fremstår et nytt univers med nye erfaringsmuligheter og nye refleksjoner over tidligere levd liv.

Det fysiske seminaret som ramme

Jeg har i mesteparten av mitt profesjonelle liv vært en seminarleder. Jeg har søkt etter pedagogiske former der engasjement, deltakelse og frigjørende refleksjon i samme rom har vært ledestjerner. Jeg har gledet meg over å gi deltakerne nye erfaringer har gitt dem ny innsikt, aha-momenter der fortid og fremtid sees i et nytt lys.

I min seminarledelse har jeg hele tiden vært opptatt av å gi deltakerne nye erfaringer eller nye briller, les perspektiv, modeller og ord, som gjør at de ser noe nytt. Menneskers tanker er knyttet sammen med egne erfaringer. Vi utvikler noen perspektiver, oppfatninger og meninger som passer med den virkelighet vi ser. Verdier utvikles i tråd med dette, og verdien former hva vi velger og hva vi legger merke til. Nye erfaringer gir nye muligheter.

Når mulighetsrommet endres bak neste hjørne

I pandemiens restriksjoner mistet jeg anledningen til å leve i det som var min verden, i en dynamisk interaktiv, verbal og non-verbal interaksjon, med deltakernes nye erkjennelser som målsetting. Min praksis og mine tanker om meg selv var midlertidig satt ut av spill.

Jeg hadde opplevd noe på min vei, noe nytt bak et hjørne som jeg ikke forutså. Min første fase besto i å bearbeide sorgen over den tapte arenaen som definerte min profesjonelle eksistens. Min interaktive kompetanse forankret i mellommenneskelig samspill mistet sin funksjon. Ensomhet og meningsløshet var kroppens budskap til hjernen.

Men, bak et nytt hjørne ligger også anledningen til å tenke nytt, om det som var og det som kan komme. Noen av spørsmålene til meg selv som satte mitt liv i en ny ramme, var følgende:

 «Kanskje er det ikke min pedagogiske regi i rommet som er det viktige? Kanskje er det ikke hva som skjer av læring med deltakerne i den tiden som jeg kontroller i rommet som er det viktige?»

LES OGSÅ: Kanskje vi befinner oss i et gigantisk hva-hvis-laboratorium

 Jeg begynte å se for meg deltageren i mine seminarer, på utsiden og i etterhånd. Jeg begynte å stille meg spørsmål om hvordan jeg kan bidra til læring på deltagernes egne arenaer. Der hvor de selv er aktører, med mennesker og situasjoner som er viktige for dem.

Min erkjennelse

Med dette fokuset ble mine engasjerende erfaringslærings-seminarer bare en av flere mulige bidrag. Jeg hadde allerede erkjent at det var forskjeller på folk. Det var ikke alle som likte å bli forført inn i erfaringsprosesser med mange følelser og mye usikkerhet om hva som kommer til å skje. Men min sterke overbevisning om verdien av erfaringsbasert læring, gjorde at jeg ikke tok inn over meg at noen hadde andre preferanser for læring.

Digitale og asynkrone læringsarenaer

Fraværet av fysisk deltakelse som læringsarena åpnet opp for digitale plattformer. De digitale flatene ga muligheter for mindre krav til samtidighet både i film og tekst. Et nytt begrep, asynkronitet, ble sentralt som en beskrivelse av nye samhandlingsmuligheter. Kreative prosesser i asynkrone skriftlige digitale former vokser fram med kvaliteter vi ikke har sett tidligere. Deltagere velger tid og sted og har større kontroll over egne bidrag. Læringsprosessen strekker seg over tid utenfor den arenaen der vi tidligere hadde samlet deltakerne i samme fysiske rom.

Det var vanskelig å se dette komme. Jeg måtte finne fram til nye måter som skapte verdi. Jeg begynte å legge forholdene til rette for at deltagere kunne designe egne prosesser, ta egne valg, velge medium, velge egne arenaer for å fremme sin egen utvikling i sin egen regi. Jeg skrev nye tekster, distribuert på andre måter, filmet mine presentasjoner og gjorde mine tolkninger av psykologiske tester lettere tilgjengelig.

Distribuert definisjonsmakt

Bak dette hjørnet som pandemien ga oss, har vi sett en ny fordeling av makt. Denne gang en mer distribuert makt. Jeg mistet min arena der jeg hadde definisjonsmakt og kontroll over regien. Nå var det jeg som var deltager i en uforutsigbar og usikker erfaringslæring. Og «mine» tidligere deltagere, de tar til seg det de ønsker, når de vil, anvender det i sin egen kontekst og tar ansvar for bruk av min kunnskap i sin verden.

«Mine» deltagere er ikke «mine» deltagere lenger, men aktører i sitt eget liv. Jeg så ikke dette komme bak dette hjørnet. Men, det gleder mitt hjerte å se det jeg ser.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Erna Solberg på talerstolen, krisestrategi

Politisk ansvar: Refleksjoner over Høyres krisestrategi

|
Høyres krisestrategi har vært å plassere all skyld på Sindre Finnes. Dette reflekterer en dyp kynisme og kan ved første øyekast virke som en strategisk nødvendighet.
sosiale medier som debattarena

Slik kan vi styrke sosiale medier som debattarena

|
Den digitale tidsalderens overfladiskhet: Fra akademisk dybde til sosiale mediers overfladiskhet
Tre bærekraftige råd til unge ledere

Tre bærekraftige råd til unge ledere

|
2x5 megatrender og 3 råd til unge ledere som vil frem i fremtidens arbeidsliv. Og harde fakta krever myke tilpasninger.
kundeopplevelse

4 steg for å reparere en dårlig kundeopplevelse

|
Hvordan et fjell av pepper kan snu en kundeopplevelse.
frykten for det ukjente

Mangfold og frykten for det ukjente

|
Refleksjoner over interkulturell forståelse i et mangfoldig samfunn: Lærdom fra profesjonsdagen ved VID.
Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

|
Fra et bærekraftvennlig næringslivs ståsted: Hvem bør vi gi stemmeseddelen til?
utradisjonelle valg: Jeg har valgt en annen, mindre farbar sti

Utradisjonelle valg: Fra toppleder til teologi-studier

|
I et samfunn der konformitet ofte er normen, har jeg valgt en annen sti. Min karrierevei og utdanningsvalg har vært preget av både uortodokse beslutninger og en konstant tørst etter kunnskap.
coaching kan gi deg verktøyene for å se trinnene du må ta, men kan ikke tvinge deg til å gå dem.

Det er ikke deg som coach det handler om!

|
Coachen tilbyr ei verktøykasse på reisen for den det gjelder, men velger den reisende å la verktøyene ligge ubrukt, er det helt ok.
- Det er tragisk å tro at uten oljen hadde Norge vært et fattig land

– Det er tragisk å tro at uten oljen hadde Norge vært et fattig land

|
– Vi har bygget opp et narrativ i Norge om at all rikdommen vår skyldes olje. At hadde vi ikke hatt oljen, ville vi vært lutfattige. Det er så tragisk at denne fortellingen har fått lov å sette seg.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.