Helt i eget liv:

Slik bruker du kjernekvadranten

Praktisk tankemodell for økt selvinnsikt i relasjoner
Foto: Yatheesh Gowda fra Pixabay

6. desember 2021 @ 09:39

Erik Slinning forklarer deg hvordan du utforsker dine kvaliteter - inkludert "baksiden av medaljen" - med det populære verktøyet Kjernekvadranten.

Neste gang du i en arbeidssituasjon må snakke om noe vanskelig eller opplever at en viktig relasjon sklir sidelengs, bruk tankemodellen under. Den kommer garantert til å berike din situasjonsforståelse og selvinnsikt. Kjernekvadranten utforsker effekten du har på andre og andre har på deg.

Daniel Ofman utviklet tankemodellen «Kjernekvadranten», som tar utgangspunkt i våre styrker (kjernekvaliteter) og det som fungerer godt, og viser at svakheter (fallgruver) nesten alltid handler om et overforbruk av de samme styrkene. Gjennom å beskrive svakheter som et overforbruk av våre styrker blir tankemodellen en hjelp til å akseptere oss selv som vi er og dele med andre det som kan være vanskelig (utfordringer). I tillegg forklarer den mekanismer og hvorfor vi misliker (allergier) noe i andres atferd

Gjennom å utforske dine reaksjonsmønstre finner du fram til og blir oppmerksom på dine utfordringer og hvordan du kan trene for å kommunisere bedre og mer effektivt. Når deltakere i en ledergruppe setter opp sine kvadranter og deler sine innsikter med hverandre, blir mange positivt overrasket og kjenner en forløsende selvinnsikt som øker gruppepsykologisk trygghet. Den er lett å lære, åpner opp for refleksjon og dialog og er et allsidig verktøy for leder- og ledergruppeutvikling.

Et overblikk

La oss ta en rask runde rundt kjernekvadranten for å bli kjent med tankemodellen. Bruk figuren under med utgangspunkt øverst til venstre.

Kjernekvalitet

Start med å tenke på en kjernekvalitet du har. Vi har alle våre styrker og talenter, født med noen forutsetninger og utviklet egenskaper og ferdigheter andre oppfatter som talenter og styrker. Alle er spesielt gode til noe. Kjernekvaliteter er de positive egenskapene som «farger» en person. Det er det første som faller deg inn når du tenker på noens spesielle kvaliteter, det som er typisk for vedkommende. Jo bedre en lederstil er tilpasset iboende kjernekvaliteter, jo mer troverdig, inspirerende og autentisk vil du framstå. I eksempelet mitt bruker jeg kjernekvaliteten besluttsom. Det kunne vært en annen kjernekvalitet som for eksempel optimistisk, engasjert, viljesterk, fleksibel, empatisk, utadvendt, omsorgsfull, ettertenksom, handlekraftig, hjelpsom, entusiastisk, grundig, kreativ eller en hel masse annet.

Fallgruve

Når du har valgt ut en kjernekvalitet, tenk deg hva som skjer når den overdrives. Hvordan oppfattes det av andre? Hvordan er det å være mottaker av kjernekvaliteten når «volumknappen» skrus opp til høyeste nivå? Når kjernekvaliteten forsterkes, vil den til slutt tippe over, få et overslag som oppleves av andre som «for mye av det gode». I kvadranten øverst til høyre noterer vi andres opplevelse når kjernekvaliteten vi har valgt ut, blir en fallgruve. Fallgruver er uløselig knyttet til kjernekvaliteten, det er noe vi tyr ubevisst og lett til, som en «autopilot». I mitt eksempel vil det å være besluttsom, med overdrevet og ensidig bruk, kunne føre til at andre opplever meg som masete, innpåsliten og påtrengende. Nå har min styrke blitt min svakhet, min fallgruve. Den gode nyheten er at det bak enhver fallgruve ligger en kjernekvalitet. På denne måten kan vi med utgangspunkt i våre negative sider spole tilbake til den positive intensjonen, til kjernekvaliteten bak.

Utfordring

Det positivt motsatte av å være påtrengende blir min utfordring, det jeg kan trene meg på å bli bedre på. Dette feltet kan vi derfor også kalle «treningsleiren». I mitt tilfelle vil det kanskje dreie seg om å være mer tålmodig. Utfordringen er en positiv kvalitet som er diametralt motsatt fallgruven. Utfordringen komplementerer kjernekvaliteten og er en ferdighet man må trene på. Ofte kan vi se at kjernekvaliteten er noe som føles så naturlig at det oppleves som «medfødt», mens utfordringen er noe vi har tillært oss, noe vi har lært oss for å tilpasse oss andre på bedre måter.

Altfor ofte avskriver vi muligheter til å forbedre vanskelige situasjoner ved å ta snarveien, skylde på andre. Ved å sette opp skylapper unnslipper vi ansvar og kan toe våre hender. Skyggesiden er at vi samtidig umyndiggjør oss selv og frastøter andre. Ikke overdriv vanskeligheten av å finne fram til egne åpenbare sannheter. Tankemodellen krever ikke psykologbistand eller ekstern coaching for å finne fram til hva som er dine spesifikke utfordringer. Riktignok krever det en evne til å se seg selv i relasjon til andre, men det kan alle øve på å bli bedre til. Erkjennelsen av at absolutt alle våre egne styrker har overslag, gjør oss i stand til å kontrollere og gjøre noe med vår egen atferd. Denne selvinnsikten gjør oss sansevåkne nok til å skjønne at vi i andres øyne og ører kan tippe over. Først når vi er klar over egne utford- ringer, blindsoner, sperrer og barrierer, kan vi gjøre noe konkret, kjenne «aha»-øyeblikk som lar oss forstå hva vi må trene på.

Vet du at du er sta og bestemt, skjønner du godt at andre kan oppleve deg som påtrengende, og at du bør øve deg på å være mer tålmodig. Det dreier seg ikke om et enten−eller, men om både−og. Det er ikke rakettforskning, det er selvransakelse. Det kan gi deg noen oppvåknende øyeblikk, og det myndiggjør deg til selv å velge hvordan du skal ta tak i det. Evnen til å være besluttsom, balansert med evnen til tålmodighet, kan gjøre det. Da vil du i stedet for å redusere deg selv eller jenke deg i kontakt med andre, skape en klokere utvidelse av deg selv, bli både mer besluttsom og tålmodig. Ser du den enorme nytten i dette? Din utfordring er det som på en god måte komplementerer din kjernekvalitet og gjør at du føler deg mer komplett og hel.

Allergi

Når du utfordrer deg selv eller andre for mye, vil det også kunne skape overslag og føre til at du ramler inn i feltet nederst til venstre, der vi finner våre allergier. Allergi er vår egen overdrevne reaksjon på noe som i utgangspunktet er helt naturlig. Er vi allergiske mot pollen, produserer vi antistoffer, ved allergier mot andres atferd reagerer vi med antipati, det frastøter oss. Om noen stadig skulle be meg om å være mer tålmodig, kan det føre til at jeg blir handlingslammet og passiv.

Våre allergier er ofte det motsatte av våre kjernekvaliteter. I eksempelet mitt er passivitet det motsatte av besluttsomhet. Jo mer vi konfronteres med våre allergier, jo lettere faller vi ned i fallgruven. Når jeg møter passivitet, får jeg en allergisk reaksjon, skrur opp antipatier og blir så besluttsom at jeg oppleves som påtrengende.

At våre allergier svært ofte er det motsatte av våre kjernekvaliteter er både fascinerende og utfordrende, spesielt for en ledergruppe som vil dyrke mangfold og unngå gruppetenkning. Dersom jeg er offensiv, liker jeg ikke det defensive. Er jeg høylytt, misliker jeg det lavmælte. Er jeg analytisk, kan jeg avsky usammenhengende babbel. Er jeg spontan, kan jeg grine på nesen av grundighet. Er jeg opptatt av autonomi, kan jeg ha et horn i siden til alt som smaker prosedyre. 

Forakt er en typisk reaksjon når vi konfronteres med vår allergi. Forakt er ødeleggende for relasjoner og gjør oss ineffektive. Et nyttigere perspektiv er at det vi er allergisk mot hos andre, sannsynligvis er noe av det vi selv mangler og trenger. Å være klar over disse naturlige reaksjonsmønstrene og gruppedynamikken som oppstår i ledergruppen, gjør oss betydelig mer effektive i samspillet.

I et nøtteskall

Kjernekvadranten viser at effekten av å overdrive en kjernekvalitet har en fallgruve. Fallgruvens positive motsetning er vår utfordring. For mye av utfordringen skaper vår allergi. Allergiens positive motsetning fører oss tilbake til start, vår kjernekvalitet. Sammensetningen og bruken av dine unike kvaliteter, som måten du har taklet utfordringer på og det du har lært at er lurt, har skapt din væremåte. 

Det viktigste en analyse ved hjelp av kvadranten kan fortelle deg, er hvordan du kan finne en balanse mellom dine kjernekvaliteter og dine utfordringer. Å være balansert, i eksempelet over, betyr å bli «tålmodig bestemt» eller «bestemt tålmodig». Kvadranten utvider ditt lederrepertoar og gagner både deg og andre.

Hvordan sette opp kjernekvadranten?

Kjernekvadranten kan konstrueres med utgangspunkt i hvilket som helst av de fire hjørnene. Det er smak og behag. For å finne fram til hva som skal stå i en kvadrant, er det alltid tre innfallsvinkler: Noe du sier eller tenker om deg selv, noe du sier til eller tenker om andre, eller det andre sier eller tenker om deg. På denne måten får vi tolv spørsmål som hjelper oss å fylle inn kjernekvadranten, som figuren under viser.

NB! Det finnes ikke en korrekt måte med de helt riktige ordene å fylle inn i kjernekvadranten. Ordene må passe for den det gjelder. Kjernekvadranten synliggjør en høyst personlig og subjektiv virkelighet, ikke objektive og universelle sannheter. Det betyr at det ofte er litt arbeid med å finne de riktige ordene. Men som du kommer til å legge merke til når ordene klikker på plass, ser du lyspæra som skrus på over hodene, med etterfølgende «hmmm» og «aha!».

Den doble kvadranten

Kjernekvadranten er nyttig for egengranskning, men også når den benyttes i en relasjon hvor det trengs en opprydding. Alt som plager, irriterer, lugger eller gnager deg med andre, er en lekse i selvinnsikt. Det å konfrontere noen du opplever en allergisk reaksjon mot, er produktivt på minst to måter. Når du skjønner at din allergi overfor vedkommende har noe å gjøre med din egen utfordring, øker selvinnsikten, og du blir rolig og fattet i dialogen og dermed mer effektiv i ledergjerningen.

Den doble kvadranten gjør at du kan analysere relasjonen og identifisere den andres kjernekvalitet gjennom din egen allergi, som er den andres fallgruve. La oss strekke mitt eksempel videre og tenke at jeg er irritert på en jeg mener er altfor passiv i arbeidet. Fordi jeg er allergisk mot passivitet, bestemmer jeg meg først for å trekke pusten, reflektere og avgjøre hva akkurat dette forteller om meg. Jeg tar en kopp kaffe, penn og papir og drodler ut en kjernekvadrant over meg selv på basis av denne allergien. Om jeg kjenner meg litt for godt igjen og konkluderer med at gnisningen sier mer om meg enn om den andre, vil denne innsikten kunne resultere i at jeg slår meg til ro. Jeg kan velge å bruke hendelsen til å bli bedre kjent med mine egne begrensninger og utfordringer, og friske opp hva jeg må øve mer på i min egen utviklingsreise.

Men om jeg mener at jeg må diskutere dette med den andre, vil jeg lage en dobbel kvadrant. Forutsatt at det jeg vil diskutere, er den andres fallgruve. Denne doble kvadranten kan selvfølgelig være et speilbilde av min egen, som ville bety at min utfordring er den andres kjernekvalitet. Men det kan jo like gjerne være noe helt annet, som begrunner hvorfor jeg ønsker en samtale og bedre avklaring. Et viktig poeng med kjernekvadrantene er at det kan være flere versjoner selv med samme kjernekvalitet. Dette er mest nyanseforskjeller, men de er svært viktige.

Den doble kvadranten over viser med all tydelighet at når jeg mister besinnelsen, er jeg i faresonen for å bli «utålmodig» og mer og mer «pågående». Dersom den andre tolker dette som «aggressivitet», som er vedkommendes allergi, vil det aktivere den andres fallgruve, snøballen vil rulle og situasjonen forverres. Jeg innser at jeg kan hjelpe vedkommende ved å kombinere min «besluttsomhet» med «tålmodighet» i meg selv. I samtale med andre, når det er du som har en utfordring, er det viktig å la den andre være «intakt». Vedkommende skal ikke stilles for retten eller forklare hva som er galt, men du skal forklare hvordan du oppfatter relasjonen, og lukke opp for en god samtale om hvordan den kan forbedres. Det gjør en stor forskjell om vedkommende får dynamikken forklart i stedet for bare å bli kommandert til å bli mer aktiv. Når situasjonen tydeliggjøres, vil vedkommende se hvilken retning som er nyttig, og underforstått skjønne hvilken utfordring det må tas tak i.

Som så mange andre vil du nok bli overrasket over enkelheten og hvor naturlig det er å snakke om forholdet mellom dere, når du presenterer hele bildet ved hjelp av kjernekvadranten. Det ender ofte opp i en dypere forståelse av hva dere mener om hverandre, hva dere setter pris på, verdsetter i den andre, og hva dere vil gjøre for å øke tillit og trygghet overfor hverandre.

Mer om Kjernekvadranten

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte saker

På forsiden nå

sykefravær

Start aldri med å gi hele hånda

|
I min tid som ansatt i bedriftshelsetjeneste, spurte jeg min leder og lege hvorfor han hadde valgt denne karrierevegen foran allmennpraksis? Han smilte og svarte på sitt finurlige vis: «Fordi jeg som fastlege må spørre folk hva som feiler dem, men her kan jeg spørre hvor friske de er.»
Den kunstige intelligensens spådommer om 2023

Den kunstige intelligensens spådommer om 2023

|
Hva tenker du om status quo i vår skakkjørte verden mot slutten av 2022? Hva er gode 2023-strategier fra ditt ståsted? Hva sier den kunstige intelligensen?
"Hei, du! Hva er det med roller du ikke forstår?"

«Hei, du! Hva er det med roller du ikke forstår?»

|
Roller og rolleforståelse er et tilbakevendende tema i teamsamlinger. Her er noen observasjoner og refleksjoner som kanskje kan gi deg noen aha-opplevelser.
omstillingsprosess

Endringsmodellen i et 12-timers perspektiv

|
Det foregår harde forhandlinger i eget hode på hvor sympatisk man er forpliktet til å opptre i kaotiske situasjoner.
finn ditt hvorfor

Du har lært teorien. Er du nå klar til å handle? 

|
Selv ved små endringer er det ingen som spør «hvordan» det er med energien og følelsene i og mellom menneskene som blir påvirket.
Å snu krise til mulighet

Å snu krise til mulighet

|
Det er krig, det er klimakrise, nye virusvarianter dukker opp, prisene stiger, boligverdiene synker, aksjemarkedet er uforutsigbart. Yess!!!
katedral

Jakten på en meningsfylt jobb

|
Løfter du blikket og ser ting i et større perspektiv, vil ofte det meningsfulle utfolde seg.
bærekraftig ledelse

Hva er bærekraftig ledelse?

|
Det er mitt håp at begrepet bærekraftig ledelse blir forstått og akseptert som en grunnleggende rød tråd i fremtidig ledelse.
Fra bekymring til begeistring

Fra bekymring til begeistring

|
Vi trenger å snu pessimisme og avmakt til optimisme og konstruktivitet. Først når vi er i en tilstand hvor vi tror det er mulig å gjøre noe, blir det mulig å gjøre noe.