Foto: Yatheesh Gowda fra Pixabay
Erik Slinning forklarer deg hvordan du utforsker dine kvaliteter - inkludert "baksiden av medaljen" - med det populære verktøyet Kjernekvadranten.

Neste gang du i en arbeidssituasjon må snakke om noe vanskelig eller opplever at en viktig relasjon sklir sidelengs, bruk tankemodellen under. Den kommer garantert til å berike din situasjonsforståelse og selvinnsikt. Kjernekvadranten utforsker effekten du har på andre og andre har på deg.

Daniel Ofman utviklet tankemodellen «Kjernekvadranten», som tar utgangspunkt i våre styrker (kjernekvaliteter) og det som fungerer godt, og viser at svakheter (fallgruver) nesten alltid handler om et overforbruk av de samme styrkene. Gjennom å beskrive svakheter som et overforbruk av våre styrker blir tankemodellen en hjelp til å akseptere oss selv som vi er og dele med andre det som kan være vanskelig (utfordringer). I tillegg forklarer den mekanismer og hvorfor vi misliker (allergier) noe i andres atferd

Gjennom å utforske dine reaksjonsmønstre finner du fram til og blir oppmerksom på dine utfordringer og hvordan du kan trene for å kommunisere bedre og mer effektivt. Når deltakere i en ledergruppe setter opp sine kvadranter og deler sine innsikter med hverandre, blir mange positivt overrasket og kjenner en forløsende selvinnsikt som øker gruppepsykologisk trygghet. Den er lett å lære, åpner opp for refleksjon og dialog og er et allsidig verktøy for leder- og ledergruppeutvikling.

Et overblikk

La oss ta en rask runde rundt kjernekvadranten for å bli kjent med tankemodellen. Bruk figuren under med utgangspunkt øverst til venstre.

Kjernekvalitet

Start med å tenke på en kjernekvalitet du har. Vi har alle våre styrker og talenter, født med noen forutsetninger og utviklet egenskaper og ferdigheter andre oppfatter som talenter og styrker. Alle er spesielt gode til noe. Kjernekvaliteter er de positive egenskapene som «farger» en person. Det er det første som faller deg inn når du tenker på noens spesielle kvaliteter, det som er typisk for vedkommende. Jo bedre en lederstil er tilpasset iboende kjernekvaliteter, jo mer troverdig, inspirerende og autentisk vil du framstå. I eksempelet mitt bruker jeg kjernekvaliteten besluttsom. Det kunne vært en annen kjernekvalitet som for eksempel optimistisk, engasjert, viljesterk, fleksibel, empatisk, utadvendt, omsorgsfull, ettertenksom, handlekraftig, hjelpsom, entusiastisk, grundig, kreativ eller en hel masse annet.

Fallgruve

Når du har valgt ut en kjernekvalitet, tenk deg hva som skjer når den overdrives. Hvordan oppfattes det av andre? Hvordan er det å være mottaker av kjernekvaliteten når «volumknappen» skrus opp til høyeste nivå? Når kjernekvaliteten forsterkes, vil den til slutt tippe over, få et overslag som oppleves av andre som «for mye av det gode». I kvadranten øverst til høyre noterer vi andres opplevelse når kjernekvaliteten vi har valgt ut, blir en fallgruve. Fallgruver er uløselig knyttet til kjernekvaliteten, det er noe vi tyr ubevisst og lett til, som en «autopilot». I mitt eksempel vil det å være besluttsom, med overdrevet og ensidig bruk, kunne føre til at andre opplever meg som masete, innpåsliten og påtrengende. Nå har min styrke blitt min svakhet, min fallgruve. Den gode nyheten er at det bak enhver fallgruve ligger en kjernekvalitet. På denne måten kan vi med utgangspunkt i våre negative sider spole tilbake til den positive intensjonen, til kjernekvaliteten bak.

Utfordring

Det positivt motsatte av å være påtrengende blir min utfordring, det jeg kan trene meg på å bli bedre på. Dette feltet kan vi derfor også kalle «treningsleiren». I mitt tilfelle vil det kanskje dreie seg om å være mer tålmodig. Utfordringen er en positiv kvalitet som er diametralt motsatt fallgruven. Utfordringen komplementerer kjernekvaliteten og er en ferdighet man må trene på. Ofte kan vi se at kjernekvaliteten er noe som føles så naturlig at det oppleves som «medfødt», mens utfordringen er noe vi har tillært oss, noe vi har lært oss for å tilpasse oss andre på bedre måter.

Altfor ofte avskriver vi muligheter til å forbedre vanskelige situasjoner ved å ta snarveien, skylde på andre. Ved å sette opp skylapper unnslipper vi ansvar og kan toe våre hender. Skyggesiden er at vi samtidig umyndiggjør oss selv og frastøter andre. Ikke overdriv vanskeligheten av å finne fram til egne åpenbare sannheter. Tankemodellen krever ikke psykologbistand eller ekstern coaching for å finne fram til hva som er dine spesifikke utfordringer. Riktignok krever det en evne til å se seg selv i relasjon til andre, men det kan alle øve på å bli bedre til. Erkjennelsen av at absolutt alle våre egne styrker har overslag, gjør oss i stand til å kontrollere og gjøre noe med vår egen atferd. Denne selvinnsikten gjør oss sansevåkne nok til å skjønne at vi i andres øyne og ører kan tippe over. Først når vi er klar over egne utford- ringer, blindsoner, sperrer og barrierer, kan vi gjøre noe konkret, kjenne «aha»-øyeblikk som lar oss forstå hva vi må trene på.

Vet du at du er sta og bestemt, skjønner du godt at andre kan oppleve deg som påtrengende, og at du bør øve deg på å være mer tålmodig. Det dreier seg ikke om et enten−eller, men om både−og. Det er ikke rakettforskning, det er selvransakelse. Det kan gi deg noen oppvåknende øyeblikk, og det myndiggjør deg til selv å velge hvordan du skal ta tak i det. Evnen til å være besluttsom, balansert med evnen til tålmodighet, kan gjøre det. Da vil du i stedet for å redusere deg selv eller jenke deg i kontakt med andre, skape en klokere utvidelse av deg selv, bli både mer besluttsom og tålmodig. Ser du den enorme nytten i dette? Din utfordring er det som på en god måte komplementerer din kjernekvalitet og gjør at du føler deg mer komplett og hel.

Allergi

Når du utfordrer deg selv eller andre for mye, vil det også kunne skape overslag og føre til at du ramler inn i feltet nederst til venstre, der vi finner våre allergier. Allergi er vår egen overdrevne reaksjon på noe som i utgangspunktet er helt naturlig. Er vi allergiske mot pollen, produserer vi antistoffer, ved allergier mot andres atferd reagerer vi med antipati, det frastøter oss. Om noen stadig skulle be meg om å være mer tålmodig, kan det føre til at jeg blir handlingslammet og passiv.

Våre allergier er ofte det motsatte av våre kjernekvaliteter. I eksempelet mitt er passivitet det motsatte av besluttsomhet. Jo mer vi konfronteres med våre allergier, jo lettere faller vi ned i fallgruven. Når jeg møter passivitet, får jeg en allergisk reaksjon, skrur opp antipatier og blir så besluttsom at jeg oppleves som påtrengende.

At våre allergier svært ofte er det motsatte av våre kjernekvaliteter er både fascinerende og utfordrende, spesielt for en ledergruppe som vil dyrke mangfold og unngå gruppetenkning. Dersom jeg er offensiv, liker jeg ikke det defensive. Er jeg høylytt, misliker jeg det lavmælte. Er jeg analytisk, kan jeg avsky usammenhengende babbel. Er jeg spontan, kan jeg grine på nesen av grundighet. Er jeg opptatt av autonomi, kan jeg ha et horn i siden til alt som smaker prosedyre. 

Forakt er en typisk reaksjon når vi konfronteres med vår allergi. Forakt er ødeleggende for relasjoner og gjør oss ineffektive. Et nyttigere perspektiv er at det vi er allergisk mot hos andre, sannsynligvis er noe av det vi selv mangler og trenger. Å være klar over disse naturlige reaksjonsmønstrene og gruppedynamikken som oppstår i ledergruppen, gjør oss betydelig mer effektive i samspillet.

I et nøtteskall

Kjernekvadranten viser at effekten av å overdrive en kjernekvalitet har en fallgruve. Fallgruvens positive motsetning er vår utfordring. For mye av utfordringen skaper vår allergi. Allergiens positive motsetning fører oss tilbake til start, vår kjernekvalitet. Sammensetningen og bruken av dine unike kvaliteter, som måten du har taklet utfordringer på og det du har lært at er lurt, har skapt din væremåte. 

Det viktigste en analyse ved hjelp av kvadranten kan fortelle deg, er hvordan du kan finne en balanse mellom dine kjernekvaliteter og dine utfordringer. Å være balansert, i eksempelet over, betyr å bli «tålmodig bestemt» eller «bestemt tålmodig». Kvadranten utvider ditt lederrepertoar og gagner både deg og andre.

Hvordan sette opp kjernekvadranten?

Kjernekvadranten kan konstrueres med utgangspunkt i hvilket som helst av de fire hjørnene. Det er smak og behag. For å finne fram til hva som skal stå i en kvadrant, er det alltid tre innfallsvinkler: Noe du sier eller tenker om deg selv, noe du sier til eller tenker om andre, eller det andre sier eller tenker om deg. På denne måten får vi tolv spørsmål som hjelper oss å fylle inn kjernekvadranten, som figuren under viser.

NB! Det finnes ikke en korrekt måte med de helt riktige ordene å fylle inn i kjernekvadranten. Ordene må passe for den det gjelder. Kjernekvadranten synliggjør en høyst personlig og subjektiv virkelighet, ikke objektive og universelle sannheter. Det betyr at det ofte er litt arbeid med å finne de riktige ordene. Men som du kommer til å legge merke til når ordene klikker på plass, ser du lyspæra som skrus på over hodene, med etterfølgende «hmmm» og «aha!».

Den doble kvadranten

Kjernekvadranten er nyttig for egengranskning, men også når den benyttes i en relasjon hvor det trengs en opprydding. Alt som plager, irriterer, lugger eller gnager deg med andre, er en lekse i selvinnsikt. Det å konfrontere noen du opplever en allergisk reaksjon mot, er produktivt på minst to måter. Når du skjønner at din allergi overfor vedkommende har noe å gjøre med din egen utfordring, øker selvinnsikten, og du blir rolig og fattet i dialogen og dermed mer effektiv i ledergjerningen.

Den doble kvadranten gjør at du kan analysere relasjonen og identifisere den andres kjernekvalitet gjennom din egen allergi, som er den andres fallgruve. La oss strekke mitt eksempel videre og tenke at jeg er irritert på en jeg mener er altfor passiv i arbeidet. Fordi jeg er allergisk mot passivitet, bestemmer jeg meg først for å trekke pusten, reflektere og avgjøre hva akkurat dette forteller om meg. Jeg tar en kopp kaffe, penn og papir og drodler ut en kjernekvadrant over meg selv på basis av denne allergien. Om jeg kjenner meg litt for godt igjen og konkluderer med at gnisningen sier mer om meg enn om den andre, vil denne innsikten kunne resultere i at jeg slår meg til ro. Jeg kan velge å bruke hendelsen til å bli bedre kjent med mine egne begrensninger og utfordringer, og friske opp hva jeg må øve mer på i min egen utviklingsreise.

Men om jeg mener at jeg må diskutere dette med den andre, vil jeg lage en dobbel kvadrant. Forutsatt at det jeg vil diskutere, er den andres fallgruve. Denne doble kvadranten kan selvfølgelig være et speilbilde av min egen, som ville bety at min utfordring er den andres kjernekvalitet. Men det kan jo like gjerne være noe helt annet, som begrunner hvorfor jeg ønsker en samtale og bedre avklaring. Et viktig poeng med kjernekvadrantene er at det kan være flere versjoner selv med samme kjernekvalitet. Dette er mest nyanseforskjeller, men de er svært viktige.

Den doble kvadranten over viser med all tydelighet at når jeg mister besinnelsen, er jeg i faresonen for å bli «utålmodig» og mer og mer «pågående». Dersom den andre tolker dette som «aggressivitet», som er vedkommendes allergi, vil det aktivere den andres fallgruve, snøballen vil rulle og situasjonen forverres. Jeg innser at jeg kan hjelpe vedkommende ved å kombinere min «besluttsomhet» med «tålmodighet» i meg selv. I samtale med andre, når det er du som har en utfordring, er det viktig å la den andre være «intakt». Vedkommende skal ikke stilles for retten eller forklare hva som er galt, men du skal forklare hvordan du oppfatter relasjonen, og lukke opp for en god samtale om hvordan den kan forbedres. Det gjør en stor forskjell om vedkommende får dynamikken forklart i stedet for bare å bli kommandert til å bli mer aktiv. Når situasjonen tydeliggjøres, vil vedkommende se hvilken retning som er nyttig, og underforstått skjønne hvilken utfordring det må tas tak i.

Som så mange andre vil du nok bli overrasket over enkelheten og hvor naturlig det er å snakke om forholdet mellom dere, når du presenterer hele bildet ved hjelp av kjernekvadranten. Det ender ofte opp i en dypere forståelse av hva dere mener om hverandre, hva dere setter pris på, verdsetter i den andre, og hva dere vil gjøre for å øke tillit og trygghet overfor hverandre.

Mer om Kjernekvadranten

Artikler av Erik Slinning (alle)

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Alle artikler

hybrid hverdag

Sosialisering i den hybride hverdag

|
Den hybride hverdag krever at ledere og HR-ansvarlige klarer å skape en felles kultur for læring og at ansatte er villige til å reflektere over sine egne verdisett.
styrkebasert ledelse

Problemet med styrkebasert ledelse

|
Parolen «kartlegg dine styrker og bygg videre på egenskaper du allerede er god på» er lettsolgt. Latskap er lett å like.
Det er en usikker tid. Men det er den tiden vi har

Det er en usikker tid. Men det er den tiden vi har

|
Jeg er egentlig en ganske ubekymret fyr. Men nå, ved inngangen til 2022, kjenner jeg at vi trenger mer enn et lyst sinn. Hva tenker du?
sinna på jobb

Hva gjør vi med sinnamenneskene i organisasjonen?

|
Å føle det vi føler, er en rett. Å eksponere følelsene ufiltrert er ingen rett.
samarbeid på tvers

Knus siloene og åpne øynene for andres perspektiver

|
Til syvende og sist handler samarbeid på tvers av fag om å verdsette det som er på utsiden av ens egen lille verden.
12-ukersåret

12-ukersåret

|
Nyttårsforsetter er avlegs. Her er en metode som faktisk fungerer. Og den gir deg fire nyttårsaftener i året.
trendene i 2022

Dette er trendene som vil prege 2022

|
Det hybride arbeidsliv, endemi, 4-dagersuke, klimaskvis og evig omstokk av medarbeidere. Og blir 2022 året du kan leie en introvert?
ekkokammer

På vei ut av ekkokammeret

|
Denne boken gir en presis og relevant guide til kritisk tenkning.
eldre som mangfoldsressurs

Eldre som en mangfoldsressurs

|
Eldre arbeidstakere er mer produktive. De har erfaringskompetanse, mindre sykefravær og bedre evne til å fokusere.

Litt klokere hver tirsdag?

Få en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks. 

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. tilt.works ukebrev Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, og nå også med en oppsummering av de siste sakene en annen dag i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

%d bloggere liker dette: