En kunde jeg har jobbet med det siste året, er åpen på at han trenger tid for å stole på nye mennesker. En av måleparameterne han har for gjensidig respekt, handler om hvor viktig det er for den andre å holde avtaler, og å møte presis til disse. For min kunde er dette selvfølgeligheter, og jeg er langt på veg enig.
Forsinkelsen
Samtidig, fordi jeg vet at dette er et så grunnleggende kriterium hos akkurat denne kunden, starter jeg gjerne litt før når vi har en avtale, sånn for sikkerhets skyld. Likevel kan det gå galt. Sist jeg skulle dit, satt jeg i egne tanker og glemte å ta av i den faste rundkjøringa. Siden jeg hadde kjørt for langt, valgte jeg ei alternativ rute, der jeg ble kraftig forsinket av lysregulering og veiarbeid. Klokka gikk og pulsen økte: «Jeg vil ikke komme for seint. Ikke dit.»
Vel framme, 10 minutter over tida, ble jeg møtt med et stort smil: «Jeg skjønte det måtte være noe, for du møter jo alltid presis.»
Tillit til den gode viljen
Det jeg møtte i døra, var tillit. Tillit til min gode vilje, og til at det ikke var en kobling mellom forsinkelsen og mangel på respekt fra min side. Tilliten var bygd opp over tid, og med den fulgte ei tabbekvote. Samtidig vet jeg med meg selv at neste gang, da er jeg på plass 5 minutter før avtalt tid.
Tillit er noe av det vakreste og noe av det skjøreste mellom to mennesker. Det tar tid å bygge den opp, samtidig kan den rives ned over natta. Det var dette jeg var redd for mens jeg satt og ventet på grønt lys.
Ordet tillit er et akronym, det staves likt fra begge sider. Og tillit har mye med gjensidighet å gjøre.
Tillit til prosessen
Vi kan be om tillit, men vi kan ikke kreve det fra noen.
De aller fleste bygger tillit hos hverandre gjennom erfaringer: Hvordan er du til å holde avtaler? Er du den du sier at du er? Hvor er du når det virkelig blåser ? Er du der også når det det vil koste deg noe å stå støtt ved siden av meg?
Det er slike spørsmål vi ofte stiller hverandre, gjerne i eget hode, for det er ikke alltid vi tør stille disse spørsmålene høyt.
Det kan være sårende ikke å bli vist tillit. Da er det viktig å huske at motsatsen til tillit ikke trenger være mistillit. Det kan like gjerne være at den det gjelder, trenger mer tid til å høste sine erfaringer om hvem han eller hun har med å gjøre denne gangen.
Det er kanskje ikke nok å komme presis til første møte, kanskje må du fortsette å gjøre det samme igjen og igjen. Jeg ble først trygg på at jeg hadde kundens tillit den dagen jeg utilsiktet brøt «første bud» i vår avtale.
Don’t push the river.
