Vi snakket om ledelse, Tom Georg og jeg. Vi var enige om at en av de beste metaforene for godt lederskap er en gartner. En gartner sørger for at jordsmonnet er godt, det er et godt klima, nok lys, nok luft, rom til å vokse.
Mer kan ikke en gartner gjøre, men må stole på at plantene selv tar seg av å vokse.
Akkurat som ingen av oss kan tvinge andre til å gjøre en god jobb, men vi kan gjøre vårt beste for å tilrettelegge for det.
Mer enn grønne fingre
Gartnermetaforen er et godt bilde, som også tar høyde for at planter (les folk) er ulike. Rosene trenger masse vann i starten og deretter nesten ingenting, mens kaktusen best overlates til seg selv. Selv ugress passer inn i dette bildet. Hvis du ikke ser til hagen din jevnlig kan det lett ta over over og kvele plantene.
Men en gartnerleder må ha flere talenter enn sine grønne fingre. Og ikke alle situasjoner lar seg løse med vennlighet, gjødsel og vann. Mye kan true avlingen. Det kan bli brann, konkurrenter gjør ting billigere og bedre, politikere kan innføre nye reguleringer, og klimaet kan gå amok,
Nettopp derfor er det så vanskelig å definere godt lederskap. Er du en gartner, en brannmann, en soldat, en diplomat, en kriseleder, eller rett og slett en klok eldste?
Svaret er ofte alt det.
Hva slags ledere trenger vi?
Jeg tenker disse tankene mens Norge teller opp stemmene i stortingsvalget 2021, og lurer på hva slags ledelse vi trenger i Norge nå. Hva vil kreves av vår nye politiske ledelse?
Jeg tenker at vi her i landet bor i et lunt og trivelig drivhus. Erna Solberg har vært en god gartner. Men utenfor drivhuset skaper den globale drivhuseffekten uro. Før eller siden vil det innhente oss også.
Jeg tenker at disse realitetene vil være styrende for hva slags lederskap våre politiske ledere vil måtte utøve. Radikale klimaendringer vil kreve modige ledere som kan ta tøffe valg. Det kan hende de politiske gartnerledernes tid settes på pause, til fordel for brannmennene og soldatene.
Utfordringen er å se utfordringene tydelig nok fra vårt lille, priviligerte drivhus. Selv om stadig flere ser, vil mange fornekte og lukke øynene til de tvinges til å se, når flyktningene som banker på ikke lenger er på flukt fra regimer, men fra ulevelige områder av planeten.
Inntil da tenker jeg at du og jeg som ledere (og ja, vi er alle ledere) selv skal bruke den makt og myndighet vi måtte ha til vår disposisjon til å bidra til å tilte menneskehetens kurs i en ny retning.
God tirsdag.
Les også: