tilt | Signert | Tirsdag morgen | Vil demokratiet overleve klimakrisen?

Vil demokratiet overleve klimakrisen?

tirsdag 24. august 2021 @ 06:00

Du kaller ikke inn til allmøte når huset brenner, du tar kommandoen, eller følger en annen som gjør det. Nå brenner planeten. Har vi egentlig tid til å spørre hverandre om vi skal gjøre noe med det?
Av Paal LeveraasFoto: Eivind Griffith Brænde, Scanpix CC BY SA 4.0 + Pixabay

Planeten er i krise. Er demokratiet egnet til å redde den?

Et av ofrene for klimakrisen kan bli demokratiet slik vi kjenner det i dag. Demokratiske systemer er under et betydelig press. En av årsakene er at det først og fremst er demokratiske land som har skapt krisen. På listen over de 20 landene som slipper ut mest CO2 er det 15 demokratier. Det gir autoritære regimer en form for kredibilitet som kan være vanskelig å argumentere mot.

Når det er krise

Det er også et åpent spørsmål om demokratier er egnet til å håndtere krisen vi står ovenfor. For å si det litt banalt enkelt: Når det brenner under føttene, kaller du ikke inn til allmøte for å sikre at alle er enige. Du tar kommandoen, eller følger noen andres tydelige ledelse.

Og det brenner faktisk under føttene våre nå. FNs klimarapport beskriver på en klar og tydelig måte hvordan vi styrer mot en situasjon som er ute av kontroll, og hvor det handler om selve menneskehetens overlevelse.

Skal vi spørre menneskeheten om den vil reddes, eller skal vi bare skjære gjennom og gjøre det som skal til?

Selv sterke internasjonale forkjempere for demokrati stiller spørsmål ved om demokratiet kan klare den store styrkeprøven å få oss gjennom krisen som ligger foran oss. I en artikkel i New Europe skriver generalsekretær Dr. Kevin Casas-Zamora i den intergovernmentale organisasjonen IDEA at:

«The quality of democracy’s response to the climate crisis will also be key for its future viability as a political system. Dealing with climate change will test democracy’s capacities to confront existential issues for humankind, and hence core to its worth as a governing tool. What use is a political system that is unable to protect the survival of human beings?»

Spilleregler til side

I starten av koronapandemien, som tross store konsekvenser for liv, helse og livsførsel, var en fjert i en orkan sammenlignet med klimakrisen, ble demokratiske spilleregler satt til side, også her i Norge. Regjeringen fikk utvidete fullmakter som skulle sikre raskere beslutninger om betydelige inngrep i personlig frihet.

Du kan si mye stygt om menneskeheten, men det er mye bra å si om den også. En ting er vår evne til å agere og koordinere oss i krisesituasjoner. Særlig hvis krisen er akutt. Klimakrisen har ulmet under føttene våre i mange tiår allerede, og selv nå er det «bare» noen ekstra varme sommere, noen orkaner og noen skogbranner her og der. Det berører i svært liten grad vårt hverdagsliv. Det er en akutt krise som ikke føles akutt nok av mange nok til at vi går til handling.

Heldigvis har det skjedd en radikal oppvåkning på tvers av ulike styringssystemer. Næringslivet har også i stadig større grad innsett at de er en del av problemet og derfor også må være en del av løsningen.

Kan vi lære av næringslivet?

Paradoksalt nok er strukturene i de mest vellykkede kommersielle virksomhetene på jorden ikke forankret i demokratiske prinsipper, men i systemer hvor den virkelige beslutningsmakten sitter på relativt få hender og ikke utfordres av «folkemeningen» blant medarbeiderne.

Skal vi kanskje bare parkere demokratiet for en stund, hyre inn de flinkeste folkene til å lede oss med ubegrenset mandat?

Det høres dramatisk ut.

Fermis paradoks

Det berømte «Fermis paradoks» er en tankelek om hvorfor ingen utenomjordiske sivilisasjoner har kontaktet oss. Utgangspunktet er at dersom liv finnes der ute, burde de ha kontaktet oss nå. Refleksjonene peker mot en rekke mulige konklusjoner, hvor et av de mest tankevekkende er at tilstrekkelig avanserte sivilisasjoner før eller siden ødelegger seg selv.

Klimakrisen som utspinner seg nå kan komme til å være det som beviser eller motbeviser denne hypotetiske naturloven.

Må vi sette demokratiet på pause for å komme dit?

God tirsdag.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.