Hvordan skal vi hilse på hverandre etter pandemien?

av | 19. august 2021 @ 07:00

hvordan hilse på hverandre
Foto: Gerd Altman/Waldiwkl, Pixabay. Montasje: Jeanette Høie
Å hilse i den pandemiske mellomtilstanden er er blitt en affære med høy risiko for pinlig avvisning. På den lyse siden er det kanskje snart slutt på å hilse med spisse albuer eller fothilsing som vipper deg av pinnen, bokstavlig talt.

Jeg er i villrede. Etter at den fysiske sosialiseringen så vidt er i ferd med å gjenopptas etter pandemien, har et nytt dilemma oppstått. Hvordan skal vi hilse på hverandre?

Hvordan fremstå trygg og forutsigbar under hilseseremonien etter den keitete tilnærmingen vi har hatt den siste perioden.

Der jeg tidligere bare strakk ut hånden og håndhilste, føler jeg meg nå som en nyfødt kalv på ustø bein. For ikke å snakke om alle dem som jeg klemte, av både familie, kolleger og nære forretningsforbindelser. Lite er mer ydmykende enn når du går all-in for en klem, og den andre parten trekker seg demonstrativt unna.   

Lite koronavennlig hilsning

Måten vi hilser på hverandre er svært ulik rundt omkring i verden. På ABC Nyheter har de en fin oversikt over hilsemåter i ulike land. Av de mindre koronavennlige nevnes:

  • Inuittene på Grønland hilser på hverandre ved å presse både nese og øvre leppe mot hverandre.
  • I den afrikanske stammekulturen masai blir du faktisk ansett som uhøflig om du ikke spytter på dine nye bekjentskaper!
  • Maoriene på New Zealand hilser på hverandre ved å trykke nesene sine mot hverandre før de deler sine dype åndedrag.
  •  Så har vi de ulike søreuropeiske variantene, der man «kysser» hverandres kinn to eller tre ganger. Da jeg sist var i Spania, opplevde jeg at folk hadde gått bort fra kyssing på kinnene, i hvert fall midlertidig. Nå var det avstand som gjaldt.

Å rekke tunge er greit

I følge ABC Nyheter finnes det også noen hilsemåter som trolig har fungert helt i samsvar med avstandsrestriksjonene under pandemien:

  • I Japan er det vanlig å slå sammen sine egne håndflater før man plasserer hendene foran seg og bøyer seg forsiktig overfor hverandre. Berøring anses nærmest som uhøflig.
  • Folk i Indonesia, spesielt beboerne på øya Java, skal løfte hendene til omtrent hoftehøyde før den andre personen bøyer seg tilbake for å vise respekt.
  • I ferieparadiset Thailand plasserer man hendene sine sammen, som om man skal be, plasserer dem foran brystet og bøyer seg vagt. Jo høyere posisjon på hendene, dess mer respekt viser du den du hilser på.
  • Den tibetanske tradisjonen ved hilsing er rett og slett å geipe til hverandre ved å stikke ut tungen. Den for oss noe underlige tradisjonen, startet i sin tid opp for å vise andre at du ikke er en reinkarnasjon av djevelen, som visstnok skal ha en svart tunge.

Det vanligste er å respektere og forsøke å tilpasse seg hilsemåten der man befinner seg, kanskje med unntak av de mer kroppsnære variantene. Det kan også være at vi tilpasser oss i Norge når vi får gjester fra utlandet. Et generelt kompromiss vil være å unngå at noen av partene opplever direkte ubehag.

Å vise respekt

I 2018 skulle jeg holde foredrag på en lederkonferanse i Dubai for regjeringens Smart Dubai-organisasjon. Noen måneder i forkant skulle ledergruppen deres på studiebesøk til Norge og Danmark, og i den forbindelse også besøke oss i Miles på vårt Oslo-kontor på Bislett. Dyktige Innovation Lab i Stavanger var arrangør av studiereisen og ga oss verdifull innsikt på forhånd.

Delegasjonen fra Dubai bestod av 6 menn og 4 kvinner, derav lederen Dr. Aisha Bin Bishr, som har doktorgrad innen teknologi og innovasjon. For å sikre at de skulle føle seg velkommen og få en god opplevelse hos oss, spurte jeg arrangøren om hvordan vi burde hilse på dem når de ankom kontoret vårt.

«Mennene kan du håndhilse på som vanlig, men kvinnene håndhilser du på KUN dersom de først strekker frem hånden. Gjør de ikke det, presser du den ene håndflaten mot eget hjerte og bukker lett.» Utfallet ble at jeg håndhilste på mennene og én av kvinnene, mens de resterende kvinnene ble bukket inn. Jeg opplevde denne tilpasningen som lite krevende, og som en fin måte å vise gjestfrihet og respekt på. For meg var det ikke viktig om hilsemåten var kulturelt, verdibasert eller religiøst betinget. 

Kronprinsens utstrakte hånd

Men det finnes andre som ikke hadde gjort sin research. Etter skyteangrepet mot moskeen i Bærum i august 2019, besøkte kronprinsen l-Noor Islamic Centre for å vise sin medfølelse. NRK.no skrev: «Mange bet seg merke i pressebildene, som viste at en ung kvinne ikke tok kronprinsens utstrakte hånd. I stedet hilste hun med hånden til hjertet og nikket til kronprinsen. De to andre kvinnene hilste ham på lignende måte.»

 Episoden fremkalte en del politiske og kristenreligiøse utsagn av negativ karakter. Noen kritiserte kvinnene og kalte det til og med for snikislamisering (!). Uansett, pinligheten kunne lett vært unngått om det omfattende støtteapparatet til våre kongelige hadde gjort jobben sin. Egentlig overraskende når man vet hvor mange internasjonale besøk og relasjoner Kongehuset har hvert eneste år. Deres interkulturelle kompetanse burde være blant de fremste.

Å hilse med spisse albuer

Tilbake til pandemien. Gjennom det siste halvannet året har mer eller mindre vellykkede og elegante hilsemåter blitt testet. De første ukene prøvde jeg meg på «wuhan shake», der man vekselvis med høye og venstre fot berører hverandres bein. Som en dobbel innsidepasning for å bruke fotballspråket. Denne hilsemåten fikk imidlertid et kortvarig liv da stivbeinte nordmenn, uten søramerikansk salsa i blodet, stadig kom i ubalanse. Siden har hilsemåten med spissede albuer overtatt, uten at dette ser særlig mer elegant ut. Vi har derimot blitt rik på unnskyldninger når våre albuer bommer på målet. Den siste tiden har derfor mange av oss nøyet oss med et kort nikk, et smil og en stilltiende, felles forståelse for situasjonen.

Mindre sykdom

Også etter pandemien bør kanskje våre tradisjonelle hilsemåter revurderes. Helsefaglige eksperter har tatt til orde for at vi kanskje ikke skal gjeninnføre håndhilsing. Institutt for klinisk medisin ved UiO hevder at koronatiltakene har ført til mindre influensa og dermed mindre hjertesykdom. Influensa er nemlig en velkjent utløsende faktor for hjertesykdom. Strenge koronatiltak kan ha bidratt til mindre influensa, og dermed færre innleggelser.

Den 10. august skrev imidlertid VG at «Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie sier det ligger an til at vi kan klemme og danse og leve helt normalt igjen i løpet av neste måned, selv om corona-smitten øker.» Til og med klemme altså …

Jeg, en klemmer

Så tilbake til mitt innledende spørsmål. Hvordan skal vi nå hilse? Selv har jeg ikke svaret, men jeg vil nok fremdeles strekke ut hånden. Det vil sikkert skje litt mer gradvis og søkende enn tidligere, nærmest slik at bevegelsen kan avsluttes med en hånd gjennom håret som i en bue, dersom den annen part ikke ser ut til å gjengjelde hilsenen. Med dette håper jeg å unngå ydmykelsen for begge parter.

Når det gjelder klemming, er nok retrettmulighetene mer begrenset. Jeg er imidlertid en uhelbredelig «klemmer», så her må jeg nok både akseptere og forvente å gå på noen smeller fremover. Er du derimot av samme sorten, kan du gjerne møte meg med åpne armer, så unngår vi alle misforståelser.

Tom Georg Olsen

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Noen av våre forfattere

682 posts
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i tilt.work og gründer av blant annet tilt work AS, digi.no og Leveraas AS. Ta kontakt med Paal enten du trenger et foredrag, en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller alt over.
View Posts →
55 posts
Hedvig Rognerud er forretningsutvikler, ledercoach, prosessleder og foredragsholder i Fossekall AS på Lillehammer. Hedvig skriver om språk som lederverktøy for tilt.work.
View Posts →
32 posts
Atle skriver om coaching og kommunikasjon.
View Posts →
24 posts
Bjørn Z. Ekelund er psykolog. Han står bak "Diversity Icebreaker". Han skriver jevnlig for tilt.work, og er en del av ekspertpanelet.
View Posts →
18 posts
Herman Berg er redaksjonssjef i tilt work AS.
View Posts →
14 posts
Tom Georg Olsen skriver jevnlig om ledelse med fokus på tillitsbasert ledelse. Han er konserntjener i Miles, og sitter også i styret i tilt work AS.
View Posts →
13 posts
Thomas Nygaard er daglig leder i tilt work AS. Han er mangeårig leder i forlagsbransjen, hvor han to ganger har eliminert sin egen jobb. Han er blitt ekspert på å omstrukturere virksomheter på en måte som ivaretar verdiene.
View Posts →
12 posts
Hans Jacob Christensen har lang fartstid i norsk og internasjonal HR. Her i tilt.work vil han utforske kjernen i HR, utfordre noen etablerte sannheter i faget og gjerne skape debatt.
View Posts →
11 posts
Walaa Abuelmagd skriver om mangfold i tilt.work.
View Posts →
7 posts
Jan-Erik Sandberg skriver om hvordan vi kan gjøre mangfold i arbeidslivet til et aktivum. Han lever hva han lærer som "ikke helt A4 selv".
View Posts →
7 posts
Gerd Jorunns misjon som skribent i tilt.work og Tirsdag morgen har vært å avlive myter om ledelse.
View Posts →
7 posts
Mai-Britt jobber med rekruttering i en internasjonal organisasjon. Hun skriver om rekruttering og ledelse i tilt.work.
View Posts →
5 posts
Rune skriver om medarbeiderskap.
View Posts →
5 posts
Elin Ulset er en engasjert og nær leder som er levende opptatt av kommunikasjon, ledelse og adferd. Elin har vokst opp i HR-kommunikasjon, både fra Aftenposten, digitale medier og mediebyrå. Hun balanserer det faglige med lederskap, og lederskap med familie, og hun trives godt i alle sfærene.
View Posts →
5 posts
Catherine Lemaréchal eier og driver Ticato AS. Hun er rådgiver og NLP-coach og skriver om kommunikasjon, merkevarebygging og tidsmestring. Catherine kan hjelpe deg å oppnå mer enn du tror du kan. Hun holder kurs og foredrag, og mest populært nå for tiden er kurset: Gi f*** for flinke piker.
View Posts →
5 posts
Ph.d. og professor II Glenn Hole er direktør i IT-selskapet Skill. Han skriver om mangfold i arbeidslivet.
View Posts →
4 posts
Eva Jarbekk er en av våre fremste juridiske eksperter på personvern og GDPR.
View Posts →
3 posts
Esben Keim driver rådgivingsselskapene Vital Few og OSS. Han skriver om presterende team, resultatledelse/OKR, mangfold og kundefokus her på tilt.work.
View Posts →
3 posts
Jeanette Høie er desksjef i tilt.work. Hun har lang fartstid som journalist og vaktsjef i dagspressen. Hun har godt grep om ulike digitale fortellerteknikker. I tillegg er hun gründer-in-spe.
View Posts →
3 posts
Arne Jensen er generalsekretær i Norsk redaktørforening.
View Posts →
3 posts
Annar er en nestor i norsk lederutvikling med mer enn 30 års fartstid.
View Posts →
2 posts
Isabelle er senterleder for kraftsentret Forandringhuset. Hun er mentor og utviklingsansvarlig for ungdommer i Oslo.
View Posts →
2 posts
Sissel Naustdal leder MadeToGrow og er brennende engasjert i utvikling av menneskers potensial
View Posts →
2 posts
Anne 🌱 Reknes hjelper mennesker med å finne, få eller skape sin drømmejobb, og deler tips, tricks, teknikker, verktøy og metoder her i tilt.work.
View Posts →
2 posts
Christine er kursutvikler og foredragsholder med et stort lærerhjerte og masse kjærlighet til god tekst. Hun driver firmaet Tekstdoktor og underviser i digital markedsføring og journalistikk på Høyskolen Kristiania.
View Posts →
2 posts
Stikkordet for Cathrines arbeid med lederutvikling er "praktisk hverdagsledelse".
View Posts →
2 posts
Ole Kristian Sivertsen er CEO i selskapet Desert Control. Han har lang fartstid fra selskap som Citrix, RES Software, Sun Microsystems, Telenor, EVRY og Global Eagle. I dag har han dedikert seg til teknologi som løser klimautfordringer.
View Posts →
2 posts
Jostein Borgmo er til daglig eier og kreativ direktør i Suburbia og har dessuten nesten 80.000 følgere på Instagram.
View Posts →
1 posts
Herminia Ibarra er professor ved London Business School og forfatter av fagbøker om ledelse og organisasjonsutvikling.
View Posts →
1 posts
Umid skriver om tjenende lederskap og selvledelse.
View Posts →
1 posts
Nils Petter Nordskar er tidligere reklamemann. I dag holder han kurs, foredrag og utgir dessuten nyhetsbrevet "Lykkes med ideer".
View Posts →
1 posts
Ingar Roggen er sosiolog og beskrives som en av de europeiske pionerene for sosial informatikk. Arbeidsfeltet omfatter blant annet det sosiale aspektet av det virtuelle rommet, sosial analyse av internett og samspillet mellom menneske og datamaskin. I 1996 introduserte han sosiologien på nettet, websosiologi, som en nettvitenskap.
View Posts →
1 posts
Håkon er opptatt av personlig utvikling, drivkraft og glede. Han er sertifisert NLP Master Practitioner, og skriver og tilbyr tjenester for personlig vekst.
View Posts →
1 posts
Jørgen Lund jobber med endringsledelse gjennom eget selskap.
View Posts →
1 posts
Jan Sollid Storehaug er digital strategirådgiver. Han er også en mye brukt foredragsholder.
View Posts →
1 posts
Ola hjelper virksomheter å jobbe med temaer rundt helse, kulturbygging og spons og tilbyr også underholdende, bevisstgjørende og motiverende foredrag/webinar.
View Posts →
1 posts
Bjørn O- Hopland er eier og daglig leder av Smart Endring AS.
View Posts →
1 posts
Eli jobber i Fossekall AS. Hun har siden 2001 også drevet eget idé- og kommunikasjonsbyrå. Hun brenner for vekst og utvikling i bedrifter, og ser raskt muligheter og det unike. Hun veileder bedrifter i strategiprosesser, fremtidens bærekraftige forretningsmodeller, produkt/ markedsoptimalisering, forbedrer verdiløfter, bedriftskultur og innovasjonsskapende faktorer/team.
View Posts →
1 posts
Kevin er Corporate Storyteller, Content Strategist og Awareness@Work Consultant. Han skriver om nærværingslivet her i tilt.work.
View Posts →
1 posts
Cathrine Foss Stene er en erfaren team- og lederutvikler og har jobbet med og i mange av de største norske virksomhetene.
View Posts →
1 posts
Kari har en bachelor i statsvitenskap med fordypning i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse. Hun går nå en modulbasert master i voksnes læring på NTNU. Hun er utdannet NLP Business Practitioner (Kreativ Ledelse og Coaching nivå A) hos UiA/Coachteam.
View Posts →
1 posts
Kathra er COO i oppstartselskapet Generation Mobility samt teamleder i bydel Gamle Oslo.
View Posts →
1 posts
Kristin er partner og markedssjef i MetaResource. Hun beskriver seg som en stolt "potet" som kan mye om mye og ofte finner løsninger eller nettverk som kan bidra. Hun skriver om mentale muskler i hverdagen.
View Posts →
1 posts
Thor Ivar Forsland er coach og karriereveileder hos Frisk Utvikling.
View Posts →
1 posts
Data Scientist med bred, internasjonal bakgrunn.
View Posts →
1 posts
Thomas skriver om tankesett, metoder og verktøy for morgendagens ledere.
View Posts →
1 posts
Jørn Bue Olsen er rådgiver og forfatter i ledelse og etikk Ekon, Dr., siv.ing. og førsteamanuensis ved Oslomet (Etikk og bedriftenes samfunnsansvar). Olsen skrev doktorgrad om etiske dilemmaer for ledere i konkurranseutsatt virksomhet der Hauge-caset er eksempel på kombinasjon av lønnsom verdiskapning og anvendt etikk. Olsen holder foredrag om «Hauge som fyrtårn for norske bedrifter i dag». Utga i 2020 ny bok, «Næringslivsetikk og samfunnsansvar», i samarbeid med Henrik Syse. Leif-Runar Forseth er rådgiver og forfatter innen ledelse, gründervirksomhet og etikk. Han har doktorgrad i teoretisk fysikk og mastergrad i filosofi, tema etikk og lederskap. Ny bok, "Naturlig lederskap", kom i 2020.
View Posts →
1 posts
Jeanette Luytkis er sertifisert profesjonell coach og ledelsesrådgiver. Hun leverer individuelle coaching og treningsopplegg, med spesialisering på lederskap, personlig vekst og innovativ forretningsutvikling.
View Posts →

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. tilt.works ukebrev Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: