Den 20.06.21 stemte det ekstraordinære forbundstinget nei til boikott av Qatar-VM med klart flertall. Dette til tross for at det er dokumenterte brudd på menneskerettighetene i landet. De fleste i fotball-Norge er nok enige om at FIFA aldri skulle tildelt Qatar VM for 2022, men uenigheten om boikott som virkemiddel, eksisterer likevel. 

Hva er så årsaken til denne uenigheten? Betyr nei til boikott at man ikke bryr seg om gjestearbeidernes arbeidsforhold i Qatar eller betyr det at man ikke tror på rapportene fra bl.a. Amnesty International? Har de som er for boikott, andre verdier enn de som er mot? 

Jeg skal dele en lignende erfaring fra mitt eget selskap og som kanskje kan belyse denne problemstillingen.

Det indiske dilemma

Året er 2019. Vi har et datterselskap i India som etter flere år med gode IT-leveranser til norske bedrifter, opplever en fallende oppdragsmengde. Våre indiske ledere ser seg derfor nødt til å vurdere andre markedsområder for sine tjenester. India har handelstradisjoner med Midt-Østen som går helt tilbake til før Kristi fødsel (Silkeveien), så for dem er det naturlig å vurdere en etablering av et salgskontor i denne regionen. Helt konkret ønsker de å etablere seg i Dubai.

En slik etablering krevde godkjenning i styret i moderselskapet i Norge. I styret var vi seks nordmenn, og undertegnede var styreleder. Vi kunne være uenige fra sak til sak, men i det store og hele erfarte vi gjennom mange år sammen, at vi hadde den samme verdiplattformen som grunnlag for våre beslutninger. Som oftest diskuterte vi oss frem til enstemmighet, selv om dette aldri var en bevisst strategi. Som styreleder hadde jeg derfor aldri hatt behov for å benytte den lovbestemte dobbeltstemmen, som for øvrig kun er relevant når antallet styremedlemmer er et partall.

Vi diskuterer saken i flere timer, da det viser seg vanskelig å oppnå konsensus om en beslutning. Uenigheten går på om det er moralsk riktig å etablere seg med et salgskontor i en region som systematisk bryter menneskerettighetene. Selv har jeg nettopp holdt foredrag på en konferanse i Dubai, men det å etablere et selskap der er likevel noe helt annet. 

3 mot 3

Uenigheten medfører at vi enes om å foreta en første avstemming i styret. Denne viser tre stemmer for og like mange mot. Som styreleder kan jeg altså vippe saken i den ene sidens favør med min dobbeltstemme.  Trioen som stemmer for opprettelse av salgskontor, argumenterer med at dersom man ikke er tilstede, kan man heller ikke påvirke de lokale forholdene i positiv retning. I tillegg mener disse at vi skylder våre indiske kolleger muligheten til å livnære seg fra andre markedsområder, siden vi tydeligvis ikke klarer å skaffe dem nok oppdrag i Norge. De som stemmer mot, argumenterer på sin side med at man ikke skal gi sin støtte til regimet i Dubai gjennom å etablere handelsvirksomhet der. 

Hva skjer så med dobbeltstemmen? Engasjementet for saken er stor på begge sider, faktisk så stor at jeg velger å ikke benytte muligheten til å avgjøre denne saken allerede i dette styremøtet. Vi blir heller enige om at jeg skal undersøke nærmere med andre norske aktører som er etablert i Dubai, og høre deres refleksjoner relatert til vår problemstilling.

Les også: Sammenhengen mellom tillit og spredningen av korona

Nyttig å være tilstede

For at min mening ikke skal påvirke besvarelsene, skal vi sende en likelydende e-post til hver av aktørene. I løpet av de neste dagene lager jeg et utkast til e-posten og sender den til de andre styremedlemmene for å få verifisert at den er så nøytral og upartisk som mulig. E-posten blir deretter sendt til Dubai-kontoret til henholdsvis Sjømannskirken, Innovasjon Norge, den norske ambassaden og tre private, norske selskaper. I tillegg forespør vi UD om råd.

Vi får gode svar fra alle sammen, og alle bekrefter at de lokale forholdene nok ikke er helt i tråd med menneskerettighetene. Ikke overraskende uttrykker de likevel nytten av å være tilstede i regionen og gjennom dette påvirke de lokale forholdene i positiv retning. Kanskje burde vi også ha spurt noen andre aktører som ikke hadde valgt å etablere seg der, men noen slike kjenner vi ikke til. 

Følelsene vinner

Jeg oppsummerer tilbakemeldingene og presenterer disse på vårt neste styremøte. Etter en ny diskusjon foretar vi en ny avstemming, men ingen har endret mening. Nok en gang velger jeg å ikke benytte dobbeltstemmen. Vi konkluderer sammen med at det følelsesmessige engasjementet til trioen som er mot etablering, er sterkere enn hos dem som stemmer for. Det oppleves derfor mer riktig å ta hensyn til dette og dermed ikke etablere salgskontoret i Dubai. 

Selv om vi i styret hadde samme verdigrunnlag, hadde vi altså helt ulike syn på saken. Dette til tross for at kjernen i saken nettopp handlet om verdier og moral. 

Like verdier, ulike verdivalg

Tilbake til Qatar og forbundstingets beslutning. Jeg er sikker på at begge sider argumenterte godt for sine standpunkter. De som stemte for boikott, mente helt sikkert at en slik reaksjon ville ha størst effekt. De som stemte mot, mente mest sannsynlig at en boikott ville virke mot sin hensikt, og man heller burde bidra til endringer gjennom lokal tilstedeværelse.

Jeg velger å tro alle delegatene hadde tilnærmet samme verdisyn når det gjelder menneskerettigheter.  Til tross for dette er det altså ulike standpunkter og dermed ulike syn på valg av virkemidler. Paradoksalt nok vil begge sider trolig omtale dette som et verdivalg.

Er det andre aspekter ved disse beslutningene som hadde betydning for utfallet? 

Styrevalget i vårt lille selskap ville aldri fått offentlig oppmerksomhet. Vi kunne heller ikke flyttet regimet en millimeter i ønsket retning. Sånn sett skiller dette seg fra det potensielle utfallet ved en Qatar-boikott. Her kunne man fått betydelig publisitet ved å være det første landet som vedtok boikott. Det er likevel lite trolig at det hadde ført til noen endringer ved regimet. De hadde neppe savnet Norge om vi i det hele tatt hadde kvalifisert oss.

Økonomi og verdier

Jeg tror også at frykten for økonomiske og sportslige konsekvenser fra FIFA lusket i bakhodet på flertallet av delegatene. Presset på Qatar skal nå i stedet skje gjennom dialog og krav til forbedringer. Dette er heller ikke helt ulik vår tradisjonelle praksis innenfor fredsarbeid.

Hos oss ble det primært et verdivalg i ordets opprinnelige moralske betydning. For forbundstinget var det nok også andre verdier enn de moralske som spilte inn.