Ledelse handler ikke rent sjelden om å ta verdibaserte valg. Et slikt valg var vi vitne til i fotballens forbundsting nylig. Det interessante er at selv om våre verdier er like, kan verdivalgene bli veldig ulike. Her er et eksempel fra en norsk virksomhets hverdag.

Den 20.06.21 stemte det ekstraordinære forbundstinget nei til boikott av Qatar-VM med klart flertall. Dette til tross for at det er dokumenterte brudd på menneskerettighetene i landet. De fleste i fotball-Norge er nok enige om at FIFA aldri skulle tildelt Qatar VM for 2022, men uenigheten om boikott som virkemiddel, eksisterer likevel. 

Hva er så årsaken til denne uenigheten? Betyr nei til boikott at man ikke bryr seg om gjestearbeidernes arbeidsforhold i Qatar eller betyr det at man ikke tror på rapportene fra bl.a. Amnesty International? Har de som er for boikott, andre verdier enn de som er mot? 

Jeg skal dele en lignende erfaring fra mitt eget selskap og som kanskje kan belyse denne problemstillingen.

Det indiske dilemma

Året er 2019. Vi har et datterselskap i India som etter flere år med gode IT-leveranser til norske bedrifter, opplever en fallende oppdragsmengde. Våre indiske ledere ser seg derfor nødt til å vurdere andre markedsområder for sine tjenester. India har handelstradisjoner med Midt-Østen som går helt tilbake til før Kristi fødsel (Silkeveien), så for dem er det naturlig å vurdere en etablering av et salgskontor i denne regionen. Helt konkret ønsker de å etablere seg i Dubai.

En slik etablering krevde godkjenning i styret i moderselskapet i Norge. I styret var vi seks nordmenn, og undertegnede var styreleder. Vi kunne være uenige fra sak til sak, men i det store og hele erfarte vi gjennom mange år sammen, at vi hadde den samme verdiplattformen som grunnlag for våre beslutninger. Som oftest diskuterte vi oss frem til enstemmighet, selv om dette aldri var en bevisst strategi. Som styreleder hadde jeg derfor aldri hatt behov for å benytte den lovbestemte dobbeltstemmen, som for øvrig kun er relevant når antallet styremedlemmer er et partall.

Vi diskuterer saken i flere timer, da det viser seg vanskelig å oppnå konsensus om en beslutning. Uenigheten går på om det er moralsk riktig å etablere seg med et salgskontor i en region som systematisk bryter menneskerettighetene. Selv har jeg nettopp holdt foredrag på en konferanse i Dubai, men det å etablere et selskap der er likevel noe helt annet. 

3 mot 3

Uenigheten medfører at vi enes om å foreta en første avstemming i styret. Denne viser tre stemmer for og like mange mot. Som styreleder kan jeg altså vippe saken i den ene sidens favør med min dobbeltstemme.  Trioen som stemmer for opprettelse av salgskontor, argumenterer med at dersom man ikke er tilstede, kan man heller ikke påvirke de lokale forholdene i positiv retning. I tillegg mener disse at vi skylder våre indiske kolleger muligheten til å livnære seg fra andre markedsområder, siden vi tydeligvis ikke klarer å skaffe dem nok oppdrag i Norge. De som stemmer mot, argumenterer på sin side med at man ikke skal gi sin støtte til regimet i Dubai gjennom å etablere handelsvirksomhet der. 

Hva skjer så med dobbeltstemmen? Engasjementet for saken er stor på begge sider, faktisk så stor at jeg velger å ikke benytte muligheten til å avgjøre denne saken allerede i dette styremøtet. Vi blir heller enige om at jeg skal undersøke nærmere med andre norske aktører som er etablert i Dubai, og høre deres refleksjoner relatert til vår problemstilling.

Les også: Sammenhengen mellom tillit og spredningen av korona

Nyttig å være tilstede

For at min mening ikke skal påvirke besvarelsene, skal vi sende en likelydende e-post til hver av aktørene. I løpet av de neste dagene lager jeg et utkast til e-posten og sender den til de andre styremedlemmene for å få verifisert at den er så nøytral og upartisk som mulig. E-posten blir deretter sendt til Dubai-kontoret til henholdsvis Sjømannskirken, Innovasjon Norge, den norske ambassaden og tre private, norske selskaper. I tillegg forespør vi UD om råd.

Vi får gode svar fra alle sammen, og alle bekrefter at de lokale forholdene nok ikke er helt i tråd med menneskerettighetene. Ikke overraskende uttrykker de likevel nytten av å være tilstede i regionen og gjennom dette påvirke de lokale forholdene i positiv retning. Kanskje burde vi også ha spurt noen andre aktører som ikke hadde valgt å etablere seg der, men noen slike kjenner vi ikke til. 

Følelsene vinner

Jeg oppsummerer tilbakemeldingene og presenterer disse på vårt neste styremøte. Etter en ny diskusjon foretar vi en ny avstemming, men ingen har endret mening. Nok en gang velger jeg å ikke benytte dobbeltstemmen. Vi konkluderer sammen med at det følelsesmessige engasjementet til trioen som er mot etablering, er sterkere enn hos dem som stemmer for. Det oppleves derfor mer riktig å ta hensyn til dette og dermed ikke etablere salgskontoret i Dubai. 

Selv om vi i styret hadde samme verdigrunnlag, hadde vi altså helt ulike syn på saken. Dette til tross for at kjernen i saken nettopp handlet om verdier og moral. 

Like verdier, ulike verdivalg

Tilbake til Qatar og forbundstingets beslutning. Jeg er sikker på at begge sider argumenterte godt for sine standpunkter. De som stemte for boikott, mente helt sikkert at en slik reaksjon ville ha størst effekt. De som stemte mot, mente mest sannsynlig at en boikott ville virke mot sin hensikt, og man heller burde bidra til endringer gjennom lokal tilstedeværelse.

Jeg velger å tro alle delegatene hadde tilnærmet samme verdisyn når det gjelder menneskerettigheter.  Til tross for dette er det altså ulike standpunkter og dermed ulike syn på valg av virkemidler. Paradoksalt nok vil begge sider trolig omtale dette som et verdivalg.

Er det andre aspekter ved disse beslutningene som hadde betydning for utfallet? 

Styrevalget i vårt lille selskap ville aldri fått offentlig oppmerksomhet. Vi kunne heller ikke flyttet regimet en millimeter i ønsket retning. Sånn sett skiller dette seg fra det potensielle utfallet ved en Qatar-boikott. Her kunne man fått betydelig publisitet ved å være det første landet som vedtok boikott. Det er likevel lite trolig at det hadde ført til noen endringer ved regimet. De hadde neppe savnet Norge om vi i det hele tatt hadde kvalifisert oss.

Økonomi og verdier

Jeg tror også at frykten for økonomiske og sportslige konsekvenser fra FIFA lusket i bakhodet på flertallet av delegatene. Presset på Qatar skal nå i stedet skje gjennom dialog og krav til forbedringer. Dette er heller ikke helt ulik vår tradisjonelle praksis innenfor fredsarbeid.

Hos oss ble det primært et verdivalg i ordets opprinnelige moralske betydning. For forbundstinget var det nok også andre verdier enn de moralske som spilte inn.   

Tom Georg Olsen

0 kommentarer

Trackback/Tilbaketråkk

  1. Hvordan vaske verdier? - tilt.work - […] en uke siden reflekterte Tom Georg Olsen over en beslutning selskapet tok knyttet til etablering i Dubai. Det var etter alt…

Legg inn en kommentar

Alle artikler

kunsten å si nei

Kunsten å si nei med stil

|
Synes du det vanskelig å si nei uten å få dårlig samvittighet? Kanskje blir det lettere om du tenker at det å si nei nå er det minste ubehaget.
spilleregler

Det verste er ikke at han er slem, men at han er snill også

|
I det øyeblikket du aksepterer andre spilleregler for hva som er rett og galt enn de du selv tror på, er maktubalansen et faktum.
Mysteriet HR

Mysteriet HR

|
Moderne HR er misforstått. Og de misforstår seg selv.
HR funksjon elelr magiker?

Hva jobber du egentlig med?

|
Fortell meg hva din tittel er og jeg skal si deg hva du gjør. Eller…?
hybrid hverdag

Sosialisering i den hybride hverdag

|
Den hybride hverdag krever at ledere og HR-ansvarlige klarer å skape en felles kultur for læring og at ansatte er villige til å reflektere over sine egne verdisett.
styrkebasert ledelse

Problemet med styrkebasert ledelse

|
Parolen «kartlegg dine styrker og bygg videre på egenskaper du allerede er god på» er lettsolgt. Latskap er lett å like.
Det er en usikker tid. Men det er den tiden vi har

Det er en usikker tid. Men det er den tiden vi har

|
Jeg er egentlig en ganske ubekymret fyr. Men nå, ved inngangen til 2022, kjenner jeg at vi trenger mer enn et lyst sinn. Hva tenker du?
sinna på jobb

Hva gjør vi med sinnamenneskene i organisasjonen?

|
Å føle det vi føler, er en rett. Å eksponere følelsene ufiltrert er ingen rett.
samarbeid på tvers

Knus siloene og åpne øynene for andres perspektiver

|
Til syvende og sist handler samarbeid på tvers av fag om å verdsette det som er på utsiden av ens egen lille verden.

Litt klokere hver tirsdag?

Få en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks. 

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. tilt.works ukebrev Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, og nå også med en oppsummering av de siste sakene en annen dag i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

%d bloggere liker dette: