Coaching og rådgivning | Kurs | Fagnettverk

Vi tilter arbeidslivet mot en mer bærekraftig fremtid. Se hva vi kan gjøre for din virksomhet.

Lederstøtte
Unn deg selv og din virksomhets suksess en arena for trygg utforskning
Overbevis med det skrevne ord
Lær å skrive effektivt og overbevisende i ulike sjangre! Dette kurset er
Kvinne holde en presentasjon foran et publikum.
Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med

Alle våre tjenesterVåre partnere
tilt | Aktuelt | Hatefulle ytringer – vet vi hva vi snakker om?

Hatefulle ytringer – vet vi hva vi snakker om?

torsdag 27. mai 2021 @ 08:00

Begrepet hatefulle ytringer er snart ikke lenger verdt å diskutere, fordi det rommer alt fra trusler (som er åpenbart straffbart) til en litt drøy sarkasme i en politisk debatt.
Av Arne JensenIllustrasjon: Succo, Pixabay. Montasje: Jeanette Høie

Vi opererer nå med så mange og forskjellige definisjoner at det snart ikke er mulig å diskutere fenomenet hatefulle ytringer, fordi alle legger forskjellige ting i begrepet.

I en artikkel i Vårt Land 11. mai omtales en undersøkelse i regi av Retriever Norge, på vegne av Bufdir, om tonen i kommentarfeltene i et utvalg norske mediehus under koronaen.

Vårt Lands tittelpoeng er at «Flere kvinner ytrer seg hatefullt på nett». Konklusjonen bygger på at «I normalperioden, altså før koronaen, var 25 prosent av hatefulle kommentarer skrevet av kvinner. I begynnelsen av korona-perioden økte denne andelen til 43 prosent», i følge Guro Dahl Lindebjerg, daglig leder i Retriever Norge.

Det er godt mulig at det isolert sett er dekning for denne konklusjonen, dersom man velger å akseptere premissene for undersøkelsen. De premissene er imidlertid høyst problematiske.

Hva er «hatefullt»?

Problemet er hvordan vi definerer «hatefulle kommentarer» eller «hatefulle ytringer». Vi opererer nå med så mange og forskjellige definisjoner at det snart ikke er mulig å diskutere fenomenet hatefulle ytringer, fordi alle legger forskjellige ting i begrepet.

I straffelovens paragraf 185 er hatefulle ytringer definert slik:

«Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) seksuelle orientering,
d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
e) nedsatte funksjonsevne»

Her er det altså snakk om å true eller forhåne, fremme hat, forfølgelse eller ringeakt. Og, ikke minst: Det må skyldes («på grunn av») enkelte helt spesifikke kjennetegn ved de personene det gjelder.

Tømmer begrepet for innhold

Det er altså ikke straffbart å komme med hatefulle ytringer, så lenge dette ikke er knyttet til særlige kjennetegn, som hudfarge, religion, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne. Vi er altså ikke fratatt muligheten for å gi uttrykk for vårt hat.

I Retrievers undersøkelse er imidlertid definisjonen utvidet så mye at nesten enhver negativ ytring om noen kan puttes inn i sekken:

«Hatefulle ytringer forstås som stigmatiserende, nedsettende, krenkende, sjikanerende eller truende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige og visuelle virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger basert på kjennetegn – som for eksempel etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, alder, politisk syn, sosial status, geografisk tilhørighet eller tilhørighet til nasjonal minoritetsgruppe».

Sjikanerende ytringer basert på politisk syn? Dersom det skal puttes inn i sekken «hatefulle ytringer» eller «hatefulle kommentarer» så blir ytringsrommet svært trangt.

Problemet er, som Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås har påpekt, at vi er i ferd med å tømme begrepene for innhold. Begrepet hatefulle ytringer er snart ikke lenger verdt å diskutere, fordi det rommer alt fra trusler (som er åpenbart straffbart) til en litt drøy sarkasme i en politisk debatt.

Vær på vakt mot «demokratisk latskap»

Skal vi få til en skikkelig diskusjon om takt og tone i kommentarfeltene, så må vi ikke nærmest kriminalisere enhver ubehagelig kommentar eller ytring. Vi må huske at ytringsfriheten først og fremst skal beskytte nettopp de kontroversielle, ubehagelige, og sågar motbydelige ytringer. Det konforme, politisk korrekte trenger ikke noe sterkt vern.

Det virkelig oppsiktvekkende ved Retrievers undersøkelse er at til tross for en så vid definisjon, er det kun to – 2 – prosent av de analyserte ytringene som kategoriseres som hatefulle. Det er i så fall en tydelig indikasjon på at kommentarfeltene er bedre enn sitt rykte, og at innslaget av hatefulle ytringer på langt nær er så omfattende som man kan få inntrykk av.

Utfordringen er at allmennheten og særlig myndighetene er forpliktet til å forsvare de ytringene som ikke rammes av straffelovens paragraf 185. Det er slik ytringsfriheten fungerer. Vi må ikke henfalle til det leder i Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, har kalt «demokratisk latskap» – å forby alt vi ikke liker, men heller ta til motmæle. Det er slik vi oppfyller prinsippet om at «jeg er uenig i alt du sier, men er villig til å dø for din rett til å si det».

Denne artikkelen ble først publisert som en kommentar i Vårt Land 25. mai 2021.

Fant ikke noen innlegg.

Abonnement på coaching

Abonnement på coaching

Gi dine medarbeidere tilgang på personlig og profesjonell vekst og utvikling med et fleksibelt abonnement på en eller flere av våre profesjonelle coacher.

Les mer

Våre nyhetsbrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev.

"*" obligatorisk felt

Navn*

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av “kloke hoder” (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Salgsbroen, alle pilarer er like viktige.

Kan du skape tillit? Da er du en selger!

|
Du skal si til deg selv: «Jeg er en selger», og du skal si det med stolthet.
Adferdslæring: Tanker skaper følelser - følelser skaper adferd - adferd skaper tanker

De ubevisste holdningene til eldre arbeidstakere

|
Det foreligger en «allmenn sannhet» om de unge «talentene»: De er fremoverlente, innovative og proaktive arbeidstakere.
Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

Soloprenørene: Hvordan skaffe nye kunder?

|
Overraskende kundeinnsikt fra erfarne soloprenører.
Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

Hvordan 84% av norske virksomheter skaffer nye kunder

|
Ukens Tirsdag morgen er skrevet spesielt til en stor gruppe mennesker jeg beundrer: soloprenørene. Dere andre: Les på eget ansvar.
Diagnose: Kan brukes til alt

Diagnose: Kan brukes til alt

|
Å kunne mer om det meste enn de fleste høres bra ut. Men i et ekspertdrevet arbeidsliv kan "multitalent" klinge mer som en diagnose.
Skal vi gni det inn, eller ikke?

Skal vi gni det inn, eller ikke?

|
De gangene jeg som barn kom over en liten rift på en tapetvegg eller i et klesplagg, var det utrolig fristende å pirke litt, og se om jeg kunne få løs en bit til, eller lage hullet litt større. Jeg hadde ikke noe ønske om å ødelegge, jeg ville bare se hva som skjedde.  
Født som leder?

Født som leder?

|
Blir man født som leder? Eller kan det læres? Jeg trodde ikke dette var et tema lenger. Jeg tok feil.
Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

Bare 200 meter til: Små steg gjør store fremskritt

|
Hva er likheten mellom en polfarer, deg og dine ansatte?
Olivias verden

Olivias verden

|
KI er et fantastisk verktøy, og det blir mer fantastisk for hvert minutt. Fint for oss, stort sett. Men hvordan vil Olivia (8 måneder) sitt voksne liv se ut?

Pin It on Pinterest

Share This