tilt | Aktuelt | Hatefulle ytringer – vet vi hva vi snakker om?

Hatefulle ytringer – vet vi hva vi snakker om?

torsdag 27. mai 2021 @ 08:00

Begrepet hatefulle ytringer er snart ikke lenger verdt å diskutere, fordi det rommer alt fra trusler (som er åpenbart straffbart) til en litt drøy sarkasme i en politisk debatt.
Av Arne JensenIllustrasjon: Succo, Pixabay. Montasje: Jeanette Høie

Vi opererer nå med så mange og forskjellige definisjoner at det snart ikke er mulig å diskutere fenomenet hatefulle ytringer, fordi alle legger forskjellige ting i begrepet.

I en artikkel i Vårt Land 11. mai omtales en undersøkelse i regi av Retriever Norge, på vegne av Bufdir, om tonen i kommentarfeltene i et utvalg norske mediehus under koronaen.

Vårt Lands tittelpoeng er at «Flere kvinner ytrer seg hatefullt på nett». Konklusjonen bygger på at «I normalperioden, altså før koronaen, var 25 prosent av hatefulle kommentarer skrevet av kvinner. I begynnelsen av korona-perioden økte denne andelen til 43 prosent», i følge Guro Dahl Lindebjerg, daglig leder i Retriever Norge.

Det er godt mulig at det isolert sett er dekning for denne konklusjonen, dersom man velger å akseptere premissene for undersøkelsen. De premissene er imidlertid høyst problematiske.

Hva er «hatefullt»?

Problemet er hvordan vi definerer «hatefulle kommentarer» eller «hatefulle ytringer». Vi opererer nå med så mange og forskjellige definisjoner at det snart ikke er mulig å diskutere fenomenet hatefulle ytringer, fordi alle legger forskjellige ting i begrepet.

I straffelovens paragraf 185 er hatefulle ytringer definert slik:

«Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) seksuelle orientering,
d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
e) nedsatte funksjonsevne»

Her er det altså snakk om å true eller forhåne, fremme hat, forfølgelse eller ringeakt. Og, ikke minst: Det må skyldes («på grunn av») enkelte helt spesifikke kjennetegn ved de personene det gjelder.

Tømmer begrepet for innhold

Det er altså ikke straffbart å komme med hatefulle ytringer, så lenge dette ikke er knyttet til særlige kjennetegn, som hudfarge, religion, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne. Vi er altså ikke fratatt muligheten for å gi uttrykk for vårt hat.

I Retrievers undersøkelse er imidlertid definisjonen utvidet så mye at nesten enhver negativ ytring om noen kan puttes inn i sekken:

«Hatefulle ytringer forstås som stigmatiserende, nedsettende, krenkende, sjikanerende eller truende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige og visuelle virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger basert på kjennetegn – som for eksempel etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, alder, politisk syn, sosial status, geografisk tilhørighet eller tilhørighet til nasjonal minoritetsgruppe».

Sjikanerende ytringer basert på politisk syn? Dersom det skal puttes inn i sekken «hatefulle ytringer» eller «hatefulle kommentarer» så blir ytringsrommet svært trangt.

Problemet er, som Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås har påpekt, at vi er i ferd med å tømme begrepene for innhold. Begrepet hatefulle ytringer er snart ikke lenger verdt å diskutere, fordi det rommer alt fra trusler (som er åpenbart straffbart) til en litt drøy sarkasme i en politisk debatt.

Vær på vakt mot «demokratisk latskap»

Skal vi få til en skikkelig diskusjon om takt og tone i kommentarfeltene, så må vi ikke nærmest kriminalisere enhver ubehagelig kommentar eller ytring. Vi må huske at ytringsfriheten først og fremst skal beskytte nettopp de kontroversielle, ubehagelige, og sågar motbydelige ytringer. Det konforme, politisk korrekte trenger ikke noe sterkt vern.

Det virkelig oppsiktvekkende ved Retrievers undersøkelse er at til tross for en så vid definisjon, er det kun to – 2 – prosent av de analyserte ytringene som kategoriseres som hatefulle. Det er i så fall en tydelig indikasjon på at kommentarfeltene er bedre enn sitt rykte, og at innslaget av hatefulle ytringer på langt nær er så omfattende som man kan få inntrykk av.

Utfordringen er at allmennheten og særlig myndighetene er forpliktet til å forsvare de ytringene som ikke rammes av straffelovens paragraf 185. Det er slik ytringsfriheten fungerer. Vi må ikke henfalle til det leder i Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, har kalt «demokratisk latskap» – å forby alt vi ikke liker, men heller ta til motmæle. Det er slik vi oppfyller prinsippet om at «jeg er uenig i alt du sier, men er villig til å dø for din rett til å si det».

Denne artikkelen ble først publisert som en kommentar i Vårt Land 25. mai 2021.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Vi er likere enn vi liker å tro

Vi er likere enn vi liker å tro

|
Følger vi virkelig vår egen sti, eller lar vi oss drive med av strømmen?
En grønn spire foran en skjerm som viser aksjekurser. Illustrerer ESG i finanssektoren.

ESG i finanssektoren: Nøkkelen til fremtidig suksess

|
Bank- og finanssektoren må aktivt omfavne ESG som et strategisk styringsverktøy for å sikre bærekraftig vekst og opprettholde relevans i en stadig skiftende verden.
Generasjon Zs umulige oppgave

Generasjon Zs umulige oppgave

|
Den generasjonen ledere som er på vei inn i arbeidslivet i dag står foran noen av de største utfordringene i sivilisasjonens historie.
Erna Solberg på talerstolen, krisestrategi

Politisk ansvar: Refleksjoner over Høyres krisestrategi

|
Høyres krisestrategi har vært å plassere all skyld på Sindre Finnes. Dette reflekterer en dyp kynisme og kan ved første øyekast virke som en strategisk nødvendighet.
sosiale medier som debattarena

Slik kan vi styrke sosiale medier som debattarena

|
Den digitale tidsalderens overfladiskhet: Fra akademisk dybde til sosiale mediers overfladiskhet
Tre bærekraftige råd til unge ledere

Tre bærekraftige råd til unge ledere

|
2x5 megatrender og 3 råd til unge ledere som vil frem i fremtidens arbeidsliv. Og harde fakta krever myke tilpasninger.
kundeopplevelse

4 steg for å reparere en dårlig kundeopplevelse

|
Hvordan et fjell av pepper kan snu en kundeopplevelse.
frykten for det ukjente

Mangfold og frykten for det ukjente

|
Refleksjoner over interkulturell forståelse i et mangfoldig samfunn: Lærdom fra profesjonsdagen ved VID.
Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

|
Fra et bærekraftvennlig næringslivs ståsted: Hvem bør vi gi stemmeseddelen til?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.