tilt | Aktuelt | Hatefulle ytringer – vet vi hva vi snakker om?

Hatefulle ytringer – vet vi hva vi snakker om?

torsdag 27. mai 2021 @ 08:00

Begrepet hatefulle ytringer er snart ikke lenger verdt å diskutere, fordi det rommer alt fra trusler (som er åpenbart straffbart) til en litt drøy sarkasme i en politisk debatt.
Av Arne JensenIllustrasjon: Succo, Pixabay. Montasje: Jeanette Høie

Vi opererer nå med så mange og forskjellige definisjoner at det snart ikke er mulig å diskutere fenomenet hatefulle ytringer, fordi alle legger forskjellige ting i begrepet.

I en artikkel i Vårt Land 11. mai omtales en undersøkelse i regi av Retriever Norge, på vegne av Bufdir, om tonen i kommentarfeltene i et utvalg norske mediehus under koronaen.

Vårt Lands tittelpoeng er at «Flere kvinner ytrer seg hatefullt på nett». Konklusjonen bygger på at «I normalperioden, altså før koronaen, var 25 prosent av hatefulle kommentarer skrevet av kvinner. I begynnelsen av korona-perioden økte denne andelen til 43 prosent», i følge Guro Dahl Lindebjerg, daglig leder i Retriever Norge.

Det er godt mulig at det isolert sett er dekning for denne konklusjonen, dersom man velger å akseptere premissene for undersøkelsen. De premissene er imidlertid høyst problematiske.

Hva er «hatefullt»?

Problemet er hvordan vi definerer «hatefulle kommentarer» eller «hatefulle ytringer». Vi opererer nå med så mange og forskjellige definisjoner at det snart ikke er mulig å diskutere fenomenet hatefulle ytringer, fordi alle legger forskjellige ting i begrepet.

I straffelovens paragraf 185 er hatefulle ytringer definert slik:

«Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) seksuelle orientering,
d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
e) nedsatte funksjonsevne»

Her er det altså snakk om å true eller forhåne, fremme hat, forfølgelse eller ringeakt. Og, ikke minst: Det må skyldes («på grunn av») enkelte helt spesifikke kjennetegn ved de personene det gjelder.

Tømmer begrepet for innhold

Det er altså ikke straffbart å komme med hatefulle ytringer, så lenge dette ikke er knyttet til særlige kjennetegn, som hudfarge, religion, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne. Vi er altså ikke fratatt muligheten for å gi uttrykk for vårt hat.

I Retrievers undersøkelse er imidlertid definisjonen utvidet så mye at nesten enhver negativ ytring om noen kan puttes inn i sekken:

«Hatefulle ytringer forstås som stigmatiserende, nedsettende, krenkende, sjikanerende eller truende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige og visuelle virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger basert på kjennetegn – som for eksempel etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, alder, politisk syn, sosial status, geografisk tilhørighet eller tilhørighet til nasjonal minoritetsgruppe».

Sjikanerende ytringer basert på politisk syn? Dersom det skal puttes inn i sekken «hatefulle ytringer» eller «hatefulle kommentarer» så blir ytringsrommet svært trangt.

Problemet er, som Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås har påpekt, at vi er i ferd med å tømme begrepene for innhold. Begrepet hatefulle ytringer er snart ikke lenger verdt å diskutere, fordi det rommer alt fra trusler (som er åpenbart straffbart) til en litt drøy sarkasme i en politisk debatt.

Vær på vakt mot «demokratisk latskap»

Skal vi få til en skikkelig diskusjon om takt og tone i kommentarfeltene, så må vi ikke nærmest kriminalisere enhver ubehagelig kommentar eller ytring. Vi må huske at ytringsfriheten først og fremst skal beskytte nettopp de kontroversielle, ubehagelige, og sågar motbydelige ytringer. Det konforme, politisk korrekte trenger ikke noe sterkt vern.

Det virkelig oppsiktvekkende ved Retrievers undersøkelse er at til tross for en så vid definisjon, er det kun to – 2 – prosent av de analyserte ytringene som kategoriseres som hatefulle. Det er i så fall en tydelig indikasjon på at kommentarfeltene er bedre enn sitt rykte, og at innslaget av hatefulle ytringer på langt nær er så omfattende som man kan få inntrykk av.

Utfordringen er at allmennheten og særlig myndighetene er forpliktet til å forsvare de ytringene som ikke rammes av straffelovens paragraf 185. Det er slik ytringsfriheten fungerer. Vi må ikke henfalle til det leder i Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, har kalt «demokratisk latskap» – å forby alt vi ikke liker, men heller ta til motmæle. Det er slik vi oppfyller prinsippet om at «jeg er uenig i alt du sier, men er villig til å dø for din rett til å si det».

Denne artikkelen ble først publisert som en kommentar i Vårt Land 25. mai 2021.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

tilt.møteplasser

Siste artikler

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.
Return on Involvement

Motiverende samspill øker din ROI – Return on Involvement

|
Det skal så lite til for at en medarbeider opplever å bli sett, mens effekten ofte er stor.
ytringseffektivitet

Ytringsklima + lytteklima = ytringseffektivitet

|
Det å kunne uttrykke seg musikalsk, enten via et piano eller med en stemme, handler om å uttrykke noe på en slik måte at de som lytter kan få noe ut av det.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.