tilt | Signert | Tirsdag morgen | Skal du kalle medarbeiderne tilbake på kontoret, eller skal du bare la dem bli der de er?

Skal du kalle medarbeiderne tilbake på kontoret, eller skal du bare la dem bli der de er?

tirsdag 4. mai 2021 @ 06:00

Noen arbeidsgivere vil tillate permanent hjemmekontor, andre vil ha dem tilbake på plassene sine. Hvor står du?
Av Paal LeveraasMontasje via Pixabay (CC0)

Pandemien går mot slutten. Snart kan du blåse i fløyta og kalle folkene dine tilbake til kontoret igjen. Spørsmålet er om det kommer noen. 

Hun som dro til Nordfjord og innredet et hjemmekontor på loftskammeret på slektsgarden, eller han som har tilbrakt de siste 14 månedene med fantastisk utsikt over Glomma, eller de som bare kjenner på at kontoret er bra, men hjemme er best — har de egentlig så veldig lyst til å returnere?

Og er det hensiktsmessig å tvinge dem?

Klar trend

Selskap som Microsoft og Twitter har sagt at medarbeiderne i fremtiden selv kan velge om de vil jobbe hjemmefra eller på kontoret. Google går motsatt vei, og annonserte for en tid tilbake at alle skal være tilbake på sine kontorer i løpet av september. Nå rasler superintelligensaen på lønningslistene med de små grå og truer med å finne seg en ny arbeidsgiver hvis de ikke får lov å bestemme selv. Ifølge Nettavisen har mange av Googlerne flyttet permanent under pandemien. 

Også her i Norge har erkjennelsen av at for mange jobber spiller det overhodet ingen rolle hvor folk befinner seg geografisk. Nærings- og fiskeridepartementet utlyste nylig to stillinger hvor geografisk plassering er likegyldig. IT-konsulentselskapet Experis Ciber har tatt sterkere i. De oppretter en avdeling som i løpet av halvannet år skal bemannes opp med 80 konsulenter. 

«Vi får tak i talenter vi normalt sett ikke får tak i», sier Business Unit-direktør Øyvind Stensby i selskapet til digi.no.  Han sier at de når de kan finne talenter på Fagernes eller Koppang gir det et større nedslagsfelt.

Disse signalene varsler antagelig en klar og tydelig trend som har potensial i seg til å forandre måten vi tenker på arbeid for alltid. 

Eller det kan blåse over. 

I ukens «Litt klokere» ettermiddagsmøte er temaet  «fjernarbeid – også etter korona?».  Les mer og meld deg på her. 

100 prosent kvier seg

En ting er alt som er bra med hjemmekontor. Men på vektskåla ligger også alt som er skummelt med det vanlige kontoret. En undersøkelse omtalt i HR Executive fastslår at 100 prosent av alle som ble spurt bekymrer seg ved tanken på å returnere. De er redde for smitte, på kontoret eller på vei til og fra jobben, og de plages ved tanken på lange arbeidsreiser. 

I den samme artikkelen fremkommer det at nesten 6 av 10 arbeidstakere «absolutt» vil se seg om etter en ny jobb hvis de ikke får mulighet til å jobbe slik de har jobbet det siste året. 

Post-pandemisk interiørdesign

Hvis disse trendene slår røtter og blir varige, vil det kreve store omstillinger fra arbeidsgivernes side. Allerede ser vi konturene av en ny bølge av rådgivere innen interiørdesign, som Hanne Margrethe Hjermann, som i DN Magasinet forteller om hvordan hun bistår norske arbeidsplasser med å bli «koronavennlige». 

Det er ikke sikkert det er en ulempe for norsk arbeidsliv at folk blir sittende på sine hjemmekontorer langt utenfor fysisk rekkevidde. Fordelene er mange: sparte utgifter til kontorlokaler, tilgang til talenter som ikke er interessert i å flytte seg, fornøyde medarbeidere. Selvsagt er det også ulemper spesielt knyttet til at man mister nærkontakten. På den annen side har pandemien vist at det kanskje ikke så farlig med den hyppige praten over kaffemaskinen likevel, så lenger man tross alt møter hverandre en gang i blant. 

Distrikts-Norge uten initiativ?

Smarte arbeidsgivere kjenner lusa på gangen og tilpasser seg. De som imidlertid ikke ser ut til å ha forstått hvilken gylden mulighet dette er, er distrikts-Norge. Hadde kommunene som klager over at fraflytting og avfolking trodd på sine egne ord, ville de stått i kø for å tilrettelegge og lokke arbeidsgivere til å etablere seg lokalt hos dem. 

DOGA – Design og arkitektur i Norge – har gjort sitt for å stimulere kreativiteten i fraflyttingskommuner, blant annet gjennom Innovasjonsprogrammet Gnist, som vi skriver om i en annen artikkel.

Vi inviterte de tre kommunene som er plukket ut i Innovasjonsprogrammet til vårt ettermiddagsmøte tirsdag 4. mai. Foreløpig har ingen av de svart. Forhåpentligvis får vi likevel med noen fremsynte norske kommuner i møtet. 

Og så kommer kanskje du, da? Meld deg på via linken under.


Nettmøte: Kan erfaringer fra pandemien bli et konkurransefortrinn i jakten på talentene?

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Jobb, karriére eller kall?

Jobb, karriére eller kall?

|
Er din jobb en jobb eller en karriére? Eller er den et kall? Om du lever ut ditt kall avhenger av dine holdninger, men også av ledelsen og miljøet du er i.
Bærekraftig lykke - Bhutans brutto nasjonal lykke

Bærekraftig lykke – Bhutans brutto nasjonal lykke

|
Bhutans Brutto nasjonal lykke-indeks består av 9 dimensjoner og omfatter så mye mer enn økonomiske parametre alene.
Tre tips til deg som vil motivere deg selv til endring

Tre tips til deg som vil motivere deg selv til endring

|
Vi kan ikke gjøre noe med at endringer skjer. Det vi kan gjøre noe med er hvordan vi håndterer endringer.
Den essensielle bærekraftsevnen

Den essensielle bærekraftsevnen

|
Ved å skape et miljø hvor alle føler seg trygge til å uttrykke seg, kan organisasjoner blomstre og oppnå suksess på lang sikt.
Et godt skolesystem krever at vi spiller på lag med hjernen

Et godt skolesystem krever at vi spiller på lag med hjernen

|
Det er gledelig å vite at skolen arbeider med å fjerne analfabetismen om følelser og selvfølelse.
En leders ønskeliste: 31 temaer

En leders ønskeliste: 31 temaer

|
November er mørk, men julen er nær. Og vipps er det nytt år og nye ting å lære. Hvis du skulle velge, hva ville du helst lære fra denne ønskelisten for ledere?
vinduspost med døde fluer. Utsikt mot en skolegård med lekende barn.

Det er på tide å gjøre endringer i skolesystemet

|
Vi er alle klar over hvor viktig det er med god kompetanse, men vi vet også at det er kun «GJØRINGEN» som skaper resultater - og det er dessuten under «gjøringen» vi lærer mest effektivt.
Illustrerer Sinnataggen, motstand mot digitalisering

Digital transformasjon: Mer enn teknologi

|
Som en veteran i endringsledelse og en som har ledet flere vellykkede omstillinger, står jeg noe perpleks overfor denne tilsynelatende avgrunnen mellom teori og praksis.
bilde som illustrerer de blå soner

Blue Zone: 10 prinsipper for å skape en bedre arbeidsplass

|
Forskningen på de blå sonene gir oss verdifull innsikt som er relevant for enkeltpersoner og organisasjoner som ønsker å forbedre velvære, produktivitet og ledelse på arbeidsplassen.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.