Grønne investeringer – hype eller reell påvirkningskraft?

av | 23. april 2021 @ 06:00

grønne investeringer
Foto: Gerd Altmann, Pixabay
Et eksperiment utført av The Economist kan bidra til å kle av den grønne investor.

Bærekraftige, grønne investeringer er blitt buzzord i finansverdenen. Men i hvor stor grad lykkes den reformerte kapitalisme i å bevege bedrifter i en grønnere retning? En artikkel i The Economist publisert 27. mars setter grønne investeringer under lupen.

Grønne investorers tre krav

Siden 2017 har investorgruppen Climate Action 100+ søkt å påvirke store, globale forurensere til å bevege seg i en mer bærekraftig retning. Til sammen forvalter investorgruppen midler verd 50.000 millarder dollar. Gruppen forsvarer investeringer i «brune» selskaper, og mener at endringer bare kan skje dersom man engasjerer seg i selskapene. Kapitalflukt fra de store forurenserne ville ført til at det ikke hadde vært midler å avsette til reduksjon av selskapets karbonavtrykk, er gruppens argumentasjon.

Så langt har Climate Action 100+ stilt tre krav til selskapene: De skal sette konkrete mål for å begrense karbonutslippene («grønne mål»), rapportere egen klimarisiko og forbedre styringen rundt disse risikoene. Den norske oljegiganten Equinor er ett av selskapene som har underskrevet en felles erklæring med Climate Action 100+.

Climate Action 100+ kan sies å ha oppnådd en viss suksess. Blant annet har Shell forpliktet seg til å redusere utslippene til 0 innen 2050. Også Total og BP har gitt lignende løfter. Også Equinor har satt som mål å være klimanøytralt innen 2050.

Lave utslipp fra før gir grønne mål

Men ville disse endringene skjedd uansett? Trenden er at internasjonale selskaper kappes om å kutte utslipp. I 2018 hadde 216 bedrifter forpliktet seg til å sette utslippsmål etter Science-Based Targets Initiative (sbti). Sbti er utarbeidet av et konsortium NGO-er, deriblant WRI og WWF. I 2021 er antallet selskaper som har sluttet seg til initiativet økt til 1250.

For å få et sammenligningsgrunnlag satte The Economist sammen en portefølje på om lag 100 selskaper som alle har store karbonavtrykk, men som ikke er på listen til Climate Action 100+. Det viste seg at det var liten forskjell mellom selskapene i The Economists portefølje og 100+-porteføljen. Omtrent 30 prosent av 100+-selskapene har sluttet seg til stbi-standarden, mens det samme gjelder for 25 prosent av selskapene i The Economists portefølje.

I begge gruppene er det en tendens til at det er selskapene med relativt lavest utslipp som er villige til å sette grønne mål. I 100+-gruppen står selskapene som har satt grønne mål for en tredjedel av den samlede markedsverdien. Men de samme selskapene står bare for en femtedel av karbonavtrykket.

Liten endring å spore

Climate Action 100+ mener det er for tidlig å slå fast effekten av deres arbeid. Stephanie Pfeifer i 100+ argumenterer videre med at arbeidet har satt et eksempel for markedet som helhet, langt ut over de 100+-selskapene som er inkludert.

The Economist er ikke like overbevist. De konkluderer med at til tross for de store verdiene investorgruppen representerer, evner de ikke å endre de store forurenserne.

Selv om The Economist ikke nevner det spesifikt, er det likevel betimelig å minne om EUs taksonomi, som skal skille mellom reelle bærekraftige og klimavennlige investeringer og forsøk på grønnvasking. Taksonomien, som vil ha betydning for selskapenes mulighet til å hente gunstig finansiering, skal etter planen innføres fra 31. desember 2021.  Det blir interessant å se hvordan dette forsøket på å fremme grønne investeringer vil slå ut.

Jeanette Høie

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Da Storebrand sendte brev til Bolsonaro

Da Storebrand sendte brev til Bolsonaro

173 år etter at «Christiania Almindelige Brandforsikrings- Selskab for Varer og Effecter» ble stiftet, er Storebrand opptatt av å posisjonere seg som en ledende bærekraftaktør. Vi forsøker å finne ut hva det egentlig innebærer.

Alle artikler

eldre som mangfoldsressurs

Eldre som en mangfoldsressurs

|
Eldre arbeidstakere er mer produktive. De har erfaringskompetanse, mindre sykefravær og bedre evne til å fokusere.
det ufullendte maleri

Skjønnheten ved det ufullendte

|
Drømmen om de gode spørsmålene kan beskrives som en søken etter skjønnheten i det ufullendte.
6 gavetips til dine medarbeidere

6 gavetips til dine medarbeidere

|
Hva skal sjefen gi i gave til medarbeidere som har alt? Her er 6 gavetips.
et barn stiller spørsmål

Hva ledergruppen kan lære av fire år gamle jenter

|
Jo mer vi tror vi har lært, desto færre spørsmål.
søvn er et av grunnelementene for god helse

Sov litt på den, du …

|
Det er fire grunnelementer i en helsestrategi. Mat, mosjon og mental helse er tre av dem.
erfaringer ettter pandemi

Det er vanskelig å se rundt hjørnene!

|
Min sterke overbevisning om verdien av erfaringsbasert læring, gjorde at jeg ikke tok inn over meg at noen hadde andre preferanser for læring.
Hvordan koble om hjernen for bedre relasjoner?

Hvordan koble om hjernen for bedre relasjoner?

|
Har du noensinne blitt overmannet av følelser? Gjort noe i øyeblikkets affekt du senere har angret på? Det er helt normalt. Og — i mye større grad enn vi gjerne tror — det er også mulig å ta tilbake kontrollen.
online-kurs eller snake oil?

Ville Vesten er (ikke) som før

|
Med gratis innhold, annonser, webinarer og begrenset innsats kan man tjene store summer. Og oppnå frihet. På Bali. Bare du betaler en guru. På forskudd.
aldring par i livets høst

Aldring: En diskusjon på overtid

|
Vi må løfte frem aldringens positive sider og muligheter.

Litt klokere hver tirsdag?

Få en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks. 

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Tirsdag er A-HA!-dag

Tirsdag er A-HA!-dag

Hver tirsdag siden 2010 har tusenvis av abonnenter fått ukebrevet Tirsdag morgen i sin innboks. Noen blir inspirert, noen blir provosert, mange får en eller flere a-ha!-opplevelser. Meld deg på her. Det er gratis. 

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

%d bloggere liker dette: