tilt | Signert | Team som leverer | Sammenhengen mellom psykologisk trygghet og gode resultater

Sammenhengen mellom psykologisk trygghet og gode resultater

torsdag 22. april 2021 @ 06:00

En virksomhets resultat kan henge sammen med graden av psykologisk trygghet. Her er tre fokusområder for å oppnå psykologisk trygghet.
Av Esben KeimFoto: Pixabay

Resultater i virksomheter blir påvirket av eksterne og interne faktorer. Av faktorer man kan påvirke er det noen som har stor betydning for resultatet og andre som har mindre innvirkning. En av faktorene som i stor grad påvirker resultatet er psykologisk trygghet. Mange ledere er ikke oppmerksom på denne nøkkelfaktoren.

Etter å ha jobbet med ledelse og lederteam både som deltakere og rådgiver/coach i 20 år har jeg observert at det er tre områder «alle» virksomheter strever med. Om man evner å fikse disse tre vil man øke suksessraten betydelig. Om man velger å overse eller nedprioritere disse områdene blir veien til suksess langt tyngre.

De tre magiske områdene jeg alltid ser etter er:

  • Intern og ekstern kommunikasjon
  • Rekruttering av ansatte samt kompetanseplanlegging og -utvikling
  • Omsette strategien til levende og engasjerende aktiviteter

Felles for alle disse tre områdene er at man må ha en psykologisk trygghet i organisasjonen for å lykkes. Jeg skal kort beskrive hvorfor:

1. Toveis kommunikasjon

For å lykkes med intern kommunikasjon må man sikre at det er toveis kommunikasjon. At det gis tilbakemeldinger og innspill som kan danne grunnlag for endring, utvikling og forbedring. Innspillene må bli samlet, evaluert og anvendt som grunnlag for større beslutninger. Uten psykologisk trygghet på alle nivåer risikerer man at gode tanker ikke når frem og blir evaluert.

Den eksterne kommunikasjonen er også toveis, skal man forstå kundene eller brukerne må man lytte til dem. Er man ikke psykologisk trygg, har man mer enn nok med å fremme eget budskap og mindre kapasitet til å lytte til innspill og omsette dem til muligheter (kreativ tenking).

2. Rekruttering i to faser

Rekruttering består av to faser: Finne et godt utvalg kandidater og selve utvelgelsen, som deretter leder til et tilbud og en mulig aksept. Er de som rekrutterer psykologisk trygge vil de være bedre rustet til å forstå og vurdere kandidatene, samtidig som de kan balansere det å gi informasjon og informasjon. Når man skal velge ut den beste kandidaten bør man ha mot til å velge den som kan tilføre mest verdi, er forskjellig fra resten og har spisskompetanse. Valget bør man ta selv om det vil utfordre lederen, som skal ha en ny i sitt team. Er man psykologisk trygg går man for den som kan utfordre og er forskjellig. Er man utrygg velger man muligens en som er lik seg selv og gjerne ikke «for flink».

Er man psykologisk trygg går man for den som kan utfordre og er forskjellig. Er man utrygg velger man muligens en som er lik seg selv og gjerne ikke «for flink».

Når man skal etterutdanne, er målet å sikre at man på sikt har relevant in-house kompetanse. Da må den som skal etterutdannes tørre å være ærlig om egne kapasiteter (og ønsker), samtidig som lederen må tørre å utfordre og skape rom for utvikling. Begge deler krever at man er psykologisk trygg.

3. Aktivitet

Det finnes mange strategidokumenter som legges i skuffen og aldri blir omsatt til handlinger. De som skal utvikle og utføre strategien må ofte komme opp med nye ideer og forslag til hvordan. Det krever at man er innovativ og gjerne tenker utenfor boksen. For å lykkes må det skapes en arena for nytenking. Vel så viktig er det å legge til rette for at den enkelte våger å dele sine tanker. Det får man bare til om man har psykologisk trygghet hos deltakerne.

Hva Google lærte

Om man ser på forskningen er det interessant å se på hva Google lærte etter systematisk analyse av 180 team over tid.

Analysen viste at utdannelse, intelligens og hvem som er i teamet ikke betyr så mye. Langt viktigere er samspillet, hvordan arbeidet er strukturert og i hvilken grad deltakerne i teamet liker hverandre. Det som er viktigst for å levere gode resultater er dynamikken man evner å skape mellom menneskene og graden av psykologisk trygghet. Nettstedet re:Work samler Googles erfaringer, og her ligger også rapporten om de viktigste faktorene for å skape gode resultater. Psykologisk trygghet ligger på topp.

Hvordan er det på din arbeidsplass? Har dere etablert en kultur hvor man er psykologisk trygg, hvor man deler tanker og ideer aktivt og hvor det er normalt at man gjør feil og lærer av det?

Lykkes man med mine tre punkter, vil fremtidens virksomheter evne å skape gode resultater drevet av nytenking og innovasjon. Det starter med å skape psykologisk trygghet – da er alt mulig.

Fakta

Hva er psykologisk trygghet?

Psykologisk trygghet refererer til individets oppfatning av konsekvensene av å ta mellommenneskelig risiko, eller en tro på at et team er trygt for risikotaking, og ikke bli sett på som uvitende, inkompetent, negativ eller forstyrrende.

I et team med høy psykologisk trygghet føler alle seg trygge på å ta risiko sammen med teammedlemmene. De føler seg trygge på at ingen på teamet vil reagere negativt eller straffe noen andre for å innrømme en feil, stille et spørsmål eller foreslå en ny idé.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Erna Solberg på talerstolen, krisestrategi

Politisk ansvar: Refleksjoner over Høyres krisestrategi

|
Høyres krisestrategi har vært å plassere all skyld på Sindre Finnes. Dette reflekterer en dyp kynisme og kan ved første øyekast virke som en strategisk nødvendighet.
sosiale medier som debattarena

Slik kan vi styrke sosiale medier som debattarena

|
Den digitale tidsalderens overfladiskhet: Fra akademisk dybde til sosiale mediers overfladiskhet
Tre bærekraftige råd til unge ledere

Tre bærekraftige råd til unge ledere

|
2x5 megatrender og 3 råd til unge ledere som vil frem i fremtidens arbeidsliv. Og harde fakta krever myke tilpasninger.
kundeopplevelse

4 steg for å reparere en dårlig kundeopplevelse

|
Hvordan et fjell av pepper kan snu en kundeopplevelse.
frykten for det ukjente

Mangfold og frykten for det ukjente

|
Refleksjoner over interkulturell forståelse i et mangfoldig samfunn: Lærdom fra profesjonsdagen ved VID.
Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

|
Fra et bærekraftvennlig næringslivs ståsted: Hvem bør vi gi stemmeseddelen til?
utradisjonelle valg: Jeg har valgt en annen, mindre farbar sti

Utradisjonelle valg: Fra toppleder til teologi-studier

|
I et samfunn der konformitet ofte er normen, har jeg valgt en annen sti. Min karrierevei og utdanningsvalg har vært preget av både uortodokse beslutninger og en konstant tørst etter kunnskap.
coaching kan gi deg verktøyene for å se trinnene du må ta, men kan ikke tvinge deg til å gå dem.

Det er ikke deg som coach det handler om!

|
Coachen tilbyr ei verktøykasse på reisen for den det gjelder, men velger den reisende å la verktøyene ligge ubrukt, er det helt ok.
- Det er tragisk å tro at uten oljen hadde Norge vært et fattig land

– Det er tragisk å tro at uten oljen hadde Norge vært et fattig land

|
– Vi har bygget opp et narrativ i Norge om at all rikdommen vår skyldes olje. At hadde vi ikke hatt oljen, ville vi vært lutfattige. Det er så tragisk at denne fortellingen har fått lov å sette seg.

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.