I forsøket på å slå ned korona-pandemien har vi fått pålegg om å begrense sosial kontakt og jobbe fra hjemmekontor. Dette kan bety utfordringer for det post-pandemiske lederskap.

Litt klokere-møtet tirsdag 13. april reiste spørsmålet «Post-pandemisk lederskap: Kan sårene i arbeidslivet leges?» Foranledningen var Microsofts «2021 Work Trend Index» som avslører et stort gap i opplevelsen ledere og ansatte har av å sitte på hjemmekontor. 60 prosent av lederne har det helt utmerket, mens færre en 40 prosent av de som ikke tar beslutninger har samme positive holdning.

Et av Johan Galtungs pionerarbeider da han etablerte fredsforskningens vitenskapelige plattform sånn cirka i løpet av tiåret 1960-1970, var en teori om hvordan folks mer eller mindre sentrale posisjoner i samfunnsnettverket påvirket både innholdet og formen i deres meninger om utenrikspolitikken: «Foreign policy opinion as a function of social position». ¹

Pandemisk og post-pandemisk lederskap

Men teorien hans var universell og gjaldt alle slags meninger om alle slags saker i alle slags former. Derfor gjelder den også meninger og optimisme med hensyn til pandemisk og post-pandemisk lederskap.

Slik jeg har utlagt og brukt hans teori, definerer jeg en aktørs posisjon i et nettverk som bestemt av de innadpekende påvirkningskjedene fra andre aktører frem til denne og de utadpekende påvirkningskjedene fra denne aktøren ut til de andre.

Sammen med denne definisjonen kan vi gi en sosiometrisk beskrivelse av et sosialt nettverk og påvise sosiometriske stjerner. I formelle sosiale organisasjoner vil det vanligvis se ut som om de formelt definerte lederne allerede per definisjon er sosiometriske stjerner, men det kan ofte samtidg påvises uformelle, dvs. formelt udefinerte sosiometriske stjerner-i-nettverk.

Av dette og andre forutsetninger følger det at det kan dannes konkrete sosiale forhold mellom en formell leder og en sosiometrisk stjerne, og organisasjonsforskningen har vært opptatt av å undersøke forhold mellom formelle og uformelle ledere, som de også kan kalles. Er de sideordnede og likeverdige, er de rangordnet, er det konflikter mellom aktørene i dem?

LES OGSÅ: Bli kjent med de uformelle nettverkene i egen organisasjon

Optimisme som variabel

En av mine medstudenter, Øystein Sande, som tok magistergraden i sosiologi samtidig med meg i 1970, skrev en hovedoppgave ved en sekundæranalyse av Galtungs data. Her påviste han at det er en sammenheng mellom en persons personlighetsmessige og sosiale ressurser og mer eller mindre sentrale sosiale posisjon i nettverket. 

Til dette variabelsettet føyde han så variabelen «optimisme», som på den ene side kunne ha sammenheng med personlighetsmessige ressurser, men på den annen side ville ha sammenheng med posisjonens relative sentralitet i nettverket. Og jo mer sentral i et sosialt nettverk, desto større nettverksressurser og makt til å påvirke andre aktører i nettverket.

Gradulaisme som variabel

Et annet sosialpsykologisk funn som Galtung gjorde, gjaldt en adferdsmessig egenskap eller verdi på en variabel, som han kalte «gradualisme», til forskjell fra dens negasjon «absolutisme», som når det gjelder politisk virksomhet og debatt innebærer en mer tilspisset form. 

Navnet på denne variabelens verdi er så velvalgt at vi ikke trenger å definere den så nøye i en kortfattet fremstilling som denne. Det er tilstrekkelig si at det er en sammenheng mellom å ha en sentral posisjon i et sosialt nettverk og ha en  gradualistisk grunnholdning:

    Gradualisme som funksjon av sentral posisjon.

Det er det samme som å si:

Absolutisme som funksjon av perifer posisjon.

Samfunnets sosiale nettverk er svekket

Forsøket på å få pandemien under kontroll har skjedd gjennom pålegg om å holde avstand og redusere den sosiale kontakten mellom aktører som før pandemien omgikkes til daglig.Til syvende og sist innebærer alt dette at selv ikke helt sentrale sosiale posisjoner lenger har kunnet stille til rådighet for sine innehavere så store sosiale ressurser som de var vant med.  

Samfunnets sosiale nettverk er i sin helhet blitt avsvekket som kollektiv sosial ressurs gjennom pandemien. Det kan derfor vise seg at det reduserte tilfanget av ressurser kan ha drevet hele nettverket i retning av mer absolutisme. Isåfall kan vi spå et politisk og økonomisk mer tilspisset klima, ikke bare i Norge, men internasjonalt, som funksjon av pandemisk distanse.

Fotnote:  «Foreign Policy Opinion as a Function of Social Position» Author(s): Johan GaltungSource: Journal of Peace Research, Vol. 1, No. 3/4, Papers Presented at the Meeting of the Peace Research Society (International), Ghent, 18-19 July 1964 (1964), pp. 206-231. Published by: Sage Publications, Ltd.