tilt | For deg som jobber i ... | Ledelse | Post-pandemisk lederskap når nettverket er svekket

Post-pandemisk lederskap når nettverket er svekket

onsdag 21. april 2021 @ 06:00

Har vi grunn til å være optimistiske og tro at sårene pandemien har tilført arbeidslivet kan leges? Johan Galtungs pionerarbeid fra 40-50 år tilbake i tid gir grunn til uro.
Av Ingar RoggenFoto: Gordon Johnsom, Pixabay

I forsøket på å slå ned korona-pandemien har vi fått pålegg om å begrense sosial kontakt og jobbe fra hjemmekontor. Dette kan bety utfordringer for det post-pandemiske lederskap.

Litt klokere-møtet tirsdag 13. april reiste spørsmålet «Post-pandemisk lederskap: Kan sårene i arbeidslivet leges?» Foranledningen var Microsofts «2021 Work Trend Index» som avslører et stort gap i opplevelsen ledere og ansatte har av å sitte på hjemmekontor. 60 prosent av lederne har det helt utmerket, mens færre en 40 prosent av de som ikke tar beslutninger har samme positive holdning.

Et av Johan Galtungs pionerarbeider da han etablerte fredsforskningens vitenskapelige plattform sånn cirka i løpet av tiåret 1960-1970, var en teori om hvordan folks mer eller mindre sentrale posisjoner i samfunnsnettverket påvirket både innholdet og formen i deres meninger om utenrikspolitikken: «Foreign policy opinion as a function of social position». 1

Pandemisk og post-pandemisk lederskap

Men teorien hans var universell og gjaldt alle slags meninger om alle slags saker i alle slags former. Derfor gjelder den også meninger og optimisme med hensyn til pandemisk og post-pandemisk lederskap.

Slik jeg har utlagt og brukt hans teori, definerer jeg en aktørs posisjon i et nettverk som bestemt av de innadpekende påvirkningskjedene fra andre aktører frem til denne og de utadpekende påvirkningskjedene fra denne aktøren ut til de andre.

Sammen med denne definisjonen kan vi gi en sosiometrisk beskrivelse av et sosialt nettverk og påvise sosiometriske stjerner. I formelle sosiale organisasjoner vil det vanligvis se ut som om de formelt definerte lederne allerede per definisjon er sosiometriske stjerner, men det kan ofte samtidg påvises uformelle, dvs. formelt udefinerte sosiometriske stjerner-i-nettverk.

Av dette og andre forutsetninger følger det at det kan dannes konkrete sosiale forhold mellom en formell leder og en sosiometrisk stjerne, og organisasjonsforskningen har vært opptatt av å undersøke forhold mellom formelle og uformelle ledere, som de også kan kalles. Er de sideordnede og likeverdige, er de rangordnet, er det konflikter mellom aktørene i dem?

LES OGSÅ: Bli kjent med de uformelle nettverkene i egen organisasjon

Optimisme som variabel

En av mine medstudenter, Øystein Sande, som tok magistergraden i sosiologi samtidig med meg i 1970, skrev en hovedoppgave ved en sekundæranalyse av Galtungs data. Her påviste han at det er en sammenheng mellom en persons personlighetsmessige og sosiale ressurser og mer eller mindre sentrale sosiale posisjon i nettverket. 

Til dette variabelsettet føyde han så variabelen «optimisme», som på den ene side kunne ha sammenheng med personlighetsmessige ressurser, men på den annen side ville ha sammenheng med posisjonens relative sentralitet i nettverket. Og jo mer sentral i et sosialt nettverk, desto større nettverksressurser og makt til å påvirke andre aktører i nettverket.

Gradulaisme som variabel

Et annet sosialpsykologisk funn som Galtung gjorde, gjaldt en adferdsmessig egenskap eller verdi på en variabel, som han kalte «gradualisme», til forskjell fra dens negasjon «absolutisme», som når det gjelder politisk virksomhet og debatt innebærer en mer tilspisset form. 

Navnet på denne variabelens verdi er så velvalgt at vi ikke trenger å definere den så nøye i en kortfattet fremstilling som denne. Det er tilstrekkelig si at det er en sammenheng mellom å ha en sentral posisjon i et sosialt nettverk og ha en  gradualistisk grunnholdning:

    Gradualisme som funksjon av sentral posisjon.

Det er det samme som å si:

Absolutisme som funksjon av perifer posisjon.

Samfunnets sosiale nettverk er svekket

Forsøket på å få pandemien under kontroll har skjedd gjennom pålegg om å holde avstand og redusere den sosiale kontakten mellom aktører som før pandemien omgikkes til daglig.Til syvende og sist innebærer alt dette at selv ikke helt sentrale sosiale posisjoner lenger har kunnet stille til rådighet for sine innehavere så store sosiale ressurser som de var vant med.  

Samfunnets sosiale nettverk er i sin helhet blitt avsvekket som kollektiv sosial ressurs gjennom pandemien. Det kan derfor vise seg at det reduserte tilfanget av ressurser kan ha drevet hele nettverket i retning av mer absolutisme. Isåfall kan vi spå et politisk og økonomisk mer tilspisset klima, ikke bare i Norge, men internasjonalt, som funksjon av pandemisk distanse.

Fotnote:  «Foreign Policy Opinion as a Function of Social Position» Author(s): Johan GaltungSource: Journal of Peace Research, Vol. 1, No. 3/4, Papers Presented at the Meeting of the Peace Research Society (International), Ghent, 18-19 July 1964 (1964), pp. 206-231. Published by: Sage Publications, Ltd.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

På forsiden nå

Vi er likere enn vi liker å tro

Vi er likere enn vi liker å tro

|
Følger vi virkelig vår egen sti, eller lar vi oss drive med av strømmen?
En grønn spire foran en skjerm som viser aksjekurser. Illustrerer ESG i finanssektoren.

ESG i finanssektoren: Nøkkelen til fremtidig suksess

|
Bank- og finanssektoren må aktivt omfavne ESG som et strategisk styringsverktøy for å sikre bærekraftig vekst og opprettholde relevans i en stadig skiftende verden.
Generasjon Zs umulige oppgave

Generasjon Zs umulige oppgave

|
Den generasjonen ledere som er på vei inn i arbeidslivet i dag står foran noen av de største utfordringene i sivilisasjonens historie.
Erna Solberg på talerstolen, krisestrategi

Politisk ansvar: Refleksjoner over Høyres krisestrategi

|
Høyres krisestrategi har vært å plassere all skyld på Sindre Finnes. Dette reflekterer en dyp kynisme og kan ved første øyekast virke som en strategisk nødvendighet.
sosiale medier som debattarena

Slik kan vi styrke sosiale medier som debattarena

|
Den digitale tidsalderens overfladiskhet: Fra akademisk dybde til sosiale mediers overfladiskhet
Tre bærekraftige råd til unge ledere

Tre bærekraftige råd til unge ledere

|
2x5 megatrender og 3 råd til unge ledere som vil frem i fremtidens arbeidsliv. Og harde fakta krever myke tilpasninger.
kundeopplevelse

4 steg for å reparere en dårlig kundeopplevelse

|
Hvordan et fjell av pepper kan snu en kundeopplevelse.
frykten for det ukjente

Mangfold og frykten for det ukjente

|
Refleksjoner over interkulturell forståelse i et mangfoldig samfunn: Lærdom fra profesjonsdagen ved VID.
Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

Hva trenger næringslivet av politikerne for å bli en bedre utgave av seg selv?

|
Fra et bærekraftvennlig næringslivs ståsted: Hvem bør vi gi stemmeseddelen til?

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.