tilt | For deg som jobber i ... | Ledelse | Post-pandemisk lederskap når nettverket er svekket

Post-pandemisk lederskap når nettverket er svekket

onsdag 21. april 2021 @ 06:00

Har vi grunn til å være optimistiske og tro at sårene pandemien har tilført arbeidslivet kan leges? Johan Galtungs pionerarbeid fra 40-50 år tilbake i tid gir grunn til uro.
Av Ingar RoggenFoto: Gordon Johnsom, Pixabay

I forsøket på å slå ned korona-pandemien har vi fått pålegg om å begrense sosial kontakt og jobbe fra hjemmekontor. Dette kan bety utfordringer for det post-pandemiske lederskap.

Litt klokere-møtet tirsdag 13. april reiste spørsmålet «Post-pandemisk lederskap: Kan sårene i arbeidslivet leges?» Foranledningen var Microsofts «2021 Work Trend Index» som avslører et stort gap i opplevelsen ledere og ansatte har av å sitte på hjemmekontor. 60 prosent av lederne har det helt utmerket, mens færre en 40 prosent av de som ikke tar beslutninger har samme positive holdning.

Et av Johan Galtungs pionerarbeider da han etablerte fredsforskningens vitenskapelige plattform sånn cirka i løpet av tiåret 1960-1970, var en teori om hvordan folks mer eller mindre sentrale posisjoner i samfunnsnettverket påvirket både innholdet og formen i deres meninger om utenrikspolitikken: «Foreign policy opinion as a function of social position». 1

Pandemisk og post-pandemisk lederskap

Men teorien hans var universell og gjaldt alle slags meninger om alle slags saker i alle slags former. Derfor gjelder den også meninger og optimisme med hensyn til pandemisk og post-pandemisk lederskap.

Slik jeg har utlagt og brukt hans teori, definerer jeg en aktørs posisjon i et nettverk som bestemt av de innadpekende påvirkningskjedene fra andre aktører frem til denne og de utadpekende påvirkningskjedene fra denne aktøren ut til de andre.

Sammen med denne definisjonen kan vi gi en sosiometrisk beskrivelse av et sosialt nettverk og påvise sosiometriske stjerner. I formelle sosiale organisasjoner vil det vanligvis se ut som om de formelt definerte lederne allerede per definisjon er sosiometriske stjerner, men det kan ofte samtidg påvises uformelle, dvs. formelt udefinerte sosiometriske stjerner-i-nettverk.

Av dette og andre forutsetninger følger det at det kan dannes konkrete sosiale forhold mellom en formell leder og en sosiometrisk stjerne, og organisasjonsforskningen har vært opptatt av å undersøke forhold mellom formelle og uformelle ledere, som de også kan kalles. Er de sideordnede og likeverdige, er de rangordnet, er det konflikter mellom aktørene i dem?

LES OGSÅ: Bli kjent med de uformelle nettverkene i egen organisasjon

Optimisme som variabel

En av mine medstudenter, Øystein Sande, som tok magistergraden i sosiologi samtidig med meg i 1970, skrev en hovedoppgave ved en sekundæranalyse av Galtungs data. Her påviste han at det er en sammenheng mellom en persons personlighetsmessige og sosiale ressurser og mer eller mindre sentrale sosiale posisjon i nettverket. 

Til dette variabelsettet føyde han så variabelen «optimisme», som på den ene side kunne ha sammenheng med personlighetsmessige ressurser, men på den annen side ville ha sammenheng med posisjonens relative sentralitet i nettverket. Og jo mer sentral i et sosialt nettverk, desto større nettverksressurser og makt til å påvirke andre aktører i nettverket.

Gradulaisme som variabel

Et annet sosialpsykologisk funn som Galtung gjorde, gjaldt en adferdsmessig egenskap eller verdi på en variabel, som han kalte «gradualisme», til forskjell fra dens negasjon «absolutisme», som når det gjelder politisk virksomhet og debatt innebærer en mer tilspisset form. 

Navnet på denne variabelens verdi er så velvalgt at vi ikke trenger å definere den så nøye i en kortfattet fremstilling som denne. Det er tilstrekkelig si at det er en sammenheng mellom å ha en sentral posisjon i et sosialt nettverk og ha en  gradualistisk grunnholdning:

    Gradualisme som funksjon av sentral posisjon.

Det er det samme som å si:

Absolutisme som funksjon av perifer posisjon.

Samfunnets sosiale nettverk er svekket

Forsøket på å få pandemien under kontroll har skjedd gjennom pålegg om å holde avstand og redusere den sosiale kontakten mellom aktører som før pandemien omgikkes til daglig.Til syvende og sist innebærer alt dette at selv ikke helt sentrale sosiale posisjoner lenger har kunnet stille til rådighet for sine innehavere så store sosiale ressurser som de var vant med.  

Samfunnets sosiale nettverk er i sin helhet blitt avsvekket som kollektiv sosial ressurs gjennom pandemien. Det kan derfor vise seg at det reduserte tilfanget av ressurser kan ha drevet hele nettverket i retning av mer absolutisme. Isåfall kan vi spå et politisk og økonomisk mer tilspisset klima, ikke bare i Norge, men internasjonalt, som funksjon av pandemisk distanse.

Fotnote:  «Foreign Policy Opinion as a Function of Social Position» Author(s): Johan GaltungSource: Journal of Peace Research, Vol. 1, No. 3/4, Papers Presented at the Meeting of the Peace Research Society (International), Ghent, 18-19 July 1964 (1964), pp. 206-231. Published by: Sage Publications, Ltd.

Våre ukebrev

Her kan du melde deg på et eller flere av våre ukebrev. Du kan melde deg av eller endre hva du mottar via lenker i epostene.

"*" obligatorisk felt

Navn*

Litt klokere

Ukentlige nettmøter hvor vi gjør hverandre litt klokere. Du må være logget inn som medlem for å melde deg på.

PrivacyTech

Som medlem i PrivacyTech-nettverket blir du en del av en gruppe likesinnede profesjonelle som er opptatt av GDPR, personvern, compliance og tech. Med Eva Jarbekk – en av Norges fremste eksperter på området – som fasilitator.

Partners in tilt

Vårt nettverk av «kloke hoder» (team tilt) med en bærekraftsagenda.

Del dine tanker om denne artikkelen

0 Comments

Submit a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

På forsiden nå

kostbar ledelse

Kostbar ledelse

|
Den menneskelige kostnaden er alltid for høy, men vet du hva det i kroner koster å miste en person?
Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet: Hva kan vi forvente?

|
Vårt Litt klokere nettmøte den 18. april skal handle om hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidslivet. AI-feberen har eksplodert, og teknologien har allerede stor innflytelse på hvordan vi jobber, noe denne artikkelen er et eksempel på.
Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

Bærekraftig HR: Når mennesker, planet og profitt møtes

|
Hvordan kan HR bidra til bærekraftsstrategien og selv bli bærekraftig? Modeller er ikke nok. Men de kan være et startpunkt.
Ingen grunn til panikk?

Ingen grunn til panikk?

|
En konferanse i regi av Samfunnsbedriftene og et møte med en professor har gjort meg litt mer optimistisk for et samfunn hvor alle, også næringslivet, tar ansvar for en bærekraftig fremtid.
helsestrategi for dine ansatte

Har du husket helsestrategi for dine ansatte?

|
Målet med en helsestrategi er at alle ansatte har fysisk og - ikke minst - psykisk overskudd.
myteknusing

Når en «bløff» blir «sannhet» fordi den gjentas ofte nok

|
Det er meningsløst å bringe videre en generell påstand om at 70 prosent av alle endringsinitiativ mislykkes.
Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

Vi kan ikke overlate til andre å redde planeten

|
Selskaper som i dag ikke har en bærekraftstrategi som de etterlever, har ikke livets rett.
Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

Dagen før kvinnedagen: Den langsomme reisen fra én normal til en annen

|
Det er kvinnedag i morgen. Og som alltid hører vi røster som hevder at i Norge er vi nå så likestilte at kvinnedagen ikke trengs mer. Men dagen går ikke ut på dato før den gamle normalen er byttet med en ny hvor «likestilling» er en selvfølgelighet.
Varför inte tvärtom

Kunsten å tenke motsatt: Hva om vi ansatte gründerne på fastlønn?

|
Gründervirksomhet er bygget på risiko, stor fallhøyde og mulighet for store gevinster.

tilt.møteplasser

Pin It on Pinterest

Share This

Del dette

Delt glede er dobbelt glede. Del dette med ditt nettverk.