Jeg er coach, jobber med mennesker, jeg er skribent, jobber med ord, og innerst inne i mitt (ikke så) hemmelige liv er jeg også en teknologi-nerd som iblant kaster bort ufattelig med tid på duppedingser og datagreier.
Ikke si det til noen.
Det er litt fint å kunne belyse to perspektiver på teknologi denne uken. Det ene som et (kanskje barnslig) opprør mot GDPR, det andre i begeistring over alle mulighetene.
1. Er vi – du og jeg – GDPRs «collateral damage»?
Forrige uke spekulerte jeg i om alt snakket om personvern, ja hele GDPR-forordningen, egentlig er en maktkamp mellom nasjonale og overnasjonale myndigheter og de store internasjonale digitale næringslivsaktørene, les Google, Facebook, Microsoft og alle de der.
Ideen er at i kampen om kontrollen over de fantasilliarder av datadråper vi drypper i havet er de edle motivene om å beskytte oss mot farlige krefter et skyggespill. Det handler ikke like mye om å gi deg selvråderett over dine ubetydelige datadråper som å tilkjempe seg råderett over det ufattelig verdifulle datahavet alle disse dråpene samler seg opp i.
Krig by proxy
Reglene og forordningene du, som driver en liten bakgårdssjappe eller i beste fall et nasjonallokalt kjøpesenter på Internett, må sette deg inn i av kompliserte lover og regler er fordi Google og de andre har vært slemme.
Det blir litt som krigen i Yemen eller urolighetene i Ukraina. Det er ikke jemenitter eller ukrainere som kriger, det er stormakter som bruker deres land som areanaer for kriger de ikke kan utkjempe ansikt til ansikt.
Alle de mindre virksomhetene (og i dette selskapet er alle norske bedrifter småbedrifter), som i grunnen aldri har siklet noe særlig på dette datahavet, blir «collateral damage».
Etikk og folkeskikk
Så er det selvsagt mye bra i reguleringene. Det bremser handlefriheten til en gjeng globale databøller som har handlet etter prinsippet om at alt som ikke er forbudt, er lov.
Etikk og folkeskikk har ikke vært styrende.
Men det er likevel frustrerende for oss som sitter igjen med X prosent mer arbeid og Y prosent mer utrygghet for om Datatilsynet sprenger dørene våre i morgen.
Upopulært
Jeg vet det er et annerledes og kanskje ikke spesielt populært perspektiv jeg inntar. Og det er ikke sikkert GDPR-eksperten, advokat Eva Jarbekk, er enig med meg i dagens nettmøte, hvor nettopp personvern og GDPR er temaet.
Men det er et perspektiv, og vi må tørre å utforske det.
2. Er det noen kule verktøy jeg ikke vet om ennå?
Da pandemien slo til startet en fantastisk æra for mange teknologiselskap. Zoom, Microsoft, Google Meet, Webecs, Whereby og mange, mange andre aktører med digitale møteplasser som forretningsidé mangedoblet seg.
I tillegg til de over, som er blitt dagligdagse produkter for oss alle, har det også blomstret opp mange spennende nye tjenester. Nylig ble jeg introdusert til wonder.me og Howspace som to slike relativt ukjente aktører som har det til felles at de gjør mer enn å koble oss sammen i videomøter.
Leverandører innen VR (virtual reality) ser også at dette er tiden for å jakte på gjennombrudd i de brede masser. Og det er ikke lenger teknologien, men prislappen og den praktiske tillempningen, som står i veien for at du kan hente hologrammer av hele ledergruppa inn i styrerommet.
Jeg har ikke oversikten over alt som skjer, og det er ikke sikkert du har det heller.
Men la oss som er nysgjerrige og lekne og gjerne prøver nye teknologiske muligheter likevel samles og dele erfaringer.
Neste ukes nettmøte, den 27. april, har fått tittelen «Nye digitale verktøy for samhandling og sosialisering».
Bli med. La oss dele erfaringer og overraske hverandre med verktøy vi ikke ante eksisterer.
Og har du noen tips du syns jeg skal følge opp på forhånd, send en mail.
God tirsdag.