«Happiness, Well-being and Sustainability» er en undervisningsbok som tar mål av seg å øke studenters bevissthet om sammenhengen mellom lykkefølelse og bærekraftige systemendringer.
Boken er bygd opp med kapitler som starter med å tydeliggjør læringsmål, bevisstgjørende spørsmål og en rekke gode eksempler. Hvert kapittel avsluttes med spørsmål til refleksjon og samtaler, henvisninger til youtube-filmer, litteratur, hjemmesider for selv-evalueringer og henvisning til nettbaserte kompetansemiljø. På denne måten er dette en bok som ikke bare løser personlig klima-angst med individuelle lykkesøkende strategier. Den viser også til vitenskapelig belegg og tilbyr veiledninger for hvordan man skal gå fram for å endre praksis.
Muligheten til å leve et godt liv
Forfatterne (Laura Musikanski, Rhonda Phillips, James Bradbury, John de Graaf, Clinton L. Bliss) drøfter bærekraftsbegrepet i lys av brundtlanddefinisjonen i 1987, næringlivets trippel bunnlinje og FNs 17 bærekraftmål. Det påpekes at det er den økologiske bærekraftutfordringen som er denne bokens anliggende, og ikke de mange andre dimensjonene som har blitt knyttet til bærekraftsbegrepet. I tråd med brundtlandstradisjonen vektlegges det at den viktigste utfordringen er å overlate jorden til neste generasjon med like store muligheter til å velge å leve et godt liv. De verdier som ligger til grunn for vårt forbruksmønster i dag gir et resultat som går på utsiden av jordens belastningskapasitet. Symptomene er tydelig på mange områder.
Bhutans lykkeindeks
Tidlig i boken drøftes forholdet mellom en nasjons brutto nasjonal produkt (BNP) som en klassisk indikator på vekst. Forfatterne viser til hvordan andre målemetoder kan brukes til mer direkte å måle hvorvidt nasjonens innbyggere er lykkelige. Det mest kjente eksempelet på en nasjonal lykkeindeks er Bhutans måling, som også har blitt tett integrert inn i nasjonens lover. Det som i stor grad er avgjørende for hvorvidt folk er lykkelige, handler om tette og gode sosiale relasjoner og om det er store ulikheter i samfunnet.
Lykke, tilfredshet og eudaimonie
Foruten å påpeke disse motsetningene mellom måling av økonomisk vekst og personers lykke, gir forfatterne en oversikt over verdier og behov som kan benyttes for en personlig bevisstgjøring. Mer moderne psykologiske behovsteorier fra Ken Wilber og Manfred Max-Neef presenteres, behovsteorier som også fremhever behovet for kreativitet, frihet og fellesskap.
Lykke beskrives som noe følelsesmessig. Tilfredshet er mer kognitivt orientert, noe som er et resultat av en refleksjon over forventninger og forhåpninger i forhold til realitet. Dette er igjen noe annet enn det klassiske «eudaimonie», som i større grad omfatter meningsfullhet og bidrag til noe større enn en selv. En dypere opplevelse av glede vil for mange være knyttet til en slik dedikasjon til noe større enn en selv, enten det er naturen, samfunnet eller det guddommelige.
En slik forankring av personlig glede fører naturligvis med seg et ansvar utover personlig velvære. Gjennom en rekke øvelser oppfordrer boken til refleksjoner og samtaler med andre, både for å lære og for å knytte fellesskap; et fellesskap som kan bidra til å endre det økologiske fotavtrykk på mange ulike nivå. En slik samhandling skaper et grunnlag for felles empowerment og politisk handling, som igjen kan bidra til å påvirke overordnete samfunnsproblemstillinger.
Det politiske engasjement
Bokens siste kapittel handler om hvordan man bygger opp et politisk engasjement. Slik kan man delta og påvirke beslutninger om næringslivets rammer og enkeltpersoners forbruksmønster. Dette kapittelet kopler den individuelle søken etter lykke, tilfredshet og mening inn i et samfunnsansvarlig engasjement.
Forfatterne vektlegger den enkeltes ansvar som kan overføres til handling gjennom nærhet til naturen, lekende kreativitet, selvbevissthet og troen på egen evne til å gjøre en forskjell. Den enkeltes endringspotensiale til en bedre versjon av seg selv basert på egne verdier, koples sammen med samfunnsmessige endringer. Endringsagenter kan gjøre en forskjell i systemet.
Jeg får lyst til å undervise igjen
Bokens praktiske fokus på den enkeltes utvikling koplet sammen med forslag til hvordan man kan påvirke samfunnet, gjør denne boken unik som en lærebok i en akademisk institusjon. Det er ikke bare en kunnskapsformidlende bok, det er en praktisk bok for handling og påvirkning.
Jeg får lyst til å undervise igjen. Jeg håper at boken kan inspirere ansatte på universitetet til å fremme nye kurs som de kan undervise i. Boken lever også godt utenfor undervisningsinstitusjonene. Den fungerer som en utmerket introduksjon for den interesserte leser som er usikker på hva en selv kan gjøre, og som har betydning for den globale klimautfordringen vi står ovenfor.
En samtale med Laura Musikanski
Jeg kontaktet en av forfatterne, Laura Musikanski, på Zoom for å høre mer om bakgrunnen for boken.
– Jeg arbeidet med bærekraft i Seattle og var samtidig opptatt av hva som skulle til for at samfunnsborgere kunne oppleve reell påvirkning. En av mine drømmer var å kunne bidra med praktiske og konkrete verktøy som folk kunne bruke for å forme det liv de selv ønsket, og samtidig ivareta bærekraftselementet. Jeg så meg selv som en fotsoldat, men en fotsoldat som ledet an for å bidra til folks selvrealisering. For meg var det viktigste å sette mennesket i sentrum – og spørre hva som skulle til for å bidra til folks lykke, forteller Musikanski.
Sammen med en rekke andre skapte Musikanski et fellesskap basert på disse idéene, blant annet «Happiness Alliance Community».
– Å måle noe skaper et fokus. I Happiness Alliance Community kan både personer og grupper måle sin lykke. Vi ønsket også på den måten å samle data for å forstå hva som bidro til lykke på samfunnsnivå, sier Musikanski.
Musikanski er usikker på om vi greier å ta vare på det gode sivile samfunn når de økologiske krisene begynner å påvirke oss:
– Jeg ble veldig opptatt av å fremme ikke bare personlig selvrealisering, men også en utvikling som bygger opp til et mer kraftfullt og etisk bevisst fellesskap. De prosjektene vi støtter nå, har i større grad fokus på involverende samfunnsutvikling der alle relevante aktører involveres. Et av disse prosjektene er innenfor turisme. Spørsmålet vi stiller er: Hvordan skape en bærekraftig turisme ved involvering av lokalbefolkningen? Måling av «Happiness» på en bred måte er starten, forteller Laura om turist-prosjektet «Planet Happiness».
