Når voksne blir som barn igjen:

Dere skal ikke snakke om tull, dere skal snakke om meg!

av | 11. mars 2021 @ 06:53

Foto: martakoton fra Pixabay
Ja du er viktig, men livsoppgaven din handler også om å være et gagns menneske og fungere og bidra inn i en større sammenheng, enten det er familie, vennskap, skole, jobb eller samfunn.

I barndommen hørte jeg flere ganger historien om ei jente som grunnet sykdom fikk mye ekstra oppmerksomhet og omsorg. Vekkeren kom en gang foreldrene hadde besøk. Stemningen var god og praten gikk lett om løst og fast fram til jenta kastet seg ned på gulvet og ropte: «Dere skal ikke snakke om tull, dere skal snakke om meg!»

Et gagns menneske

Jeg kjente ikke jenta, men budskapet var klart og ble brukt forebyggende i oppdragelsen jeg selv fikk: Ja du er viktig, men livsoppgaven din handler også om å være et gagns menneske og fungere og bidra inn i en større sammenheng, enten det er familie, vennskap, skole, jobb eller samfunn. 

Du må evne å balansere egne behov opp mot det du ser at andre trenger.

For disse foreldrene var det garantert godt med et avbrekk fra det stadig tilbakevendende sykdomsfokuset, ei kort stund der latteren satt løst og tankene fikk ny næring.

What’s in it for me?

Jenta jeg hørte om i oppveksten, har blitt med meg videre, som et bilde eller en metafor på atferd jeg støter på i blant.

I disse menneskemøtene tenker jeg  at hei jente (eller gutt), der er du igjen, du har bare blitt voksen. Ihvertfall utenpå.

Dette kan være i møter der enkeltpersoner melder seg ut så snart et tema ikke kan relateres til dem direkte, eller i prosesser der noen deltakere nekter å forholde seg til helhet og sammenhenger, og konsekvent snakker om seg og sitt.

Årsakene kan være mange, fra sunn selvoppholdelsesdrift til usikkerhet, en presset situasjon eller elementer av personlighetsforstyrrelser der evnen til å ta inn omgivelsene blir redusert. 

Jeg opplever også at individuelt eksponeringsbehov har større sosial aksept enn før, samtidig som grenseoppgangen mellom jobb og privatliv har blitt mer diffus. Alt dette gir større rom for å være både hovedperson og premissleverandør i eget liv, samtidig som vi blir mindre trent i å innrette oss etter behov utenfor oss selv.

Sololøp i team

Stadig flere ledere har i oppgave å lede ansatte som er svært bevisste på egne behov og personlige mål. Noen ganger slår dette ut i dysfunksjonell teamatferd, eller sololøp innad i teamet som oppleves vanskelig å håndtere. Ledere ser og tenker at her går vi glipp av både viktig samspill og god framdrift, samtidig som de leter etter verktøy for å endre situasjonen.  Kanskje er de redde for å gå fra vondt til verre hvis de begynner å grave i denne materien.

Jeg tenker det er en viktig lederjobb å sette forventninger til hele teamet på dagsorden fra dag én:

Hva er et godt team på vår arbeidsplass? Hvilke spilleregler er det viktig å følge?  Har vi felles mål her? Hvilket gjensidig ansvar har vi i  forhold til å drive hverandre framover? Hvordan sikre at folk både blir ivaretatt og får nok faglige utfordringer?

Sunn teamatferd

I boka The Five Dysfunctions of a Team av Patrick Lencioni følger vi en leder som overtar et team som spriker i alle retninger. Steg for steg bygger hun teamet opp igjen gjennom tillitsbygging, heftige diskusjoner, forpliktelse rundt utfallet, og gjensidig ansvarliggjøring.

Ja, det blir noe avskalling underveis, men ikke der hun hadde trodd på forhånd. Det er nemlig forskjell på han som melder seg ut fordi han vil dypdykke i sitt område før han er trygg på å dele av sin egen faglighet, og henne som har behov for å skinne så kraftig at kollegene kommer i skyggen.

Tydelige rammer og dialog

En tilleggsdimensjon som vi i blant må forholde oss til, er de tilfellene der folk faktisk ikke gjør jobben sin, eller ikke kan eller vil tilpasse seg spilleregler for hvordan man oppfører seg på arbeidsplassen. 

Også her er det grunnleggende viktig å sette tydelige rammer, og kommunisere forventninger og spilleregler på en slik måte at den ansatte får mulighet til å endre atferd og by på en bedre versjon av seg selv. 

Kanskje kommer det fram at han eller hun  trenger ekstern bistand for å bearbeide private forhold som tar oppmerksomhet bort fra jobb, og stjeler konsentrasjon. Eller det kan ligge usikkerhet til grunn for behovet for å snakke høyt og mye både til feil tid og på feil sted.

Veien videre rommer erfaringsmessig både solskinnshistorier og  nye nederlag, men aktiv bruk av de virkemidlene vi har tilgang på som ledere, vil kunne gjøre en stor forskjell.

Det viktigste er å gå inn i situasjonen, sette ord på det vi opplever, og invitere til dialog:

«Nå skal vi ikke snakke om tull, nå skal vi snakke om deg.» 

Følg Hedvig

0 kommentarer

Legg inn en kommentar

Alle artikler

kunsten å si nei

Kunsten å si nei med stil

|
Synes du det vanskelig å si nei uten å få dårlig samvittighet? Kanskje blir det lettere om du tenker at det å si nei nå er det minste ubehaget.
spilleregler

Det verste er ikke at han er slem, men at han er snill også

|
I det øyeblikket du aksepterer andre spilleregler for hva som er rett og galt enn de du selv tror på, er maktubalansen et faktum.
Mysteriet HR

Mysteriet HR

|
Moderne HR er misforstått. Og de misforstår seg selv.
HR funksjon elelr magiker?

Hva jobber du egentlig med?

|
Fortell meg hva din tittel er og jeg skal si deg hva du gjør. Eller…?
hybrid hverdag

Sosialisering i den hybride hverdag

|
Den hybride hverdag krever at ledere og HR-ansvarlige klarer å skape en felles kultur for læring og at ansatte er villige til å reflektere over sine egne verdisett.
styrkebasert ledelse

Problemet med styrkebasert ledelse

|
Parolen «kartlegg dine styrker og bygg videre på egenskaper du allerede er god på» er lettsolgt. Latskap er lett å like.
Det er en usikker tid. Men det er den tiden vi har

Det er en usikker tid. Men det er den tiden vi har

|
Jeg er egentlig en ganske ubekymret fyr. Men nå, ved inngangen til 2022, kjenner jeg at vi trenger mer enn et lyst sinn. Hva tenker du?
sinna på jobb

Hva gjør vi med sinnamenneskene i organisasjonen?

|
Å føle det vi føler, er en rett. Å eksponere følelsene ufiltrert er ingen rett.
samarbeid på tvers

Knus siloene og åpne øynene for andres perspektiver

|
Til syvende og sist handler samarbeid på tvers av fag om å verdsette det som er på utsiden av ens egen lille verden.

Litt klokere hver tirsdag?

Få en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks. 

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Tirsdag er A-HA!-dag

Tirsdag er A-HA!-dag

Hver tirsdag siden 2010 har tusenvis av abonnenter fått ukebrevet Tirsdag morgen i sin innboks. Noen blir inspirert, noen blir provosert, mange får en eller flere a-ha!-opplevelser. Meld deg på her. Det er gratis. 

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

%d bloggere liker dette: