Jeg er i ferd med å avslutte noe jeg aldri har gjort før, nemlig å oversette en bok. Det er ikke hvilken som helst bok, det er noe i nærheten av en av de hellige skrifter for oss som er opptatt av dynamikken i menneskelige systemer.

Boken heter «Sitting in the fire» og forfatter er Arnold Mindell. Mindell introduserte i denne boken begreper som «dypt demokrati» og «eldsteskap» som en opphøyet form for ledelse. Han snakker også om det mystiske, men ved nærmere ettertanke svært velkjente fenomenet «spøkelser».

Et spøkelse i denne konteksten er kort og godt noe som påvirker oss, men ikke er fysisk representert. Det kan være det sviktende markedet, den for lengst pensjonerte «syvende far i huset»-gründeren, det kan være kunden, og det kan, høyaktuelt i våre dager, være koronaspøkelset og dets gode venn konkursspøkelset.

Men spøk(elser) til side. I dag vil jeg snakke om eldsteskap.

Eldsteskap

(At jeg kaller det «eldsteskap» vil sikkert noen protestere på. Jeg har prøvd meg fram med mange varianter av «eldership» og «an elder», inkludert «eldreskap» og «eldre». Men de to ordene gir distinkte assosiasjoner til sosiale statuser som ikke nødvendigvis er synonyme med «en eldste».)

Og en av grunnene til det er at vi i dagens ettermiddagsmøte skal snakke om ulike lederstiler.

Eldsteskap er lederstil som ikke nevnes så ofte når man snakker om lederstiler og ledertrening, og det er ikke nødvendigvis det første trinn i din utvikling som leder.

Det å bli «en eldste» har ingenting med alder å gjøre, selv om det ofte er skjeggete eldre herrer som symboliserer slike «vismenn».

Eldsteskap handler om å slippe taket, snarere enn å tviholde, det handler om å stole på at det som skjer er det som er ment å skje, at det verken er godt eller ondt, og det har noe med å innse at styring og kontroll er en illusjon.

Det med styring og kontroll er viktig. Vi holder hånden på rattet, men dypt der inne et sted forstår vi at det først og fremst er for å ha noe å holde i. 

Lederskap og eldsteskap

I et av kapitlene i boken lister Mindell opp forskjellen på lederskap og eldsteskap. Selv om noen av ordene kjennes litt svulstige ut, kjenner jeg at de rører ved meg og får meg til å reflektere og gå i meg selv.

Derfor deler jeg med deg.

• En leder følger «Robert’s Rules of Order», en eldste følger ånden
• En leder støtter seg i majoriteten, en eldste står opp for alle
• En leder ser problemer som noe som må løses, en eldste ser problemer og den eller de som skaper dem som sine lærere
• En leder bestreber seg på å være ærlig, en eldste ser sannheten i alt
• En demokratisk leder er en forkjemper for demokrati; en eldste er også det, men lytter i tillegg til både diktatorer og spøkelser
• En leder prøver å bli bedre i sin egen rolle; en eldste søker å få andre til å bli en eldste
• En leder prøver å være klok; en eldste følger naturen
• En leder trenger tid til å reflektere; en eldste stopper et øyeblikk og noterer seg hva som skjer
• En leder vet, en eldste lærer
• En leder søker handling, en eldste lar ting ligge
• En leder trenger en strategi, en eldste er en student av øyeblikkene
• En leder følger en plan, en eldste følger respektfullt strømmen i en mystisk og uutforsket elv

God tirsdag.