At arbeidstakere er blitt tvunget til å jobbe hjemmefra har skapt forventninger om en eskalering av konflikter i hjemmet. I stedet forteller mange om positive erfaringer, større samhold, mer nærhet og et blomstrende familieliv.

Hvorfor er det sånn?

Kanskje er det slik at den ytre trusselen som pandemien og dens tilhørende tiltak har ført med seg, har skapt en helt ny ramme om familien?

Kanskje har den ytre trusselen ført til en økt vilje til fleksibilitet, toleranse og ansvarstagen internt i familien? 

Eksterne trusler skaper samhold

På mange arenaer ser vi at eksterne trusler skaper et sterkt indre samhold. Det kan synes som om hjemmekontorene og restriksjonene om sosial omgang har ført til at vi familien har fått større verdi. Folk har kommet nærmere hverandre og sett mer til hverandre i alle døgnets timer. Vi har sett våre nærmeste i en større og mer helhetlig sammenheng. 

Og kanskje det ikke er trusselen utenfra eller mer tid sammen som er årsaken. Selv tror jeg at familielivet har fått en positiv stimulans ved at arbeidslivets holdninger og praksis er blitt integrert i familielivet på en positiv måte. 

Dannelsesreisen kommer hjem

I mange år har jeg fremhevet hvordan arbeidslivet med sine personal- og lederutviklingsseminarer bidrar til økt dannelse. Jeg har ofte sagt, uten å ha vitenskapelig belegg, at når det gjelder økt dannelse i samfunnet i dag så er en god arbeidsplass viktigere enn familie, kirke og kulturinstitusjoner. 

Og da fokuserer jeg på den en type dannelse knyttet til det å strekke seg etter idealer, det å søke en god personlig utvikling, praktisere aktiv lytting, utøve anerkjennende kommunikasjon og bidra til et samarbeid der vi søker hverandres suksess. 

Kan det være slik at vi som arbeidstakere har tatt med oss noe av arbeidslivets praksis inn i dialogen med ektefeller og barn? Og hvis så, hvilke elementer i arbeidslivet kan være en inspirasjon? 

Medarbeidersamtaler på hjemmebane

Medarbeidersamtaler er jo en praksis der leder og medarbeider gir hverandre tilbakemeldinger, drøfter ønsker om endring og blir enige om hva hver enkelt kan bidra med for å øke sannsynligheten for suksess. Riktignok er medarbeidersamtalen en samtale der én har mer makt enn den andre. Men den underliggende normen er at hver og en ut fra sin posisjon skal søke å hjelpe den andre å tydeliggjøre hvordan en selv kan bidra til den andres suksess. 

I mange seminarer har jeg stilt spørsmålet: «Er det noen av dere som kunne tenke dere å ha en medarbeidersamtale med ektefellen hver sjette måned, og gjøre forventningsavklaring, sette mål, lage planer med forpliktende tiltak, og sammen ha en forventning om evaluering og oppfølging?» 

I en jobbsammenheng er medarbeidersamtalen en styrt dialog mellom leder og medarbeider. Det er en stor forskjell i makt som ikke nødvendigvis er ønskelig i en ektefellerelasjon. Ekteskap bør tilstrebe en jevnbyrdighet mellom ektefellene. 

Samtidig vet vi jo at dette oppleves forskjellig av partene, og at makt og dominans er noe ektefeller opplever forskjellig på ulike områder i familiens liv. I et ekteskap kan det jo tenkes at medarbeidersamtaler kan føres likeverdig ved at deltakerne bytter roller. På den måten kan man lage en balanse i forholdet preget av respekt og velvillighet uavhengig av maktforskjeller. Likeverdighet i praksis skaper trygghet.

Inviter din livspartner til medarbeidersamtale, foreslår Bjørn Z. Ekelund i tilt.work

Tweet

Verken ja eller nei

På spørsmålet jeg har stilt om noen har strukturerte medarbeidersamtaler i hjemmet, og hvorvidt de kunne tenke seg å ha en faste ekteskapelige samtaler for å utforske nye måter å hjelpe hverandre til bedre liv, er det ingen som har sagt «ja, det har vi hver sjette måned». Ei heller har noen sagt «nei, jeg vil ikke ha en samtale om hvordan vi kan være til hjelp for hverandre».

Vanligvis tenker vi som voksne i familien at familielivet er noe som vi selv kan påvirke, noe som vi selv har valgt, en arena der vi kan bruke de pengene vi har tjent på jobb til å leve et godt liv. Og arbeidet har vært et sted der man må selge sin arbeidskraft til noen andre som bestemmer hva som skal gjøres. Arbeideren leverer et stykke arbeide for å ta med seg penger hjem. 

Slik er det ikke lenger. Arbeidsplassen er stedet for personlig og profesjonell utvikling, ikke bare leveranse av tid og resultater. I så måte er det nok mange aspekter ved arbeidslivets som kan være til hjelp for ekteskap og familie.

Oppslagsfoto: Richard Jemmett fra Pixabay