En stor diskusjon som har vokst fram de siste årene i lys av erfaringer med diskriminering på arbeidsplassen, er hvordan man skal sørge for at alle jobbsøkere får de samme mulighetene uavhengig av etnisk bakgrunn. I denne diskusjonen har regjeringen blant annet testet bruk av anonymisering av CV-er for å sørge for at disse blir vurdert på bakgrunn av søkerens kvalifikasjoner, og ikke hudfarge eller opprinnelsesland.

De fleste arbeidsgivere har nok i utgangspunktet ikke til hensikt å fjerne CV-er fra søkerbunken fordi kandidatene har et annet opprinnelsesland eller etnisk bakgrunn, men det er allikevel et problem som må prates om. Mange arbeidssøkere opplever fortsatt å få avslag på jobbsøknader, også der det er stort behov for arbeidskraft.

Det er viktig at søkere med utenlandske navn får lik behandling som de med norske navn.

Ansettelsesprosessen

Uavhengig av hvilken jobb man søker på, hva slags yrke eller sted man forsøker å få seg jobb i, er ansettelsesprosessen ofte både manuell og til dels gammeldags, og menneskelige vurderinger tillegges stor vekt allerede tidlig i prosessen. Først skal stillingen utlyses, og deretter kommer en rekke søknader og CV-er som skal behandles. Alle søknadene gjennomgås av mennesker som ser på bildene, leser navn, personalia og kvalifikasjoner, og disse skal plukke ut hvilke søkere som skal få komme på intervju.

Når man så har pratet med søkerne som er plukket ut, vil man enten ansette en eller flere av søkerne, eller kalle inn til flere intervjurunder helt til man har valgt ut hvem som skal få jobben.

Gjennom hele prosessen er det menneskelige vurderinger i bildet som avhenger av personlige preferanser og/eller bedriftens policy, og selv om man anonymiserer søknaden vil man allikevel måtte avsløre sin identitet når man stiller på intervju.

Det viser seg vel ofte at det er utadvendte som prater godt for seg, og som ledelsen får god kontakt med, som får jobben selv om det kanskje er flere med bedre kvalifikasjoner i søknadsbunken.

Regjeringen tester anonyme søknader

Juristen Abdoollah Hosseini, som er 31 år gammel, søkte på hele 60 forskjellige stillinger og opplevde bare å bli kalt inn til tre jobbintervju. Han kom til Norge som enslig mindreårig fra Afghanistan da han var 16 år gammel, og er nyutdannet jurist med gode kvalifikasjoner.

Han mener mye av årsaken til at han kun fikk tre innkallinger til intervju, i stor grad skyldes navnet og bakgrunnen hans. Regjeringen anerkjenner at dette er et problem, og tester derfor ut en ny søknadsprosess der arbeidsgiver ikke ser navnet på søkeren før de kaller dem inn til intervju, i håp om at søknadene utelukkende vurderes med bakgrunn i kvalifikasjonene.

«Bare de kommer seg på jobbintervju, opplever mange at de får vist fram kvalifikasjonene sine på en annen måte. Da har de brutt den viktigste barrieren» sa daværende likestillingsminister Trine Skei Grande (V).

I første fase av dette prøveprosjektet er det kun navnet som anonymiseres, men på sikt kan det også være aktuelt å skjule både alder og kjønn for å gjøre vurderingen enda mer rettferdig. Arbeidsgivere kan fort gå glipp av svært sterke kandidater på grunn av fordommer de kanskje ikke en gang er klar over at de har.

Burde søknadsprosessen anonymiseres?

Gamle vaner er vonde å vende, heter det seg, men kanskje det er på tide å tenke nytt når det gjelder jobbsøkerprosessen for å gi alle like muligheter. I dagens teknologiske verden ligger alt til rette for å digitalisere ansettelsesprosessen, og gjøre det enklere å fjerne menneskelige preferanser i tidlig fase.

For å fjerne ubevisste fordommer, og for den saks skyld også bevisste, er det mange muligheter man kan teste ut fremfor å kun anonymisere CV-en. Det å endre navnet sitt, unngå å oppgi etnisk bakgrunn eller opprinnelsesland kan hjelpe søkeren til å bli kalt inn på jobbintervju, men hva skjer etter det? Dersom det foreligger bevisste eller ubevisste fordommer hos de som intervjuer, er det allikevel vanskelig for dem å bli ansatt i stillingen.

Det vil også være en utfordring for arbeidssøkere som skal vise til publikasjoner eller andre dokumenter der navn er tilgjengeliggjort, å fortsatt kunne forholde seg anonym. Dersom man ikke bare anonymiserer CV-en, men også hele ansettelsesprosessen vil man kunne gjøre det enklere for alle å bli vurdert på lik linje basert på kvalifikasjoner.

Man burde se på muligheter som chat, telefonsamtaler, spørreskjema og lignende for å gjøre prosessen så rettferdig som mulig, hvor ikke man endrer på CV-en, men heller blir ansatt helt og holdent basert på utdanning og arbeidserfaring.

Det kan naturligvis tenkes at man går glipp av noe når man ikke kan sitte foran søkeren og se dem i øynene mens de forteller om seg selv og sine erfaringer, og kanskje ikke chatting er løsningen på problemet. Men det er fortsatt en diskusjon vi burde ha for å forsøke å finne en mer moderne søkeprosess som lar alle søkere få like muligheter på arbeidsmarkedet.

Tenke nytt

Samtidig som det kan være en god tanke å fjerne navn fra CV og anonymisere søknaden for å åpne for muligheter, kan det på en annen side være skadelig i lengden. Å bruke dette som et virkemiddel for å gi alle mennesker lik behandling og like muligheter er en bra ting, men det som virkelig trengs er en holdningsendring blant arbeidsgivere.

Dessverre er det mange innvandrere og folk med annen etnisk bakgrunn som opplever å bli fortalt at de ikke passer til jobben på grunn av bakgrunnen sin. Det er fryktelig synd at mennesker føler at de ikke kan være seg selv når de skal søke på jobb, og det er en holdningsendring som må til.

Hvordan dette skal nås er vanskelig å vite, men det er bra at man forsøker å teste ut nye metoder for å bidra til positive holdningsendringer.