Et inntrykk som ofte går igjen når man snakker om typiske gründere er at de aldri gir opp. De har is i magen, kjemper videre når alt er mørkt og ser muligheter der andre ser problemer. Vellykkede gründere forteller relativt like historier på dette området.

Deres historier er ganske sikkert sanne, men husk at det er vinnerne som forteller historier. De som måtte gi opp, som gikk konkurs, som møtte veggen, og som tapte alle sparepengene sine, de skriver ikke bøker. I hvert fall ikke bøker som selger like bra.

I kjølvannet av de som får det til vaker det en hale av gründere som ikke lyktes. Kanskje var ikke idéen deres god nok, kanskje var det feil timing, kanskje hadde de uflaks, kanskje hadde de ikke de rette folka rundt seg, kanskje satt de ikke på tilstrekkelig startkapital, eller kanskje var de rett og slett ikke like flinke som de som fikk det til. Der er ofte en kombinasjon av flere elementer, og det er ikke lett å forske seg frem til gode svar med så mange usikre variabler.

Gode penger etter dårlige

Et uttrykk sier at en ikke bør kaste gode penger etter dårlige. I det ligger det at det gjelder å gi seg i tide. Det er slett ikke så lett. Mye penger er allerede investert og det er tungt å innse at disse kan være tapt. I stedet for å akseptere tapet og innse at eneste nytte er erfaring og læring, prøver man i stedet å redde investeringen med nye investeringer.

Den siste investeringen var kanskje så katastrofal at du ble brent for livet. Aldri mer skal du begi deg inn på et nytt gründerprosjekt og kanskje slikker du dine sår resten av livet mens du møysommelig betaler ned på gammel moro.

Aldri gi opp, eller gi opp i tide?

Hvor vil jeg hen med denne artikkelen? Jeg tror du har skjønt det. Det kan være er farlig og direkte dumt å sverge til suksessformelen «aldri gi seg» De fleste spillavhengige har spilt seg fra gård og grunn med denne strategien. De har hele tiden satset på at tapte penger skal hentes inn av neste pott.

Noen vellykkede spillere finnes (i alle fall på kort sikt) . De får mye oppmerksomhet og lokker andre inn i elendigheten. Slik kan det være for gründere også.

Men svaret er neppe å gi seg for raskt heller. Som gründer må du være forberedt på å jobbe mye for lite eller ingenting i en lang periode.

Kontrollspørsmål

Spørsmål du imidlertid bør stille deg før du kaster deg inn i det er:

1. Hvordan er du skrudd sammen? hvordan reagerer du på usikkerhet? Får du sove om natten når du ikke klarer forpliktelsene dine?
2. Er omgivelsene dine med deg på satsingen din? Vil forholdet til en partner tåle økonomisk tøffe tider, og er det verdt å ta slik risiko?
3. Har du råd til flere emisjoner? Om du bare har penger til de første rundene med finansiering blir du fort vannet ut.
4. Hva er egentlig motivasjonen for å gjennomføre prosjektet ditt? Vil resultatene gi deg det du søker?
5. Hvis ikke ideen din er gjennomført av andre er det kanskje en grunn til det. Hva kan det være, og hva skal du eventuelt gjøre annerledes?

Realitetsorientering

Dette er ikke en artikkel som skal skremme deg fra å bli gründer. Den skal realitetsorientere deg og advare deg mot det rosenrøde bildet som får alt for stor oppmerksomhet.

Likevel er det jo slik at en ofte angrer mer på det en ikke gjorde enn det en gjorde. Noen drømmer bør forbli drømmer, men det kan også tenkes at det er bra å få testet ut et prosjekt du har båret på over lengre tid.

Det er først når du får svaret på om ideene er levedyktig at du kanskje klarer å gå videre i livet.

Det verste en gründer kan oppleve er å ikke våge, og så se at noen andre lykkes med samme eller lignende ide en stund senere. 

Men pass deg for «Sunk cost fallacy», også kalt «Concorde Fallacy».

Gründer? Pass deg for «Sunk cost fallacy», også kalt «Concorde Fallacy».

Tweet