Faren min hadde eget kontor og egen sekretær, og jeg bestemte meg tidlig for å ta utdannelse, slik at jeg også kunne få kontor med sekretær. Jeg nådde målet på første forsøk. Nesten. Jeg fikk eget kontor med egen IBM kulehodemaskin.
Kontoret lå på et nyoppusset loft over en mexicansk restaurant i Holtegata. Det var både stiligere, større og mer velutrustet enn faren min sitt. Mitt hadde egen sofa og eget sofabord.
Siden den gang har det gått både oppover og nedover, utover og innover, vestover og østover. I 1995 ringte jeg faren min fra «bak slottet» og sa: «Nå må du komme og se på kontoret mitt, for finere får jeg aldri.» Det lå i Inkognitogaten 18, der selveste Solberg nå bor trygt og godt frem til september.
Etter dette høydepunktet mistet jeg interessen for kontor. Jeg trives best i åpne landskap.
Mindre surr «bortefra»
Så kom covid-19. Og nå vil jeg helst ikke på kontoret i det hele tatt. Denne lille artikkelen, for eksempel, skriver jeg på en ladestasjon i Sandefjord. Det er bedre å sitte her og lade, enn å sitte der jeg satt i forfjor og skrev på et kontor på Myrens Verksted. Jeg hører til dem som blir mer effektiv av fjernarbeid. Jeg surrer mindre når jeg jobber «hjemmefra» eller «bortefra».
Ifølge Future Forum, som driftes av samarbeidsverktøyet Slack, vil 27 % av oss som jobber på kontor, helst ikke tilbake til kontoret når covid-19-pandemien er over. Future Forum utgir The Remote Employee Experience Index, og desembertallene avslører at 13 %, i en ideell verden, ville foretrukket aldri å jobbe på jobbens kontor. 14 % vil helst bare være der en sjelden gang, og 48 % forventer dessuten at arbeidsgiverne innfører ordninger, som gjør det mulig å jobbe helt andre steder enn på kontoret når pandemien er over.
Lignende trender ser vi også i koronaundersøkelsen tilt.work gjorde i november/desember 2020.
Unge sliter mest
Lysten til å dra på jobb avtar med alderen. Jo eldre du er, desto større sannsynlighet er det for at du helst vil være fjernarbeider. Og det er kanskje ikke så merkelig. Flere undersøkelser viser nemlig at det er de yngste som sliter mest med å være produktive som fjernarbeidere. Selvfølgelig ikke fordi de mangler disiplin, men fordi de er nye på jobben. De trenger å være tett på mennesker for å lære seg kodene som gjør dem produktive. Dessuten mangler de nettverk. Ikke wifi, men kolleger og andre jobbrelasjoner.
Vi kan lære mye om andre av å snakke i telefon, lese mail og enda mer av å møtes på Teams. Men det er først når vi møtes ansikt til ansikt, når vi lukter og leser hverandres kropper at vi fullt ut kan forstå andre mennesker. Dessuten er det nærmest umulig å skaffe seg virkelig gode relasjoner av bare å møtes digitalt. Ifølge Future Forum er hjemmekontorøkonomiens viktigste drivstoff «eksisterende relasjoner» – det er vi som har levd en stund, som allerede har kunder og nettverk, som gjør det best på Teams.
PS. Kom nå på at annenhver annonse for bærbare PC-er på midten av 90-tallet, snakket om mobilt kontor. Selv var jeg med å lage en reklamefilm for Telehuset, hvor budskapet var: «Med mobilt kontor kan du dra dit pepper’n gror og likevel være på jobb.» Det var før covid. Nå kan du dessverre ikke lenger reise dit pepper’n gror – i hvert fall ikke uten å pådra deg karantene. Da blir det garantert fjernarbeid i 10 dager til.
