Ideen var ny, spennende, samfunnsnyttig og etter vår mening realiserbar. Jeg ble invitert inn i en gründergruppe som skulle jobbe med ideen,  og min første tanke var – jeg vet ikke om vi lykkes, men tenk hvordan jeg ville angret om jeg takket nei til en idé som senere ble en verdensomspennende milliardbutikk.

Jeg hadde ikke penger, så min kjære båt ble solgt for å kunne dekke mine 12,5 prosent. Båten var kjøpt for penger jeg hadde tjent på et tidligere gründerprosjekt, og slik er det vel kanskje å være gründer. Easy come, easy go. 

Kjernegruppen

Kjernegruppen bestod av mannen bak ideen som satt på majoriteten av aksjer, og vi andre som hadde ulike minoritetsposter. Første oppgave var å lære seg å lage en søknad til Innovasjon Norge (IN). Vi fikk tilbud om å kjøpe tjenester fra et konsulentbyrå med lang erfaring fra hva som skulle til for å nå frem med en søknad. Ideen måtte ikke ha kommet for langt, ikke for kort, måtte ikke være i konkurranse med eksisterende virksomhet og aller helst være skalerbar til markeder utenfor Norge. Man måtte vise til egeninnsats, men også dokumentere at prosjektet var avhengig av IN-penger for å kunne realiseres. Svært få prosjekter tilfredsstiller disse kravene så derfor ender gründere ofte opp med en rekke tilpasninger i fremdriftsplan for å gjøre seg lekre for IN.

Fulle av pågangsmot satte vi i gang med å lage fancy presentasjoner, bygget på gode råd som slett ikke var gratis (det finnes konsulenter som har spesialisert seg på bistand av søknader til Innovasjon Norge). Underveis hadde vi møter med IN for å forsikre oss om at vi fulgte deres retningslinjer for støtte.

Sponset USA-tur

Stadig nye kontaktpersoner var frustrerende, men gründerånden brant, og vi fikk omsider sendt en omfattende og godt dokumentert søknad. Prosessen tok mange måneder. Parallelt jobbet vi med forarbeidet til teknisk løsning og skaffet oss allierte i kommunen og i politiske kretser. Mye godord fra politikerhold erfarte vi senere hadde begrenset verdi. Ord som ikke koster noe, var det rikelig med, men straks det kom til handling ble det brått stille. 

Etter mye om og men fikk vi nei fra IN. Vi klaget og fikk i stedet tilbud om en sponset gründerkongress i USA som kostet 110.000 kroner, mot en egenandel på 20.000 kroner. Resten var sponset av IN.

Normalt ville et slikt tilbud vært spennende, men for gründere med knappe ressurser var en tur til USA kanskje det siste vi trengte. Vårt behov var å ferdigstille den tekniske løsningen, og vi trengte å skaffe investorer som kunne bidra til å finansiere markedsføring av prosjektet.

Vi takket høflig nei til sponsingen på 90.000 og skulle svært gjerne heller fått 100.000 til prosjektet, som var det vi søkte om. Vi var mildest talt hoderystende til det vi opplevde fra den kanten, men taklet det med høflighet.  Vi ville nødig  brenne broer med hensyn til potensielle, kommende prosjekter. 

Høna og egget

Vi ga oss ikke med denne prosessen. Vi hadde møter med ulike mediehus, stiftelser som støtter gründerprosjekter og private investorer. Alle var positive  til ideen, men alle ønsket å se konkrete resultater før de bidro med penger.

Det var det klassiske «høna og egget»-dilemmaet. 

Etter store problemer med teknisk løsning, fikk vi til slutt på plass en digital plattform, som etter en  teknologisk stresstest skulle tåle betydelig trafikk. Problemet var at trafikken ikke ble betydelig. Etter en «soft launch» blant venner og kjente (ca. 100 personer), skjønte vi at produktet vårt hadde problemer med å kommunisere enkelt nok. Brukere er utålmodige og vil forstå alt i løpet av få sekunder. Vi brukte ett av landets ledende reklamebyråer, men heller ikke de knakk kommunikasjonskoden. Produktet krevde rett og slett en del tid å forstå, og i dagens hektiske verden eier du ikke brukernes oppmerksomhet veldig lenge. 

Selv om jeg visste hva vi gikk til, ble jeg skuffet da vi måtte innse at vi ikke hadde midler eller tilstrekkelig tro på dette selv til å våge å sette hytter og hus i pant. Prosjektet er ikke skrinlagt, men inntil videre lagt på is.

Jeg lærte en viktig lekse  av dette prosjektet, og det er at finansiering trumfer idé. Andre gründere lærte andre lekser. I gründerserien her på tilt.work skal vi gjennom flere artikler belyse ulike erfaringer fra gründere som du kanskje kan ha nytte av å tilegne deg før du selger båten din.