I Norge ligger det ikke naturlig for oss å gi oss selv skryt, selv om vi fortjener det. Verken i arbeidslivet eller privat har det vært sosialt akseptert å anerkjenne egne oppnåelser. Dette har sin rot i janteloven, som i 1933 ble formulert i en roman av Aksel Sandemose; en lov som speilet nordmenns oppfatninger om hva som er akseptabelt å si og tenke om seg selv.

Selv om tidene har forandret seg, og vi er friere enn noen gang før, står janteloven fortsatt sterkt i nordmenns bevissthet. Vi har vondt for å gi oss selv det skrytet vi fortjener. Høy selvaktelse har tradisjonelt blitt sett på som problematisk og arrogant, mens det i realiteten gir oss fornyet selvtillit, motivasjon og arbeidsvilje.

Egen erfaring

For å gi et innblikk i hvordan vi ofte forholder oss til egne prestasjoner, snakker oss selv ned eller glemmer å tillate oss litt selvskryt, vil jeg dele noen egne erfaringer rundt dette temaet:

Jeg ble nylig involvert i en gledelig prosess som endte med et jobbtilbud. Prosessen besto av flere intervjurunder og et oppdrag om å lage, forberede og presentere et innlegg på 30 minutter om et relativt ukjent tema for meg. Det var meget utfordrende, men samtidig veldig gøy! Utfordrende fordi du lett føler at du ikke kan klare oppdraget på de få dagene satt til dette, og at du rett og slett ikke ønsker å feile! Gøy, fordi du lærer noe nytt og setter dine kunnskaper som doktorand bokstavelig talt i praksis.

Etter å ha presentert, kom komiteen med en fabelaktig tilbakemelding om at presentasjonen var av toppklasse, og at man skulle tro jeg har holdt på med temaet som var diskutert, i hele karrieren. Jeg må innrømme at det gledet meg stort. Samtidig gikk jeg bare videre uten å anerkjenne at jeg har gjort det bra. Heller ikke etter at jeg ble kåret som firmaets toppkandidat og fikk jobben.

Det skjedde imidlertid noe da jeg snakket med min venninne, som spurte hvordan jeg hadde tenkt å belønne meg selv. Jeg hadde nemlig ikke tenkt å gjøre det. Hun og jeg hadde en fin diskusjon om hvor vanlig nettopp det er, å ikke anerkjenne selv at man har oppnådd noe, men nærmest bagatellisere det. Vi ble enige om at jeg burde gjøre en liten gest; spise en kake, gå på spa, kjøpe nye klær, alt i anledningen at jeg har landet jobben! Så da gjorde jeg det.

Les også: Historiene du forteller om deg selv

Selvaktelse

Store norske leksikon definerer selvaktelse som «… individets totale holdning til seg selv; anerkjennelse og positiv vurdering av det bilde en har av seg selv, inkludert sine egne egenskaper, ressurser, prestasjoner, verdier, omdømme og utseende». Det handler om å ha tro på seg selv, gi seg selv en klapp på skulderen når man har gjort noe bra og erkjenne for seg selv og andre at man mestrer oppgaven like bra som, eller bedre enn andre.

Det er skrevet flere artikler om hvordan selvskryt på arbeidsplassen gjør deg til en upopulær kollega; at det er viktig å kunne skryte av seg selv, men at ydmykhet er et stikkord. Det ligger naturligvis en sannhet i dette, da det handler om en balanse mellom å få motivasjon av seg selv og av andre, og å ikke dra det så langt at man opptrer blærete foran kollegaer og venner.

Det er en akseptert sannhet i alle bransjer at konstruktive tilbakemeldinger, anerkjennelse og ros er en høy motivasjonsfaktor for ansatte. Men det trenger ikke nødvendigvis alltid å komme fra en leder eller kollega. Det kan være vel så viktig å gi seg selv slike tilbakemeldinger for å sørge for egen motivasjon og trivsel.

Journal

Alle mennesker kjenner av og til på den gode følelsen av å ha fullført en vanskelig oppgave, eller et vellykket prosjekt, eller å ha gjort det bra på et jobbintervju. Alle tillater seg selv å tenke gode tanker om eget arbeid en gang iblant, men det kan ofte bli med denne korte tanken.

For å sette selvskrytet litt mer i fokus, og la det bidra til økt egenmotivasjon, kan det være lurt å starte med å loggføre egne oppnåelser. Dette kan gjøres på mange måter, for eksempel å føre en dagbok, laste ned en app som hjelper deg å følge med på eget humør, eller å dele erfaringene med venner eller kollegaer. Ved å sette ord på følelsene, og ved å skrive dem ned et sted, vil man også ha muligheten til å hente frem disse på en dårlig dag for å minne seg selv på at man faktisk er flink.

Det trenger ikke være lange avhandlinger av dagens forløp eller detaljerte beskrivelser av følelsene. Det holder at det noteres noen stikkord om hva man gjorde og hva man fikk til. På arbeidsplassen kan man loggføre fremgangen på et prosjekt, små seire eller gode tilbakemeldinger fra ledere eller kollegaer.

«Jeg ble ferdig i dag med prosjektoppgaven som har frist til fredag, to dager før fristen. Godt jobbet!»

«Sjefen min ga meg skryt for hvor godt jeg håndterte den sure kunden i dag. Jeg håndterte saken mye bedre enn fryktet. Jeg gjorde en god jobb!»

«I dag spurte en kollega meg om hjelp fordi jeg kan mer om systemet enn han. Det føltes bra!»

På hjemmefronten er det mange som fører dagbok, men disse blir ofte brukt til å klage på hvor vanskelig livet er. Det kan være om man kranglet med ektefellen, at man ikke får barna til å gjøre leksene sine eller at man nok en gang ikke rakk å gjøre ferdig all klesvasken. Hvis man tenker seg at man snur om på dette, og heller formulerer ordene i dagboken til å handle om at «i dag kranglet jeg med ektefellen, men vi ble fort venner igjen, og vi ble enige om hvordan vi skulle løse problemet. Her var vi flinke og møttes på halvveien» eller «i dag rakk jeg ikke å gjøre hele klesvasken, men jeg fikk i det minste vasket to maskiner og brettet alle de rene klærne. Det var godt gjort».

Optimisme

En optimist er en person som ser lyst på livet, en som er forhåpningsfull og har tro på at alt vil ordne seg. Det å skryte av seg selv er en form for optimisme, der man har tro på egne evner, er forhåpningsfull om egen fremtid og ser seg selv i et positivt lys.

Nordmenn er altfor flinke, selv i dagens samfunn, til å trykke seg selv ned, og dette hjelper definitivt ikke på selvfølelsen. Til og med når en kollega sier til deg at du var veldig flink til å holde presentasjon for kundene, har vi utrolig lett for å svare «Nja, det gikk nå sånn tålig greit» eller «syns du det? Jeg syns jeg pratet for fort og brukte for få eksempler».

Dette er ikke holdningsbyggende, men heller destruktivt. Å tillate seg selv å svare «Tusen takk, jeg følte det gikk veldig bra. Jeg synes selv at jeg gjorde en god jobb» vil hjelpe med å bygge selvaktelsen og samtidig styrke følelsen av å være av verdi for arbeidet og for familien, at man er et tilskudd fremfor en byrde.

Det handler derfor ikke om at man er arrogant eller selvopptatt, men å gi seg selv tillatelse til å tenke godt om seg selv. Det er også et verktøy for bedre selvinnsikt, bevisstgjøre seg selv på hva ens egne styrker og svakheter er og på hvilke felt man kan bidra.

Menneskelig behov

Abraham Maslow anses å være grunnleggeren av menneskets psykologi, og han skapte et hierarki, som forklarer menneskets grunnleggende behov gjennom en pyramide. Nederst på pyramiden er de mest vitale behovene for menneskets overlevelse, som vann og mat, mens den øvre delen handler om en annen, viktig del av grunnleggende menneskelige behov, nemlig selvrealisering og anerkjennelse. Maslow anså behovet for skryt og prestisje som grunnleggende behov hos mennesker.

Han mente at for å oppnå dette, trenger mennesker å føle seg verdsatt, skille seg ut og realisere eget potensial. Det å ha selvtillit og god selvfølelse, er altså ansett som ett av våre primærbehov, og det er derfor svært viktig å ta ansvar for egen selvfølelse og ikke bare la denne oppgaven være opp til andre.

Derfor vil vi utfordre deg: Hva har du vært flink til i dag?